Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er halt lenge etter TPLO


Recommended Posts

Hei! Lenge siden sist! ?

*Langt*
 

Høsten 2020 merket jeg at det var et eller annet med Maui når vi trente. Han var ikke direkte halt, men i vanntredemølla så vi tydelig at han hadde vondt i venstre bak. Etter mye frem og tilbake ble det konkludert med korsbåndskade. TPLO ble gjennomført i slutten av november 2020. Etter det fulgte vi opp med fysioterapi (laser og vanntredemølle) først to ganger i uken, deretter ukentlig, med gradvis nedtrapping, i tillegg har vi gjort øvelser for å opprettholde bevegeligheten og motorikken i beinet. 
 

 Han ble etter utredning og operasjon så engstelig til veterinæren at han nærmest er umulig å undersøke uten å sederes. Han blokkerer totalt og lar seg ikke sedere om vi ikke kjører fra klinikken etter den er satt så han tror vi skal dra hjem. Dette gjør det vanskelig å undersøke han. Hjemme kan jeg strekke ut og bøye kneet uten reaksjon, jeg kan massere muskulatur i bein og rygg uten reaksjon annet enn at han setter pris på det. Problemet er at han blir ikke bra i foten og vi skjønner ikke hvorfor. Han er røntget og undersøkt, uten funn. Ingen forkalkning, ingen klikkelyd i kneet, ingen vridninger. Han ble i april operert igjen for å fjerne platen som ble satt inn under tplo for å utelukke at det er den som plager han. Jeg ser ingen bedring etter den ble fjernet. Han har en slags vridning i kneet når han går. Hvis han traver lenger eller galopperer blir han halt og går helt forferdelig med bakparten. Venstre bakbein slenger bare med. Han tåler ikke å løpe løs, han kan ikke leke med andre hunder, være med på ski eller sykkel eller noe som er mer fart enn skritt og litt trav. Han tåler ganske lange turer i bånd i rolig tempo. Han blir ikke verre av å svømme. 
 

Han er en ekstremt eksplosiv og uforsiktig hund, og han responderer på smerte og ubehag med å bli stresset og øke trykk og tempo. Han har et grunnleggende høyt stressnivå som vi har jobbet ekstremt mye med å få på et håndterlig nivå, noe som vi har fått, men hvis det er noe som helst som er ubehagelig så øker stresset og da gjør han ting som ikke er bra for beinet. Han elsker å løpe, hoppe, hive seg når han skal snu. Etter operasjonen måtte han ha mange måneder med veldig mye ro. Han er sterk mentalt så han taklet det greit, bortsett fra at vi måtte forebygge enda mer i forhold til stress og ressursforsvar, og det gikk fint. Nå synes jeg imidlertid at det begynner å gå veldig lang tid med begrensninger og jeg mister troen på at han noe  gang skal bli bra. Har han vondt eller beveger han seg sånn fordi han er stiv? Han har gått på smertestillende et par perioder det siste året uten særlig effekt. 
 

Dette ble langt, så all kred til dere som orker å lese. Spørsmålet er; har noen erfaring med at det kan ta så lang tid etter en tplo og at hunden likevel ble bedre?
 

De aller fleste hunder blir helt bra etter tplo, men det er absolutt ikke tilfellet her. Å bruke han til noen sport er lagt på hylla, men vil han kunne leve et fullverdig liv som aktiv tur- og hobbyhund? Noen som har liknende erfaringer? 
 

? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dritt at ikke fjerningen av platen hjalp... Han er kjent gjennom av kiro antar jeg, så langt det lar seg gjøre for å være sikker på at han ikke har noe låsninger. Kan det være det ikke har sammenheng med tploen overhode, men noe annet som ble skadet samtidig som korsbåndet? Bare en tanke ? hva sier veterinæren som opererte nå?  

På filmene du har lagt ut på Instagram ser det nesten ut som han legger all vekt på innsiden av poten?

Få en second opinion av en ortoped? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, Nathalie_ skrev:

Så dritt at ikke fjerningen av platen hjalp... Han er kjent gjennom av kiro antar jeg, så langt det lar seg gjøre for å være sikker på at han ikke har noe låsninger. Kan det være det ikke har sammenheng med tploen overhode, men noe annet som ble skadet samtidig som korsbåndet? Bare en tanke ? hva sier veterinæren som opererte nå?  

