Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp(10 mnd) hardhendt med små valper.


Alina.
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Da jeg gikk tur med min 10 mnd jrt traff vi på en 7 uker gammel valp. Min hund startet å dominere den bitte lille valpen nesten med en gang. Jeg løftet hunden min, og vi fortsatt møtet med at jeg holdte min hund fast og den andre valpen kunne rusle litt rundt min. 

Jeg ble veldig overrasket av min hund sin reaksjon,  fordi jeg ikke kan huske at noen av de hundene vi traff, prøvde å gjøre det på ham da han var så liten.

Har noen av dere erfaring med? Og noe tipps hva jeg kan gjøre med det? 

Endret av Alina.
språklige feil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Alina. changed the title to Valp(10 mnd) hardhendt med små valper.
6 hours ago, Alina. said:

Hei! 

Da jeg gikk tur med min 10 mnd jrt traff vi på en 7 uker gammel valp. Min hund startet å dominere den bitte lille valpen nesten med en gang. Jeg løftet hunden min, og vi fortsatt møtet med at jeg holdte min hund fast og den andre valpen kunne rusle litt rundt min. 

Jeg ble veldig overrasket av min hund sin reaksjon,  fordi jeg ikke kan huske at noen av de hundene vi traff, prøvde å gjøre det på ham da han var så liten.

Har noen av dere erfaring med? Og noe tipps hva jeg kan gjøre med det? 

Hvis du mener at hunden din jokket på valpen, så er ikke det dominans. I de aller fleste tilfeller er jokking en måte å få utløp for stress. Når vi snakker om stress og hund, så tenker man ikke på det samme som når vi snakker om stress hos mennesker. Stress kan være at den blir veldig glad og gira, og derfor ser man at hunder gjerne jokker i møtesituasjoner. De blir jo så glade når de møter andre hunder, nye folk, besøk eller til og med når eier kommer hjem!

Dominans er veldig misforstått. En dominant hund er trygg på seg selv, og har vanligvis godt hundespråk og gjør det de kan for å holde freden. De trenger ikke å bevise at de er mentalt sterke, for det ser og føler hundene rundt. En "svak" eller usikker hund vil derimot yppe seg på andre, ofte være dårlig på språk, og/eller ha høyt stress (som fører til jokking).  

Som sagt er jokking vanligvis en måte å få utløp for stresset hunden har i kroppen, men siden din er 10 mnd så er den også hormonell, og det kan godt være at det rett og slett er hormonene som er litt ute av kontroll, akkurat som hos mennesker i tenårene. Det er individuelt hvordan hunder reagerer i tenårene, og noen hunder blir hormonbomber, mens andre viser nesten ikke tegn til endring.

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutes ago, Pingeling said:

Hvis du mener at hunden din jokket på valpen, så er ikke det dominans. I de aller fleste tilfeller er jokking en måte å få utløp for stress. Når vi snakker om stress og hund, så tenker man ikke på det samme som når vi snakker om stress hos mennesker. Stress kan være at den blir veldig glad og gira, og derfor ser man at hunder gjerne jokker i møtesituasjoner. De blir jo så glade når de møter andre hunder, nye folk, besøk eller til og med når eier kommer hjem!

Dominans er veldig misforstått. En dominant hund er trygg på seg selv, og har vanligvis godt hundespråk og gjør det de kan for å holde freden. De trenger ikke å bevise at de er mentalt sterke, for det ser og føler hundene rundt. En "svak" eller usikker hund vil derimot yppe seg på andre, ofte være dårlig på språk, og/eller ha høyt stress (som fører til jokking).  

Som sagt er jokking vanligvis en måte å få utløp for stresset hunden har i kroppen, men siden din er 10 mnd så er den også hormonell, og det kan godt være at det rett og slett er hormonene som er litt ute av kontroll, akkurat som hos mennesker i tenårene. Det er individuelt hvordan hunder reagerer i tenårene, og noen hunder blir hormonbomber, mens andre viser nesten ikke tegn til endring.

 

Takk for svaret! Det gir mening at valpen er stresset i møtesituasjoner, og dominansbegrepet er feil brukt av meg. Det er vanskelig å få kontakt med han da han er rundt andre hunder, bare lek i hodet på han.

Har du noen tipps eller råd hvordan kan hjelpes valpen å ro ned i slike møtesituasjoner? Vil noe av stresse avta med alderen? 

Har lest om sladretrening i dag, og prøvd litt- og tror at det kan være tingen, men vil ta tid. :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Alina. skrev:

Takk for svaret! Det gir mening at valpen er stresset i møtesituasjoner, og dominansbegrepet er feil brukt av meg. Det er vanskelig å få kontakt med han da han er rundt andre hunder, bare lek i hodet på han.

Har du noen tipps eller råd hvordan kan hjelpes valpen å ro ned i slike møtesituasjoner? Vil noe av stresse avta med alderen? 

Har lest om sladretrening i dag, og prøvd litt- og tror at det kan være tingen, men vil ta tid. :D 

Jeg har en hann på 10 mnd. selv, og det er ingen tvil at det er mye som skjer i knotten på han om dagen. I nok med at han får en ny interesse for alle luktene i nærområdet, men han har også oppdaget at andre hunder er enda mer spennende. Spennende fordi de ikke bare kan lekes med, men også fordi han vil finne ut hvem de er, om det er tispe og om hun evt. har løpetid. Så han er utrolig mye mer interessert i andre hunder om dagen. I tillegg forteller kroppen hans han at han begynner å bli voksen, enda han mentalt er langt der i fra. Det fører hvert fall til et generelt forhøyet stress hos min hannhund, selv om han egentlig ikke er så stressa av seg til vanlig. 

