Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene hjemme- redd for seperasjonsangst


Nalalapp
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en valp på straks 7 mnd, som er av rasen finsk lapphund. Min lille rakkerunge er i og for seg en ganske så stille utgave av rasen sin med lite bjeffing og «prating». Jeg har nå begynt i ny jobb og hun er alene hjemme på dagtid. Alene treningen begynte vi med når hun var 4 mnd og det har forsåvidt gått ganske greit, de første gangene jeg gikk fra hun var det litt piping i et par minutter før hun la seg til å sove. Etter det var gått et par ganger var det helt slutt på piping. Forrige uke opplevde jeg derimot for første gang at hun ulte når hun var alene. Begynte når slikkematten hennes var tom, så ca 40-60 min etter jeg hadde reist. Jeg har hun på kamera med lyd, og hun ulte et par ganger til og fra i løpet av en halvtime før hun gikk å la seg for å sove resten av dagen. Dette skjedde hver dag. Som førstegangs hundeeier blir man jo helt hønemor og livredd for at hun faktisk har begynnende seperasjonsangst. Er dette noe å bekymre seg for? ? Eller er det bare en form for kjedsomhet? Noen som har noen tips eller råd? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
4 timer siden, Nalalapp skrev:

Nå har hun jo vært alene mange ganger siden jeg postet her, men jeg endte med å stenge av leiligheten, slik at hun kun har tilgang på soverommet og gangen. Ingen mer uling ?? Håper der går fint for dere og?

Ja vi er i starten, men går ganske bra så skynder oss sakte ❤️ Hadde hun først på kjøkkenet, men det likte hun ikke. Hun fikk så tilgang til stue og kjøkken og da roet hun seg?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...