På filmene du har lagt ut på Instagram ser det nesten ut som han legger all vekt på innsiden av poten?

Få en second opinion av en ortoped? 

Han er kjent igjennom så godt det lar seg gjøre, men det er umulig å få en reell reaksjon fordi han spenner seg sånn uansett. Jeg synes han går så dårlig med bakparten at om han blir halt på den andre bakfoten er det veldig vanskelig å se. Han mangler muskulatur på utsiden av låret øverst, men ellers har han grei muskulatur i beinet og ikke så stor forskjell fra det andre.

 

Jeg har ikke vært andre steder med han etter operasjonen. Planen er å ha han i vanntredemølla igjen for det er det eneste stedet vi ordentlig kan observere bevegelsesmønsteret hans uten at det blir påvirket at stress/frykt hos veterinæren. Tips om ortoped? 

Edit: Korsbåndet hans var ikke mer enn 15% strekt, det var ikke en akutt skade som reiv det av. Virker som det har skjedd gradvis.  

Endret av Midas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Ingidano skrev:

Er nakke/rygg sjekket for belastningsskader eller spenninger/låsninger? 
 

Han er jevnlig kjent på, men siden han er så vanskelig å undersøke så er det vanskelig å få utredet han skikkelig i våken tilstand. Det må sikkert være spenninger og kanskje låsinger med den gangmåten han har. Prøvde å legge til video her, men det gikk ikke. 
 

Når jeg masserer ryggmuskulatur og bøyer og tøyer så får jeg ingen smertereaksjon, men nå er ikke jeg noen ekspert. Han ømmer ikke noe sted når jeg kjenner og masserer. 

Endret av Midas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Midas skrev:

Han er kjent igjennom så godt det lar seg gjøre, men det er umulig å få en reell reaksjon fordi han spenner seg sånn uansett. Jeg synes han går så dårlig med bakparten at om han blir halt på den andre bakfoten er det veldig vanskelig å se. Han mangler muskulatur på utsiden av låret øverst, men ellers har han grei muskulatur i beinet og ikke så stor forskjell fra det andre.

 

Jeg har ikke vært andre steder med han etter operasjonen. Planen er å ha han i vanntredemølla igjen for det er det eneste stedet vi ordentlig kan observere bevegelsesmønsteret hans uten at det blir påvirket at stress/frykt hos veterinæren. Tips om ortoped? 

Edit: Korsbåndet hans var ikke mer enn 15% strekt, det var ikke en akutt skade som reiv det av. Virker som det har skjedd gradvis.  

Tenkte feks sissener i Oslo, han som opererte Lita - få klinikken til å sende over journalen med bilder og evt film, kanskje han ser noe de ikke har sett. 

Er rygg røntget? Tenker om han kan ha hatt et eller annet i kroppen, og belastningen etter tploen har skapt noen form for overbelastning eller fremskyndet noe. Noe er det jo uansett... 

Evt mulig å gjennomgang av noen utenfor klinikken, regner med han stresser på parkeringen også, men om man finner noen som driver med massasje bare som enten kommer hjem eller som man kan møte et annet sted så får man hvertfall kjent over noe - selv om det ikke blir det samme... 

Men ja, se hva de sier når han har vært i mølla, få gjerne med veterinæren også for å se bevegelsene kanskje? Lita også går jo litt annerledes, men ikke noe i nærheten av sånn, for han beveger beinet merkelig ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Nathalie_ skrev:

Tenkte feks sissener i Oslo, han som opererte Lita - få klinikken til å sende over journalen med bilder og evt film, kanskje han ser noe de ikke har sett. 

Er rygg røntget? Tenker om han kan ha hatt et eller annet i kroppen, og belastningen etter tploen har skapt noen form for overbelastning eller fremskyndet noe. Noe er det jo uansett... 

Evt mulig å gjennomgang av noen utenfor klinikken, regner med han stresser på parkeringen også, men om man finner noen som driver med massasje bare som enten kommer hjem eller som man kan møte et annet sted så får man hvertfall kjent over noe - selv om det ikke blir det samme... 