Unge hannhunder har som oftest best av å gå sammen med voksne, trygge hunder. De er ofte for voldsomme mot unge valper og har større sjanse for å havne i konflikter med andre unge hanner. Jeg ville generelt vært nøye på hvem han fikk treffe. Det er jeg hvert fall med min. De er sårbare for dårlige opplevelser når de er så unge og vet ikke alltid sitt eget beste. Det kommer med alderen. Nå bør fokuset være på gode erfaringer med andre hunder og å jobbe seg gjennom den hormonelle perioden. Det går over :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Alina. said:

Takk for svaret! Det gir mening at valpen er stresset i møtesituasjoner, og dominansbegrepet er feil brukt av meg. Det er vanskelig å få kontakt med han da han er rundt andre hunder, bare lek i hodet på han.

Har du noen tipps eller råd hvordan kan hjelpes valpen å ro ned i slike møtesituasjoner? Vil noe av stresse avta med alderen? 

Har lest om sladretrening i dag, og prøvd litt- og tror at det kan være tingen, men vil ta tid. :D 

Du fikk et veldig fint svar fra Sprettballen!

Det med dominans hos hunder er et så misforstått konsept, og du vil møte på veldig mange som bare gjentar feil- og utdatert kunnskap som har gått i arv i generasjoner, eller fra TV-personligheter som Milan. Det er ikke rart at folk tar feil, men jeg synes det er viktig å informere. ? Å forstå hvor adferden kommer fra er stor hjelp dersom man vil arbeide med et problem.

Sladretrening og kontakt er kjempebra! Også er det lurt å ha med seg Sprettballen sine ord i tankene dersom du ikke når igjennom: han er i en krevende fase akkurat nå. Ikke mist motet! Du vil få igjen for alt arbeidet når han blir roligere i hodet.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 hours ago, Sprettballen said:

Jeg har en hann på 10 mnd. selv, og det er ingen tvil at det er mye som skjer i knotten på han om dagen. I nok med at han får en ny interesse for alle luktene i nærområdet, men han har også oppdaget at andre hunder er enda mer spennende. Spennende fordi de ikke bare kan lekes med, men også fordi han vil finne ut hvem de er, om det er tispe og om hun evt. har løpetid. Så han er utrolig mye mer interessert i andre hunder om dagen. I tillegg forteller kroppen hans han at han begynner å bli voksen, enda han mentalt er langt der i fra. Det fører hvert fall til et generelt forhøyet stress hos min hannhund, selv om han egentlig ikke er så stressa av seg til vanlig. 

Unge hannhunder har som oftest best av å gå sammen med voksne, trygge hunder. De er ofte for voldsomme mot unge valper og har større sjanse for å havne i konflikter med andre unge hanner. Jeg ville generelt vært nøye på hvem han fikk treffe. Det er jeg hvert fall med min. De er sårbare for dårlige opplevelser når de er så unge og vet ikke alltid sitt eget beste. Det kommer med alderen. Nå bør fokuset være på gode erfaringer med andre hunder og å jobbe seg gjennom den hormonelle perioden. Det går over :) 

Tusen takk for svaret og gode tipps. Godt å høre at jeg har sannsynligvis en vanlig tenåring hjemme da. :D Kommer nok til å vente med min raptus til å hilse på de aller minste valpene. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Pingeling said:

Du fikk et veldig fint svar fra Sprettballen!

Det med dominans hos hunder er et så misforstått konsept, og du vil møte på veldig mange som bare gjentar feil- og utdatert kunnskap som har gått i arv i generasjoner, eller fra TV-personligheter som Milan. Det er ikke rart at folk tar feil, men jeg synes det er viktig å informere. ? Å forstå hvor adferden kommer fra er stor hjelp dersom man vil arbeide med et problem.

Sladretrening og kontakt er kjempebra! Også er det lurt å ha med seg Sprettballen sine ord i tankene dersom du ikke når igjennom: han er i en krevende fase akkurat nå. Ikke mist motet! Du vil få igjen for alt arbeidet når han blir roligere i hodet.

 

Takker og bukker! Jeg er ny i gamet, og merker at det ikke er alltid lett å finne fram svarene i bøkene eller på yt, og ikke alltid lett omsette teori i praksis heller. :D 

Det er som du sier bare en fase, og går over. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Alina. said:

Takker og bukker! Jeg er ny i gamet, og merker at det ikke er alltid lett å finne fram svarene i bøkene eller på yt, og ikke alltid lett omsette teori i praksis heller. :D 

Det er som du sier bare en fase, og går over. 

Du ligger milevis foran flertallet i og med at du legger inn såpass innsats og søker kunnskap. Og ikke minst at du er villig til å bruke tid på trening. Det er sånn du gir hunden din det beste utgangspunktet han kan få.

Om du gjør noen feil på din vei, så er de aller fleste feil mulige å reparere. Ja, noen reprasjoner krever mye mer arbeid enn om man hadde gjort det riktig i starten, men dersom det er verdt å fikse i dine øyne, så er det aldri for sent. Det minner jeg meg selv på de gangene jeg får litt "oh shit" følelse når en uheldig hendelse skjer, eller en ny og uønsket adferd viser seg hos valper.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3/27/2022 at 5:05 PM, Pingeling skrev:

Dominans er veldig misforstått. En dominant hund er trygg på seg selv, og har vanligvis godt hundespråk og gjør det de kan for å holde freden. De trenger ikke å bevise at de er mentalt sterke, for det ser og føler hundene rundt. En "svak" eller usikker hund vil derimot yppe seg på andre, ofte være dårlig på språk, og/eller ha høyt stress (som fører til jokking).  

