Gå til innhold
Hundesonen.no

Friske linjer med Staffordshire Bullterrier i Norge?


Bullemamma
 Share

Recommended Posts

Hei. 

Vi har ingen umiddelbare planer om å skaffe oss en hund nummer 2, men både kona og jeg tenker at vi en gang ønsker oss en Staff. Problemet er jo at rasen er ihjelavlet, og vi ønsker ikke å bidra til det. 

Så det jeg lurer på, i et forsøk på å skaffe så mye info som mulig med skikkelig god tid, er om det er noen som vet med fullstendig sikkerhet om det er helt friske linjer å finne i Norge, eller om vi må se til utlandet for å finne friske Staffer? 

Vi har i dag en 2 år gammel miniatyr bullterrier, og hun har hatt sine helseutfordringer, så selv om man aldri har noen garanti ønsker vi å gjøre det vi kan for at vår neste hund skal være så frisk som overhodet mulig. 

For min del er det terrier som gjelder, hvor Bull Terrieren er en soleklar ener, tett etterfulgt av Staffen. :) 

Tenker å vente til frøkena er mer voksen og avbalansert, og til vi har skaffet oss større hus før vi begynner prosessen, men jeg tenker det er fint å starte med å samle inn det man kan av informasjon noen år i forveien. :) 

 

Takk på fohånd for eventuelle svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes nok ikke en renraset staff som ikke bærer på gener for de rasetypiske sykdommene, da forekomsten er ganske høy. HD statistikken for rasen i den finlandske klubben viser at siste 20 år er 40% av rasen er røntget, hvorav hele 61% av hundene har en HD-diagnose og kun 39% er fri. Det er svært mange staffer med allergi og andre hudproblemer, her finnes det ingen statistikk på hvor mange som er rammet, ei er det noen mulighet for å finne ut om linjene er rammet siden det ikke registreres. Dette er generelle problemer som er blitt befestet i rasen, det forekommer hos både seriøse og useriøse oppdrettere. Alle individer i en rase er ganske nært beslektet, når man har svært utbredte sykdommer betyr det at genene for sykdommene mest sannsynlig finnes i så og si hele rasen, ellers ville man ikke sett den høye forekomsten av disse lidelsene.

Jeg anbefaler ingen å kjøpe staff, oddsen for å få en syk hund er mye større enn om du kjøper en annen rase med bedre helsestatus. Hvis dere likevel vil ta sjansen, er det bedre å kjøpe hund her i Norden da vi har flere oppdrettere som helsetester både foreldredyr og hele kull, det gir et bedre bilde av linjens status. Velg en av de oppdretterne som gjør dette og har fokus på allergi og andre problemer, folk som forstår og erkjenner at rasen har utfordringer. Hvis du kommer i kontakt med noen som mener de kun avler friske hunder eller virker lite opptatt av rasetypiske sykdommer, bør dere bli svært skeptiske. Hold dere også langt unna populære farger, særlig blå (fargegenet kan i seg selv føre til noen svakheter + at det foregår mye innavl for å få fram fargen).

Utenfor Norden må du være obs på at mange ikke kan fremlegge dokumentasjon på helstetester og noen steder er det enklere å forfalske resultater. Generelt er helsetesting, fokus på sykdom og åpenhet rundt sykdom mindre vanlig andre steder i Europa, i tillegg er det mer vanlig med høyere innavlsgrader som kan innvirke mer negativt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et meget godt og informativt svar. Har lenge hatt en mistanke om at Staff nok antagelig utgår for oss pga alle plagene, spesielt etter den siste "avsløringen" i media angående de blå hundene.

Veldig synd. De er jo så vakre og morsomme hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 3/15/2022 at 10:49 AM, Bullemamma said:

Tusen takk for et meget godt og informativt svar. Har lenge hatt en mistanke om at Staff nok antagelig utgår for oss pga alle plagene, spesielt etter den siste "avsløringen" i media angående de blå hundene.

Veldig synd. De er jo så vakre og morsomme hunder.

Helt klart. Hadde helsa vært bedre kunne jeg tenkt meg en slik som maskot selv, liker veldig godt lynnet på disse, men dessverre er helsen en dealbreaker. Det finnes selvfølgelig oppdrettere med mer bra å vise til enn andre, men det er ikke nok for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...