Men ja, se hva de sier når han har vært i mølla, få gjerne med veterinæren også for å se bevegelsene kanskje? Lita også går jo litt annerledes, men ikke noe i nærheten av sånn, for han beveger beinet merkelig ?

Takk for innspill ? Jeg begynner og ha sett endel hunder som har vært gjennom denne skaden og operasjonen nå, og det er ingen av de som beveger seg som Maui gjør. Han har gått sånn hele veien. Han var ikke i nærheten av dette før operasjonen. Da var han ikke halt utenom når vi så han i mølla. 
Han er fryktelig mistenksom, så det er vanskelig. Jeg får jo holdt han i ro, men for å få en reaksjon som vi kan bruke til noe er det vanskelig.

Ryggen er røntget på et tidligere tidspunkt, men ikke etter tplo. 

Må bare prøve å nøste videre i det. Jeg synes ikke det er holdbart som det er nå. Han er så hard med seg selv og, og jeg kan ikke passe på han 24/7 at han ikke gjør brå bevegelser, det er ikke gjennomførbart. Lita er vel ganske mye fart og brå bevegelser hun og? 

Endret av Midas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, Midas skrev:

Takk for innspill ? Jeg begynner og ha sett endel hunder som har vært gjennom denne skaden og operasjonen nå, og det er ingen av de som beveger seg som Maui gjør. Han har gått sånn hele veien. Han var ikke i nærheten av dette før operasjonen. Da var han ikke halt utenom når vi så han i mølla. 
Han er fryktelig mistenksom, så det er vanskelig. Jeg får jo holdt han i ro, men for å få en reaksjon som vi kan bruke til noe er det vanskelig.

Ryggen er røntget på et tidligere tidspunkt, men ikke etter tplo. 

Må bare prøve å nøste videre i det. Jeg synes ikke det er holdbart som det er nå. Han er så hard med seg selv og, og jeg kan ikke passe på han 24/7 at han ikke gjør brå bevegelser, det er ikke gjennomførbart. Lita er vel ganske mye fart og brå bevegelser hun og? 

Ja, Lita eier ikke selvkontroll og er bare idiot i alt av bevegelser, men hun er ikke hemmet av foten overhode - verre med resten av kroppen ? vi har ikke tatt hensyn til den siden 7-8 mnd etter operasjon overhode. 

Men se om du kan få de til å sende over og be om en second opinion hos Sissener eller noe, noen som kan se på film og røntgenbildene med nye øyne. Og få med veterinæren når du går i mølla, for det ser jo ut som han vrir foten så vekta fordeles helt feil... Hadde det ikke vært for at han har tatt røntgen av kneet så skulle man gjettet på at det var skrudd i feil vinkel liksom... Har jo også sett mange som har vært gjennom, og vet mange har slitt lenge etterpå med ting, men da har de ofte hatt andre skavanker i tillegg eller hatt uflaks i perioden etterpå i opptreningen med uhell osv. Noe ligger jo til grunn for dette, uansett om det er låsninger, kneet eller noe annet. Han er jo ikke gamle karen enda, så de må hvertfall forsøke å hjelpe deg å finne ut av det. Har du vist de filmer for å sammenligne før og etter operasjonen i gangen, så de ser forskjellen ordentlig? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Nathalie_ skrev:

Ja, Lita eier ikke selvkontroll og er bare idiot i alt av bevegelser, men hun er ikke hemmet av foten overhode - verre med resten av kroppen ? vi har ikke tatt hensyn til den siden 7-8 mnd etter operasjon overhode. 

Men se om du kan få de til å sende over og be om en second opinion hos Sissener eller noe, noen som kan se på film og røntgenbildene med nye øyne. Og få med veterinæren når du går i mølla, for det ser jo ut som han vrir foten så vekta fordeles helt feil... Hadde det ikke vært for at han har tatt røntgen av kneet så skulle man gjettet på at det var skrudd i feil vinkel liksom... Har jo også sett mange som har vært gjennom, og vet mange har slitt lenge etterpå med ting, men da har de ofte hatt andre skavanker i tillegg eller hatt uflaks i perioden etterpå i opptreningen med uhell osv. Noe ligger jo til grunn for dette, uansett om det er låsninger, kneet eller noe annet. Han er jo ikke gamle karen enda, så de må hvertfall forsøke å hjelpe deg å finne ut av det. Har du vist de filmer for å sammenligne før og etter operasjonen i gangen, så de ser forskjellen ordentlig? 