Signeres!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Pingeling said:

Du ligger milevis foran flertallet i og med at du legger inn såpass innsats og søker kunnskap. Og ikke minst at du er villig til å bruke tid på trening. Det er sånn du gir hunden din det beste utgangspunktet han kan få.

Om du gjør noen feil på din vei, så er de aller fleste feil mulige å reparere. Ja, noen reprasjoner krever mye mer arbeid enn om man hadde gjort det riktig i starten, men dersom det er verdt å fikse i dine øyne, så er det aldri for sent. Det minner jeg meg selv på de gangene jeg får litt "oh shit" følelse når en uheldig hendelse skjer, eller en ny og uønsket adferd viser seg hos valper.

Ah, det er en trøst at det går å reparere dårlige opplevelser. Jeg er nok litt bekymret av meg for å gjøre feil i valpeoppdragelsen som kan sette spor i han. Både kjæresten og meg bruker tid på trening, og er generelt opptatt av hunden får gode opplevelser i verden rundt, med folk og hunder, og generelt mye miljøtrening. Føler at fram til siste uke klarte vi å skjerme ham fra de negative opplevelsene. Men så skjedde det, han ble angrepet av en hund, en staffe som ikke tenkte å gi slepp på ham så lett. Heldigvis eieren til staffe visste hvordan han skulle håndtere sin hund, og ingen store fysiske skader ble gjort på valpen min. Jeg ringte til en nabo, som har en "bestekompishund" til min hund rett etter hendelsen, og han var som vanlig i møte med kompisen sin, to dager etter hendelser tok vi han i hundeparken for å se hvordan vil han reagere på fremmede hunder, og det også så vanlig for ham, men så var han litt hardhendt med den lille valpen i mine øyner (det var enda senere). Etter å ha sett min hund i flere treff, og snakket med dyrlegen, tenkte ok, ser ut som det er ingen stor psykisk traume heller. Men i går... 

For å komme til skogen der jeg bor, må vi gå forbi hvor den staffen bor, og da vi gikk forbi huset gikk det kjempe fint, hunden gikk som vanlig (angrepet skjedde ikke der, og han har aldri truffet denne hunden der), men på veien tilbake sto eieren ute og snakket med noen. Noe jeg så fra lang avstand, men hunden kunne ikke se det pga terrenget, men så plutselig stopper han opp, begynner å pippe og hopper i hendene mine, nekter å gå videre. Dette var ca 30-50 m til huset der han staffen bor. Jeg så ikke staffen, bare eieren som snakket men noen, men det ble veldig tydelig for meg at min hund ble redd og vil stikke avgårdet.  

Siden jeg ikke hadde nok av godbiter til å holde ham avleddet, heller ikke sikkert om det hadde fungert, vi snudde og gikk en annen vei, mye lengre vei tilbake hjem. Hadde ikke lyst å bære ham hvor han visste så mye frykt, pluss at kanskje staffen var der ute også. Leste at å løfte hunden, kan forsterke frykten, men vet ikke om det var riktig å bare snu og gå fra faren, kanskje det forsterker frykten også? 

Den reaksjonen til hunden min der må jeg adressere en plass tenker jeg, eller er det litt panikk som snakker nå? Min hund viste ikke den type atferd før. Han bjeffer og hopper litt vekk når han ble overrasket av en skygge, eller den type, men så får han utforske det, og alt er bra igjen, men den der vet ikke helt hva jeg kan gjøre, og tenker kanskje en bahaviorist? 

Er det sånn at hunden vil være engstelig mot den ene hunden? 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Alina. skrev:

Er det sånn at hunden vil være engstelig mot den ene hunden? 

Ja, det kan godt være. Og hvis din hund kun blir redd for bare den staffen, så er du kjempeheldig. Det er dessverre sånn at hunden fort kan generalisere slike dårlige opplevelser slik at de blir redde for hunder av samme rase, hunder som ligner eller også generelt hunder. Det kommer litt an hvor god hunden er mentalt (dens evne til å håndtere dårlige opplevelser), alder og mental modning og ikke minst sosialisering. Hunder som har mange gode og trygge møter i bagasjen, er ofte mer motstandsdyktige mot dårlige opplevelser. 

Når det kommer til hvordan jobbe med det, så ville jeg kanskje snakket med eieren til staffen og spurt om dere kunne gått litt parallelle båndturer sammen uten hilsing. Snakk med eieren om at din har blitt skremt, og at du gjerne vil fikse opp i dette. På den måten kan hunden din oppleve at ja, det var ekkelt, men de neste gangene gikk det fint :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutes ago, Sprettballen said:

Ja, det kan godt være. Og hvis din hund kun blir redd for bare den staffen, så er du kjempeheldig. Det er dessverre sånn at hunden fort kan generalisere slike dårlige opplevelser slik at de blir redde for hunder av samme rase, hunder som ligner eller også generelt hunder. Det kommer litt an hvor god hunden er mentalt (dens evne til å håndtere dårlige opplevelser), alder og mental modning og ikke minst sosialisering. Hunder som har mange gode og trygge møter i bagasjen, er ofte mer motstandsdyktige mot dårlige opplevelser. 

Når det kommer til hvordan jobbe med det, så ville jeg kanskje snakket med eieren til staffen og spurt om dere kunne gått litt parallelle båndturer sammen uten hilsing. Snakk med eieren om at din har blitt skremt, og at du gjerne vil fikse opp i dette. På den måten kan hunden din oppleve at ja, det var ekkelt, men de neste gangene gikk det fint :)

Har snakket med en som driver med hjelp for problematisk atferd, og han rådet å gjøre akkurat det samme du forteller. Må bare manne meg selv til dette :D Han fortalte også om den generaliseringen, ekstra uheldig da det var den første staffen han traff. Eh.. Det som jeg ikke kom på å spørre var- hva skal jeg gjøre hvis min hund nekter å gå? Øke avstand kommer jeg på, men er det noe annet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Sprettballen skrev:

Når det kommer til hvordan jobbe med det, så ville jeg kanskje snakket med eieren til staffen og spurt om dere kunne gått litt parallelle båndturer sammen uten hilsing. Snakk med eieren om at din har blitt skremt, og at du gjerne vil fikse opp i dette. På den måten kan hunden din oppleve at ja, det var ekkelt, men de neste gangene gikk det fint

Et slikt råd ser nok bedre ut i teorien enn i praksis.. Nå har jo TS selv en rase som absolutt kan være noe variabel mht hvor ‘omgjengelige’ de er med andre hunder. Hadde det vært min hund hadde jeg holdt den langt unna en hund som tidligere har angrepet min hund med alvor( ut fra TS beskrivelse). ( og for den del, staffer overhodet, å bruke egen hund til prøveklut for ‘sosialisering’ av ugne raser, ville jeg ikke anbefalt)

Staffer er som kjent ikke akkurat kjente for å være av  de mest ‘safe’ rasene når det kommer til andre hunder og der angrep kan komme tilsynelatende uprovosert.  Å skulle ‘tvangssosialisere’ en ung hund med en en hund som tidligere har angrepet den med skader som følge, det kan like godt ende med ennå større traume og ytterlige skader hvis ikke eier av staffen har stålkontroll på den.

En slik setting som skisseres; TS og staffe eieren med hver sin hund i bånd, der man må være veldig obs på at staffen ikke får sjansen til å angripe unghunden, er både kunstig og ikke minst alt annet enn avslappende og det kan jeg garantere at hundene plukker opp.
 

TS kan like godt ende opp med en hund som vokser opp med tanken om at angrep er beste forsvar, uansett. Det er et lite trivelig hundehold, selv om man har en liten hund.

Jeg ville satset på å la hunden få omgåes/ leke med  trygge hunder, ikke ta sjanser her, særdeles siden JRT er en rase som har noe variabel omgjengelighet med andre hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

1 time siden, QUEST skrev:

Et slikt råd ser nok bedre ut i teorien enn i praksis.. Nå har jo TS selv en rase som absolutt kan være noe variabel mht hvor ‘omgjengelige’ de er med andre hunder. Hadde det vært min hund hadde jeg holdt den langt unna en hund som tidligere har angrepet min hund med alvor( ut fra TS beskrivelse). ( og for den del, staffer overhodet, å bruke egen hund til prøveklut for ‘sosialisering’ av ugne raser, ville jeg ikke anbefalt)

Ja, altså, du har rett i at det å gå båndtur sammen ikke nødvendigvis må være et godt råd. Her tenker jeg at eiere evt. må avklare forventninger i forkant. Og klart, er staffen en hund som i bånd er utagerende og truende, så tror jeg du har helt rett i at båndtur sammen ikke nødvendigvis er en god plan. Det er jo helt klart også en fordel at eierne har litt kunnskap om å lese hundespråk for å se hva hundene faktisk forteller med sitt kroppsspråk. Jeg tenker at det må avklares og diskuteres mellom eierne. 

Med båndtur så mener jeg null hilsing. Jeg ser ingen poeng i at hundene skal hilse på hverandre. Spesielt ikke to terrier-raser. Men det er jo en fordel om de kan tolerere hverandre (eller hvert fall at TS sin hund ikke får panisk anfall og ikke tørr å gå forbi huset) når de bor i samme nabolag. 

 

3 timer siden, Alina. skrev:

Har snakket med en som driver med hjelp for problematisk atferd, og han rådet å gjøre akkurat det samme du forteller. Må bare manne meg selv til dette :D Han fortalte også om den generaliseringen, ekstra uheldig da det var den første staffen han traff. Eh.. Det som jeg ikke kom på å spørre var- hva skal jeg gjøre hvis min hund nekter å gå? Øke avstand kommer jeg på, men er det noe annet? 

Jeg unngår staffer punktum. Jeg er skikkelig fordømmende ovenfor staffer kjenner jeg, fordi den ene tispen min har blitt angrepet 3 ganger av staff. De er ikke kjent for å være direkte hyggelig mot andre hunder når de blir voksne, og de er terriere så de går lett over i aggresjon. Så treffer jeg en staff på tur, gjør jeg det jeg kan for å unngå at mine hunder hilser på dem. 

Hvis hunden din er så redd at den ikke tørr å gå, er det nok et tydelig tegn på at dere trenger mer avstand. Først og fremst ville jeg snakket med eieren til staffen uten hunder tilstede. For å fortelle litt hva du trenger og om eieren av den andre hunden viser forståelse for dette. Hvis eieren av staffen virker litt "care" til hele opplegget, er det nok bedre å la være. For suksessen ligger jo på at din hund opplever at det ikke skjedde noe dumt. 

Endret av Sprettballen
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, QUEST said:

Et slikt råd ser nok bedre ut i teorien enn i praksis.. Nå har jo TS selv en rase som absolutt kan være noe variabel mht hvor ‘omgjengelige’ de er med andre hunder. Hadde det vært min hund hadde jeg holdt den langt unna en hund som tidligere har angrepet min hund med alvor( ut fra TS beskrivelse). ( og for den del, staffer overhodet, å bruke egen hund til prøveklut for ‘sosialisering’ av ugne raser, ville jeg ikke anbefalt)

Staffer er som kjent ikke akkurat kjente for å være av  de mest ‘safe’ rasene når det kommer til andre hunder og der angrep kan komme tilsynelatende uprovosert.  Å skulle ‘tvangssosialisere’ en ung hund med en en hund som tidligere har angrepet den med skader som følge, det kan like godt ende med ennå større traume og ytterlige skader hvis ikke eier av staffen har stålkontroll på den.