Det er helt fortvilt, han var bare 2,5 år når han skadet seg, nå er han 4. Jeg har vist flere videoer og beskrevet min opplevelse av hvordan han beveger seg. Vi hadde håpet at fjerning av platen skulle hjelpe. Det er forventet at det kan gå 2-3 mnd før man ser det ferdige resultatet av fjerningen, men jeg ser absolutt ingen endring i positiv forstand. Jeg er enig i at det kan være noe annet som har skjedd her som gjør at han belaster helt feil. Han tråkker ned på innsiden av poten, går i en rar vinkel med beinet og av og til så vrir kneet seg som at det er lealøst på en måte. Dette må jo også gjøre vondt andre steder etterhvert. Jeg skal kontakte de igjen og be de om å kontakte den veterinæren du nevnte. Det er ingen andre i området her som har mer kompetanse på dette enn der jeg har vært så vidt jeg vet. 
 

Håper virkelig det er noe mer som kan gjøres for han, for det er ikke holdbart at han skal ha det sånn. Han er veldig positiv, men det tærer jo på å aldri få løpe ordentlig og at jeg kommanderer han til å være rolig hver gang han har lyst til å frese fra seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Midas skrev:

Det er helt fortvilt, han var bare 2,5 år når han skadet seg, nå er han 4. Jeg har vist flere videoer og beskrevet min opplevelse av hvordan han beveger seg. Vi hadde håpet at fjerning av platen skulle hjelpe. Det er forventet at det kan gå 2-3 mnd før man ser det ferdige resultatet av fjerningen, men jeg ser absolutt ingen endring i positiv forstand. Jeg er enig i at det kan være noe annet som har skjedd her som gjør at han belaster helt feil. Han tråkker ned på innsiden av poten, går i en rar vinkel med beinet og av og til så vrir kneet seg som at det er lealøst på en måte. Dette må jo også gjøre vondt andre steder etterhvert. Jeg skal kontakte de igjen og be de om å kontakte den veterinæren du nevnte. Det er ingen andre i området her som har mer kompetanse på dette enn der jeg har vært så vidt jeg vet. 
 

Håper virkelig det er noe mer som kan gjøres for han, for det er ikke holdbart at han skal ha det sånn. Han er veldig positiv, men det tærer jo på å aldri få løpe ordentlig og at jeg kommanderer han til å være rolig hver gang han har lyst til å frese fra seg. 

Nei enig, noe endring burde du sett og måten han går på er unormal... Lita ble jo henvist ned til Sissener for operasjon siden jeg uansett skulle sørover noen uker, og hadde bare rehab der oppe, og det er vel ikke så mange andre med mer kompetanse der enn der du allerede har vært - verken på rehab eller veterinær...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt samme opplevelse faktisk. Min ble operert for korsbåndskade (tplo) i 2020, men har aldri blitt bra. Jeg trodde selv lenge at det var foten som skapte problemene. Han halter av og på (både foran og bak forsåvidt, men senest denne uka har han haltet markant på bakben) alt etter aktivitet etc. Jeg bestilte CT av ryggen hans og det viste instabilitet i korsryggen. Han har også issues mellom/bak skulderbladene.

Og beskrivelsene er ganske like også, min er skikkelig eksplosiv og ligger høyt i stress. Kaster seg utfor kanter, hopper over gjerder, opp og ned fra bord og er generelt helt ellevilt gal. Hatt mer knall og fall i sitt liv enn jeg kan telle dessverre.  

Min teori er at han fikk denne korsbåndskaden av et eller annet (enten over tid eller akutt skade, hvem vet med galingen) og at operasjon gjorde ryggen verre siden han avlastet i flere måneder. Men at ryggen var et problem allerede før tplo, det er jeg ikke i tvil om.