En slik setting som skisseres; TS og staffe eieren med hver sin hund i bånd, der man må være veldig obs på at staffen ikke får sjansen til å angripe unghunden, er både kunstig og ikke minst alt annet enn avslappende og det kan jeg garantere at hundene plukker opp.
 

TS kan like godt ende opp med en hund som vokser opp med tanken om at angrep er beste forsvar, uansett. Det er et lite trivelig hundehold, selv om man har en liten hund.

Jeg ville satset på å la hunden få omgåes/ leke med  trygge hunder, ikke ta sjanser her, særdeles siden JRT er en rase som har noe variabel omgjengelighet med andre hunder.

 

1 hour ago, Sprettballen said:

 

Ja, altså, du har rett i at det å gå båndtur sammen ikke nødvendigvis må være et godt råd. Her tenker jeg at eiere evt. må avklare forventninger i forkant. Og klart, er staffen en hund som i bånd er utagerende og truende, så tror jeg du har helt rett i at båndtur sammen ikke nødvendigvis er en god plan. Det er jo helt klart også en fordel at eierne har litt kunnskap om å lese hundespråk for å se hva hundene faktisk forteller med sitt kroppsspråk. Jeg tenker at det må avklares og diskuteres mellom eierne. 

Med båndtur så mener jeg null hilsing. Jeg ser ingen poeng i at hundene skal hilse på hverandre. Spesielt ikke to terrier-raser. Men det er jo en fordel om de kan tolerere hverandre (eller hvert fall at TS sin hund ikke får panisk anfall og ikke tørr å gå forbi huset) når de bor i samme nabolag. 

 

Jeg unngår staffer punktum. Jeg er skikkelig fordømmende ovenfor staffer kjenner jeg, fordi den ene tispen min har blitt angrepet 3 ganger av staff. De er ikke kjent for å være direkte hyggelig mot andre hunder når de blir voksne, og de er terriere så de går lett over i aggresjon. Så treffer jeg en staff på tur, gjør jeg det jeg kan for å unngå at mine hunder hilser på dem. 

Hvis hunden din er så redd at den ikke tørr å gå, er det nok et tydelig tegn på at dere trenger mer avstand. Først og fremst ville jeg snakket med eieren til staffen uten hunder tilstede. For å fortelle litt hva du trenger og om eieren av den andre hunden viser forståelse for dette. Hvis eieren av staffen virker litt "care" til hele opplegget, er det nok bedre å la være. For suksessen ligger jo på at din hund opplever at det ikke skjedde noe dumt. 

Spennende å se flere perspektiver. Takk at dere deler sin kunnskap og sine synspunkter. Jeg synes det er utrolig leit at det skjedde, altså han lille fikk den opplevelsen i bagasjen. Det var helt grusom å se hvordan staffen bet seg fast i hunden og ikke vil slippe. Det gjør at jeg er engstelig for å utsette hunden min for å møte den type hunden igjen. Jeg er klar over at hunden min merker min stress, og det gjør ikke det lettere. Men mange gode tipps som kan hjelpe i denne prosessen.

Han atferdsterapueten jeg snakket med, foreslo også å trene på passeringer med staffe på hans uteområde. Hva tenker dere om dette? Han tenker her om den generaliserinsbiten som hundene kan gjøre i slike situasjoner.  

Jeg lurer på om den episoden kan utvikle seg til andre type frykter mot andre hunder (no tenker jeg ikke andre staffer), eller you name it av momenter som en hund kan frykte? Bortsett fra "eieren og staffen" resten  av møtesituasjoner virker som før. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Sprettballen said:

 

Ja, altså, du har rett i at det å gå båndtur sammen ikke nødvendigvis må være et godt råd. Her tenker jeg at eiere evt. må avklare forventninger i forkant. Og klart, er staffen en hund som i bånd er utagerende og truende, så tror jeg du har helt rett i at båndtur sammen ikke nødvendigvis er en god plan. Det er jo helt klart også en fordel at eierne har litt kunnskap om å lese hundespråk for å se hva hundene faktisk forteller med sitt kroppsspråk. Jeg tenker at det må avklares og diskuteres mellom eierne. 

Med båndtur så mener jeg null hilsing. Jeg ser ingen poeng i at hundene skal hilse på hverandre. Spesielt ikke to terrier-raser. Men det er jo en fordel om de kan tolerere hverandre (eller hvert fall at TS sin hund ikke får panisk anfall og ikke tørr å gå forbi huset) når de bor i samme nabolag. 

 

Jeg unngår staffer punktum. Jeg er skikkelig fordømmende ovenfor staffer kjenner jeg, fordi den ene tispen min har blitt angrepet 3 ganger av staff. De er ikke kjent for å være direkte hyggelig mot andre hunder når de blir voksne, og de er terriere så de går lett over i aggresjon. Så treffer jeg en staff på tur, gjør jeg det jeg kan for å unngå at mine hunder hilser på dem. 

Hvis hunden din er så redd at den ikke tørr å gå, er det nok et tydelig tegn på at dere trenger mer avstand. Først og fremst ville jeg snakket med eieren til staffen uten hunder tilstede. For å fortelle litt hva du trenger og om eieren av den andre hunden viser forståelse for dette. Hvis eieren av staffen virker litt "care" til hele opplegget, er det nok bedre å la være. For suksessen ligger jo på at din hund opplever at det ikke skjedde noe dumt. 

Hvordan gikk det med din hund etter angrepene? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Alina. skrev:

Spennende å se flere perspektiver. Takk at dere deler sin kunnskap og sine synspunkter. Jeg synes det er utrolig leit at det skjedde, altså han lille fikk den opplevelsen i bagasjen. Det var helt grusom å se hvordan staffen bet seg fast i hunden og ikke vil slippe. Det gjør at jeg er engstelig for å utsette hunden min for å møte den type hunden igjen. Jeg er klar over at hunden min merker min stress, og det gjør ikke det lettere. Men mange gode tipps som kan hjelpe i denne prosessen.

Han atferdsterapueten jeg snakket med, foreslo også å trene på passeringer med staffe på hans uteområde. Hva tenker dere om dette? Han tenker her om den generaliserinsbiten som hundene kan gjøre i slike situasjoner.  

Jeg lurer på om den episoden kan utvikle seg til andre type frykter mot andre hunder (no tenker jeg ikke andre staffer), eller you name it av momenter som en hund kan frykte? Bortsett fra "eieren og staffen" resten  av møtesituasjoner virker som før. 

Jeg tenker at det kan være lurt så lenge du og staffe-eier har avklart forventninger på forhånd. Blant annet at formålet med treningen ikke handler om at hundene skal hilse og bli venner, men at din hund ikke skal være så redd. Så å jobbe passeringstrening på en slik avstand at din hund føler seg trygg, og er mottagelig for trening samtidig som du er langt nok unna til at staffen også er komfortabel (ikke utagerer, er tilgjengelig for trening av sin eier). 

Når det gjelder hva denne episoden betyr for din hund, så er det helt umulig å svare på. Du må nesten se det an. Det kan hende han kun synes akkurat den hunden er skummel, eller det kan generaliseres til rasen, fargen, størrelsen, type hund eller alle hunder (sistnevnte er ikke veldig sannsynlig om hunden din er greit sosialisert). Men alt avhenger av det potensielle traumet din hund opplevde. 

1 time siden, Alina. skrev:

Hvordan gikk det med din hund etter angrepene? 

Det gikk fint med henne. Hun hadde blitt voksen da angrepene skjedde. Hun var godt sosialisert som valp og fikk ingen mèn av hendelsene. Hun ble også flydd på av en boxer da hun var 1,5 år, og da var hun skeptisk til store hunder en stund etterpå, men det gikk over. En annen hund jeg hadde ble skremt av en bestemt rase da hun var 1 år, og fikk fullstendig panikk om hun traff hunder av samme rase eller som lignet veldig i etterkant. Så ja, hunder er forskjellige. Det er ikke mulig å spå hvordan det vil gå i den ene eller andre retningen. Bare krysse fingrene og håpe at det går bra. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er målet med treningen? Jeg ser på det som et todelt mål.
-Hunden din skal være selvsikker i møte med fremmede hunder, inkludert andre staffer.
-Hunden din skal føle seg trygg i nabolaget.

Den trenger ikke å lære at denne ene staffen ikke er farlig, men at den ikke trenger å frykte at staffen skal kunne ta den når dere går forbi huset, eller de gangene dere møter dem på tur. Jeg ville trent på passering av eiendommen, rett og slett.

Jeg ville også prøvd å trene med andre staffer, dersom dere kjenner noen. Kanskje sett om det finnes en lokal hundeklubb som driver med passeringstrening, fellesturer, utstillingstrening eller hva det nå skulle være. Staff er en veldig vanlig rase nå, så det er ikke usannsynlig å finne noen der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at man ikke trenger å gjøre et utrivelig hundemøte til et stort nummer og sette inn masse tiltak uten at det foreligger noen grunn til det, i verste fall forsterker man bare frykten. Å late som ingenting er i svært mange tilfeller det beste. De aller fleste hunder takler slike opplevelser, at de er berørte rundt disse spesifikke individene handler like mye om at dette er hunder som ikke liker hverandre som at de har fått en negativ erfaring med den andre hunden.

Aksepter at disse hundene ikke burde omgås og hold dere unna den, det er mer hensiktsmessig å heller gå forbi eiendommen på vanlige turer og på den måten lære hunden at den ikke trenger å bry seg med lukt og synsinntrykk av den. Dersom du ser antydninger til at hunden er usikker rundt andre staffer, og det er så pass mange staffer der dere ferdes at dette blir et problem, kan man begynne å tenke på tiltak, men ellers er det helt unødvendig.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Sprettballen said:

Jeg tenker at det kan være lurt så lenge du og staffe-eier har avklart forventninger på forhånd. Blant annet at formålet med treningen ikke handler om at hundene skal hilse og bli venner, men at din hund ikke skal være så redd. Så å jobbe passeringstrening på en slik avstand at din hund føler seg trygg, og er mottagelig for trening samtidig som du er langt nok unna til at staffen også er komfortabel (ikke utagerer, er tilgjengelig for trening av sin eier). 

Når det gjelder hva denne episoden betyr for din hund, så er det helt umulig å svare på. Du må nesten se det an. Det kan hende han kun synes akkurat den hunden er skummel, eller det kan generaliseres til rasen, fargen, størrelsen, type hund eller alle hunder (sistnevnte er ikke veldig sannsynlig om hunden din er greit sosialisert). Men alt avhenger av det potensielle traumet din hund opplevde. 

Det gikk fint med henne. Hun hadde blitt voksen da angrepene skjedde. Hun var godt sosialisert som valp og fikk ingen mèn av hendelsene. Hun ble også flydd på av en boxer da hun var 1,5 år, og da var hun skeptisk til store hunder en stund etterpå, men det gikk over. En annen hund jeg hadde ble skremt av en bestemt rase da hun var 1 år, og fikk fullstendig panikk om hun traff hunder av samme rase eller som lignet veldig i etterkant. Så ja, hunder er forskjellige. Det er ikke mulig å spå hvordan det vil gå i den ene eller andre retningen. Bare krysse fingrene og håpe at det går bra. 