Min får fysio hver 2-3 uke + kiro litt sånn når det er behov for det. Og han står også på onsior og blir sikkert å prøve en annen smertestillende etterhvert, fordi onsior i mine øyne ikke har helt topp effekt.
Med dette lever han et godt liv som turhund enn så lenge. Vi både telter og går relativt lange turer fremdeles. Ikke så langt som vi pleide og vi holder oss unna altfor mye myr og heftig terreng. Jeg prøver også å begrense hopping opp og ned fra sofa/seng, men det er ikke lett altså. Men forøvrig får han være hund. Han hadde blitt ulykkelig hvis livet hans besto av små rusleturer i nabolaget. Han må ha mer enn det for å være tilfreds. Så da får jeg heller skjære av noen år av livet hans og gjøre et greit innhugg i kontoen månedlig i behandling mot at han er lykkelig.

Min er eldre da, han blir 8 år om en mnd. Hjerteskjærende når det er en så ung hund ❤️ 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Sanne skrev:

Jeg har litt samme opplevelse faktisk. Min ble operert for korsbåndskade (tplo) i 2020, men har aldri blitt bra. Jeg trodde selv lenge at det var foten som skapte problemene. Han halter av og på (både foran og bak forsåvidt, men senest denne uka har han haltet markant på bakben) alt etter aktivitet etc. Jeg bestilte CT av ryggen hans og det viste instabilitet i korsryggen. Han har også issues mellom/bak skulderbladene.

Og beskrivelsene er ganske like også, min er skikkelig eksplosiv og ligger høyt i stress. Kaster seg utfor kanter, hopper over gjerder, opp og ned fra bord og er generelt helt ellevilt gal. Hatt mer knall og fall i sitt liv enn jeg kan telle dessverre.  

Min teori er at han fikk denne korsbåndskaden av et eller annet (enten over tid eller akutt skade, hvem vet med galingen) og at operasjon gjorde ryggen verre siden han avlastet i flere måneder. Men at ryggen var et problem allerede før tplo, det er jeg ikke i tvil om.

Min får fysio hver 2-3 uke + kiro litt sånn når det er behov for det. Og han står også på onsior og blir sikkert å prøve en annen smertestillende etterhvert, fordi onsior i mine øyne ikke har helt topp effekt.
Med dette lever han et godt liv som turhund enn så lenge. Vi både telter og går relativt lange turer fremdeles. Ikke så langt som vi pleide og vi holder oss unna altfor mye myr og heftig terreng. Jeg prøver også å begrense hopping opp og ned fra sofa/seng, men det er ikke lett altså. Men forøvrig får han være hund. Han hadde blitt ulykkelig hvis livet hans besto av små rusleturer i nabolaget. Han må ha mer enn det for å være tilfreds. Så da får jeg heller skjære av noen år av livet hans og gjøre et greit innhugg i kontoen månedlig i behandling mot at han er lykkelig.

Min er eldre da, han blir 8 år om en mnd. Hjerteskjærende når det er en så ung hund ❤️ 

Oi, ja, det høres veldig likt ut. Hvordan går det hvis han traver eller galopperer? Har du han alltid i bånd for å forebygge? Selv om det er trist å høre at din hund også strever etter operasjonen er det nesten litt godt å høre at vi ikke er de «eneste» som har dette resultatet. Maui har i perioder fått onsior og, men det har ingen effekt. 
 

De gangene jeg har latt han få leke eller løpe for den mentale helsens skyld så stopper han etter bare noen minutter, og det er en hund som aldri i verden ville ha gjort det om han kunne fortsatt. 
Hvis vi ikke finner noe som kan gi han bedre livskvalitet snart så blir jeg helt knust. Det hadde vært «greit» om han var 10-12 år liksom, men han er 4 år og må gå rolig i bånd hele tiden. Vi kan gå 5-6 km rolig i lett terreng uten at det skaper trøbbel, men i går gikk vi 4 km i middels og periodevis bratt terreng, og i dag er han stiv og har vondere igjen. Det er ikke godt nok for en hund som helst vil løpe dagen lang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Midas skrev:

Oi, ja, det høres veldig likt ut. Hvordan går det hvis han traver eller galopperer? Har du han alltid i bånd for å forebygge? Selv om det er trist å høre at din hund også strever etter operasjonen er det nesten litt godt å høre at vi ikke er de «eneste» som har dette resultatet. Maui har i perioder fått onsior og, men det har ingen effekt. 
 

De gangene jeg har latt han få leke eller løpe for den mentale helsens skyld så stopper han etter bare noen minutter, og det er en hund som aldri i verden ville ha gjort det om han kunne fortsatt. 
Hvis vi ikke finner noe som kan gi han bedre livskvalitet snart så blir jeg helt knust. Det hadde vært «greit» om han var 10-12 år liksom, men han er 4 år og må gå rolig i bånd hele tiden. Vi kan gå 5-6 km rolig i lett terreng uten at det skaper trøbbel, men i går gikk vi 4 km i middels og periodevis bratt terreng, og i dag er han stiv og har vondere igjen. Det er ikke godt nok for en hund som helst vil løpe dagen lang. 

Det går greit å trave, men galoppere gjør han omtrent ikke lengre og får vondt hvis han gjør det. Han er dermed stort sett i bånd, det blir litt vel mye aktivitet om han skulle velge turen selv, da er han altfor høyt og lavt hele tiden... Og jeg skjønner hva du mener, det er vondt å føle seg alene oppi det ❤️ Har du prøvd noe av de andre smertestillende? Jeg ville helt klart forsøkt flere typer bare for å være sikker. Det fjerner jo ikke problemet, men gir litt bedre kvalitet i hvert fall.

Ja jeg ser noe av det samme med Banzai. Han stopper ikke nødvendigvis der og da, men kan bli kjempedårlig etterpå og helt til han har vært til fysio igjen, da ligger han for det meste og apekatten forsvinner.
Ja 4 år er virkelig lite altså, skal ha igjen så mange år med fart og moro...
Mye det samme her egentlig, jeg prøver å holde aktiviteten relativt lik hver dag, så han ikke får en spike i for mye aktivitet, det er nok det som slår han ut mest. 5-6 km rolig i lett terreng er ikke noe problem, men straks det er tyngre terreng blir han stiv, halt og uttafor. 

Jeg skjønner sorgen og frustrasjonen da. Hadde dette skjedd når Banzai var så ung så hadde han (og jeg) gått på veggen. Han oppfører seg langt ifra som en 8 år gammel hund med ryggproblemer nå, men han var helt sinnsvakt crazy når han var 2-4 år. Nå har han landet litt i det minste, og han setter pris på feks rolige teltturer. Det å få være ute, ligge i lyngen med et bein eller bare se på livet, det er greit for han nå. 

Jeg håper dere finner noe som fungerer, det er ikke artig når apekattene ikke kan være apekatter lengre :( ❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Sanne skrev:

Det går greit å trave, men galoppere gjør han omtrent ikke lengre og får vondt hvis han gjør det. Han er dermed stort sett i bånd, det blir litt vel mye aktivitet om han skulle velge turen selv, da er han altfor høyt og lavt hele tiden... Og jeg skjønner hva du mener, det er vondt å føle seg alene oppi det ❤️ Har du prøvd noe av de andre smertestillende? Jeg ville helt klart forsøkt flere typer bare for å være sikker. Det fjerner jo ikke problemet, men gir litt bedre kvalitet i hvert fall.

Ja jeg ser noe av det samme med Banzai. Han stopper ikke nødvendigvis der og da, men kan bli kjempedårlig etterpå og helt til han har vært til fysio igjen, da ligger han for det meste og apekatten forsvinner.
Ja 4 år er virkelig lite altså, skal ha igjen så mange år med fart og moro...
Mye det samme her egentlig, jeg prøver å holde aktiviteten relativt lik hver dag, så han ikke får en spike i for mye aktivitet, det er nok det som slår han ut mest. 5-6 km rolig i lett terreng er ikke noe problem, men straks det er tyngre terreng blir han stiv, halt og uttafor. 