 Utrolig herlig å få drøfte utfordringene, og få innspill, og høre historier til andre :) Jeg har avtalt en konsultasjonstime med en hundetrener, og gleder meg veldig til dette! Har ikke hatt anledning til å gå på passeringskurs, så jeg får bruke denne dobbeltime til å trene på passeringer dersom min hund viser seg å ikke ha noen grier med staffer :D . Tenker blir bra for min egen psyke og :D 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Pingeling said:

Hva er målet med treningen? Jeg ser på det som et todelt mål.
-Hunden din skal være selvsikker i møte med fremmede hunder, inkludert andre staffer.
-Hunden din skal føle seg trygg i nabolaget.

Den trenger ikke å lære at denne ene staffen ikke er farlig, men at den ikke trenger å frykte at staffen skal kunne ta den når dere går forbi huset, eller de gangene dere møter dem på tur. Jeg ville trent på passering av eiendommen, rett og slett.

Jeg ville også prøvd å trene med andre staffer, dersom dere kjenner noen. Kanskje sett om det finnes en lokal hundeklubb som driver med passeringstrening, fellesturer, utstillingstrening eller hva det nå skulle være. Staff er en veldig vanlig rase nå, så det er ikke usannsynlig å finne noen der.

 

9 hours ago, Tyttebæra said:

Jeg tenker at man ikke trenger å gjøre et utrivelig hundemøte til et stort nummer og sette inn masse tiltak uten at det foreligger noen grunn til det, i verste fall forsterker man bare frykten. Å late som ingenting er i svært mange tilfeller det beste. De aller fleste hunder takler slike opplevelser, at de er berørte rundt disse spesifikke individene handler like mye om at dette er hunder som ikke liker hverandre som at de har fått en negativ erfaring med den andre hunden.

Aksepter at disse hundene ikke burde omgås og hold dere unna den, det er mer hensiktsmessig å heller gå forbi eiendommen på vanlige turer og på den måten lære hunden at den ikke trenger å bry seg med lukt og synsinntrykk av den. Dersom du ser antydninger til at hunden er usikker rundt andre staffer, og det er så pass mange staffer der dere ferdes at dette blir et problem, kan man begynne å tenke på tiltak, men ellers er det helt unødvendig.

Super takknemlig for alle innspill, synspunkter og erfaringer! Er veldig på tanken å late som ingenting, eller ikke å utbrodere unødvendig, derfor gikk vi den turen til skogen forbi det huset hvor staffen bor kort tid etter hendelsen, men så kom tydelig tegn på redsel (halen mellom bein, pipper, vil opp i hendene, nekter å gå videre) i nærheten av eiendommen til staffen. Nytt og ukjent for meg utrykk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Pingeling said:

Hva er målet med treningen? Jeg ser på det som et todelt mål.
-Hunden din skal være selvsikker i møte med fremmede hunder, inkludert andre staffer.
-Hunden din skal føle seg trygg i nabolaget.

Den trenger ikke å lære at denne ene staffen ikke er farlig, men at den ikke trenger å frykte at staffen skal kunne ta den når dere går forbi huset, eller de gangene dere møter dem på tur. Jeg ville trent på passering av eiendommen, rett og slett.

Jeg ville også prøvd å trene med andre staffer, dersom dere kjenner noen. Kanskje sett om det finnes en lokal hundeklubb som driver med passeringstrening, fellesturer, utstillingstrening eller hva det nå skulle være. Staff er en veldig vanlig rase nå, så det er ikke usannsynlig å finne noen der.

De målene ser jeg også for meg absolutt :), det er visst 2 staffer i nabolaget, den ene som har angrepet, og den andre vet jeg ikke helt hvordan han/hun er, en annen nabo fortalte at det ble brukt munkurv i møtesituasjoner med hennes hund, så det frister direkte ikke å bruke den hunden. 

Med det blir supert å gå til en trener som har staffer, kjenner problematikken, og litt kanskje urolige matmødre ;)  Ettersom jeg ser at hunden ikke viser tegn på frykt / eller bearbediet frykt mot andre staffer, kan jeg jobbe med eieren til staffen tenker jeg. Eiendommen kommer vi til å passere likevel, noe vi har gjort de fleste gangene uten problem (når ingen er ute). Har trent de siste dagene på sladring (noe han responderer super fint på), har rustet meg med trippel så mye av godbiter, så tror jeg vi har godt utgangspunkt til å klare det. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3/29/2022 at 10:17 PM, Sprettballen skrev:

 

Ja, altså, du har rett i at det å gå båndtur sammen ikke nødvendigvis må være et godt råd. Her tenker jeg at eiere evt. må avklare forventninger i forkant. Og klart, er staffen en hund som i bånd er utagerende og truende, så tror jeg du har helt rett i at båndtur sammen ikke nødvendigvis er en god plan. Det er jo helt klart også en fordel at eierne har litt kunnskap om å lese hundespråk for å se hva hundene faktisk forteller med sitt kroppsspråk. Jeg tenker at det må avklares og diskuteres mellom eierne. 

Med båndtur så mener jeg null hilsing. Jeg ser ingen poeng i at hundene skal hilse på hverandre. Spesielt ikke to terrier-raser. Men det er jo en fordel om de kan tolerere hverandre (eller hvert fall at TS sin hund ikke får panisk anfall og ikke tørr å gå forbi huset) når de bor i samme nabolag. 