Jeg skjønner sorgen og frustrasjonen da. Hadde dette skjedd når Banzai var så ung så hadde han (og jeg) gått på veggen. Han oppfører seg langt ifra som en 8 år gammel hund med ryggproblemer nå, men han var helt sinnsvakt crazy når han var 2-4 år. Nå har han landet litt i det minste, og han setter pris på feks rolige teltturer. Det å få være ute, ligge i lyngen med et bein eller bare se på livet, det er greit for han nå. 

Jeg håper dere finner noe som fungerer, det er ikke artig når apekattene ikke kan være apekatter lengre :( ❤️ 

❤️ Nei det er ikke det ? 
Godt å høre at dere har funnet en rutine og vei som fungerer. Maui er så positiv hele tiden, får så vondt av han ? 

Jeg oppdaterer når jeg vet mer ❤️ 
Takk for gode innspill ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Midas skrev:

❤️ Nei det er ikke det ? 
Godt å høre at dere har funnet en rutine og vei som fungerer. Maui er så positiv hele tiden, får så vondt av han ? 

Jeg oppdaterer når jeg vet mer ❤️ 
Takk for gode innspill ? 

Ugh ja, det er verre når de er så positive og glade, selv når de er så plaget ❤️ 

Krysser for dere ❤️ 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos å prøve andre smertestillende, har dere vurdert å prøve cartrophen eller librela eller noe sånt? Se om man får noen endring i kroppen? 

Stemmer fortsatt for en second opinion, noen må jo kunne noe mer ? noe har jo skjedd underveis hvertfall, gjør meg spent på hvordan kneet til Lita blir når ryggen sliter ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/7/2022 at 8:56 PM, Nathalie_ skrev:

Apropos å prøve andre smertestillende, har dere vurdert å prøve cartrophen eller librela eller noe sånt? Se om man får noen endring i kroppen? 

Stemmer fortsatt for en second opinion, noen må jo kunne noe mer ? noe har jo skjedd underveis hvertfall, gjør meg spent på hvordan kneet til Lita blir når ryggen sliter ?

Nei, han fikk kosttilskudd forebyggende  mot forkalkning en periode, men han er så kresen og ville ikke spise det. Han har ingen forkalkninger i rygg eller kne, så jeg har ikke gitt cartrophen. Det er vel i hovedsak for å forebygge og lindre forkalkninger? Kan jo alltids prøve det, jeg er villig til å prøve det meste nå, utenom omfattende kirurgi som medfører måneder med ro. Det går en grense for hva jeg vil utsette han for. Det er mulig forverringen er mer tydelig fordi vi har fått valp i huset og han er mye mer aktiv jevnt over enn tidligere. Vi får ta en ny runde og håpe at det kan komme opp noe som kan gjøres noe med, hvis ikke ser jeg for meg smertelindring permanent så lenge det går. At han ikke har blitt sur og grinete av alt dette sier mye om hvordan det hodet er skrudd sammen ❤️ Han er tapper ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Midas skrev:

Nei, han fikk kosttilskudd forebyggende  mot forkalkning en periode, men han er så kresen og ville ikke spise det. Han har ingen forkalkninger i rygg eller kne, så jeg har ikke gitt cartrophen. Det er vel i hovedsak for å forebygge og lindre forkalkninger? Kan jo alltids prøve det, jeg er villig til å prøve det meste nå, utenom omfattende kirurgi som medfører måneder med ro. Det går en grense for hva jeg vil utsette han for. Det er mulig forverringen er mer tydelig fordi vi har fått valp i huset og han er mye mer aktiv jevnt over enn tidligere. Vi får ta en ny runde og håpe at det kan komme opp noe som kan gjøres noe med, hvis ikke ser jeg for meg smertelindring permanent så lenge det går. At han ikke har blitt sur og grinete av alt dette sier mye om hvordan det hodet er skrudd sammen ❤️ Han er tapper ? 

Ja, var vel mer om det var noe man ikke hadde sett på røntgen evt som kunne bedres... Evt prøve andre smertestillende/librela, men kan jo håpe at ortoped kan si mer om hva det er, eller ihvertfall hva som har gått feil underveis så man kan vite. Bare det å få et svar...

Noe må de jo kunne gjøre for å finne ut ❤️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse.  Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?  
    • Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".
    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...