 

Jeg unngår staffer punktum. Jeg er skikkelig fordømmende ovenfor staffer kjenner jeg, fordi den ene tispen min har blitt angrepet 3 ganger av staff. De er ikke kjent for å være direkte hyggelig mot andre hunder når de blir voksne, og de er terriere så de går lett over i aggresjon. Så treffer jeg en staff på tur, gjør jeg det jeg kan for å unngå at mine hunder hilser på dem. 

Hvis hunden din er så redd at den ikke tørr å gå, er det nok et tydelig tegn på at dere trenger mer avstand. Først og fremst ville jeg snakket med eieren til staffen uten hunder tilstede. For å fortelle litt hva du trenger og om eieren av den andre hunden viser forståelse for dette. Hvis eieren av staffen virker litt "care" til hele opplegget, er det nok bedre å la være. For suksessen ligger jo på at din hund opplever at det ikke skjedde noe dumt. 

Du unngår selv  staffer punktum men oppfordrer TS til å gå båndtur med en staff som har angrepet TS’ hund med alvor tidligere?  Som du selv nevner så vil den antatte suksessen av et slikt prosjekt avhenge av at begge førere er helt avslappede/rolige og ikke minst vet hva de holder på med.. Mao, et høyst risikabelt prosjekt.

’Greia’ med bl.a staffer er at de ikke helt sjeldent har utydelig språk. Der en annen hund/rase hadde gitt rimelige tydelige signaler i forkant på at nå smeller det snart, så flyr staffer på tilsynelatende uten forvarsel og det med alvor. 
 

TS; det beste  rådet i denne tråden her kommer fra Tyttebæra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Du unngår selv  staffer punktum men oppfordrer TS til å gå båndtur med en staff som har angrepet TS’ hund med alvor tidligere?  Som du selv nevner så vil den antatte suksessen av et slikt prosjekt avhenge av at begge førere er helt avslappede/rolige og ikke minst vet hva de holder på med.. Mao, et høyst risikabelt prosjekt.

’Greia’ med bl.a staffer er at de ikke helt sjeldent har utydelig språk. Der en annen hund/rase hadde gitt rimelige tydelige signaler i forkant på at nå smeller det snart, så flyr staffer på tilsynelatende uten forvarsel og det med alvor. 
 

TS; det beste  rådet i denne tråden her kommer fra Tyttebæra.

Jeg har ingen problemer med å gå båndturer med staffer, så lenge jeg har snakket med eier på forhånd. Det har jeg gjort flere ganger. Men jeg unngår alle staffer jeg ikke kjenner. Det er helt sant. 

TS må gjøre som hun vil, når får hun hjelp fra en hundetrener som kan se både hunden og situasjonen. Det tror jeg uansett er det beste. Mye bedre enn synsing på internett. Men jeg holder fast ved at parallell tur i bånd mellom to hunder som har krangla ikke jevnt over er en dårlig ide. Jeg har ganske god erfaring med det faktisk. Så lenge hundene er i bånd og man har avklart på forhånd at de ikke skal hilse på hverandre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg har ingen problemer med å gå båndturer med staffer, så lenge jeg har snakket med eier på forhånd. Det har jeg gjort flere ganger. Men jeg unngår alle staffer jeg ikke kjenner. Det er helt sant. 

TS må gjøre som hun vil, når får hun hjelp fra en hundetrener som kan se både hunden og situasjonen. Det tror jeg uansett er det beste. Mye bedre enn synsing på internett. Men jeg holder fast ved at parallell tur i bånd mellom to hunder som har krangla ikke jevnt over er en dårlig ide. Jeg har ganske god erfaring med det faktisk. Så lenge hundene er i bånd og man har avklart på forhånd at de ikke skal hilse på hverandre.

Jeg er nok hakket mer ‘rasistisk’ enn deg, mine hunder skal ikke brukes som prøvekluter for ustabile raser/individer, bånd eller ei. Det syns jeg ikke er fair å utsette hundene for.  For egen del ( når hundene ikke er med) har jeg ikke noe i mot staffer men de er i mange tilfeller tikkende bomber når det kommer til omgang med andre hunder, slik er det bare. 
 

Jeg sier ikke at forslaget ditt er helt bak mål, uansett hva slags hunder og situasjoner som har oppstått tidligere . Det kan absolutt ha noe for seg hvis     begge hundene er nogenlunde normalt skrudd sammen i toppetasjen og ikke minst at eierne er rolige og avslappede ( viktig!) i en slik setting. Pluss at de er nogenlunde flinke på å lese hundenes signaler.

Siden jeg ikke kjenner TS eller overvar det første angrepet, så må jeg forholde meg til det som er skrevet . Som jeg leser det ble TS ‘ unghund angrepet med alvor av en staff, nærmest ut av det blå.  Både TS og hennes hund ble preget av opplevelsen. 
 

Som jeg forstår det er TS ny hundeeier og antageligvis ikke veldig erfaren og hunden ble kraftig skremt, naturlig nok.

Å da tvinge hunden med på tur med antagonisten der eier høyst sannsynlig føler seg usikker/nervøs ,naturlig nok , tenker jeg er en dårlig ide. Jeg kan garantere at det plukker hunden opp og det vil bare forsterke hundens redsel.

I tillegg er hunden i bånd og vil føle seg ekstra utsatt, siden den ikke har mulighet til å rømme fra situasjonen. 
 

Atale individer,  både folk og hunder for den del..trigges av redsel og usikkerhet og siden staffen høres ut til  å være av omtalte sort, tenker jeg at det ikke kommer til å hjelpe på akkurat.. Hvordan tror du at TS hund blir ‘hjulpet’ hvis staffen gjør utfall mot TS hund, selv om den er i bånd? 
 

Jeg mener fortsatt at Tyttebæras råd er det beste, gjør minst mulig ut av situasjonen. I denne settingen tenker jeg  absolutt at ‘less is more’.


 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...