Gå til innhold
Hundesonen.no

Friske linjer med Staffordshire Bullterrier i Norge?


Recommended Posts

Skrevet

Hei. 

Vi har ingen umiddelbare planer om å skaffe oss en hund nummer 2, men både kona og jeg tenker at vi en gang ønsker oss en Staff. Problemet er jo at rasen er ihjelavlet, og vi ønsker ikke å bidra til det. 

Så det jeg lurer på, i et forsøk på å skaffe så mye info som mulig med skikkelig god tid, er om det er noen som vet med fullstendig sikkerhet om det er helt friske linjer å finne i Norge, eller om vi må se til utlandet for å finne friske Staffer? 

Vi har i dag en 2 år gammel miniatyr bullterrier, og hun har hatt sine helseutfordringer, så selv om man aldri har noen garanti ønsker vi å gjøre det vi kan for at vår neste hund skal være så frisk som overhodet mulig. 

For min del er det terrier som gjelder, hvor Bull Terrieren er en soleklar ener, tett etterfulgt av Staffen. :) 

Tenker å vente til frøkena er mer voksen og avbalansert, og til vi har skaffet oss større hus før vi begynner prosessen, men jeg tenker det er fint å starte med å samle inn det man kan av informasjon noen år i forveien. :) 

 

Takk på fohånd for eventuelle svar.

Skrevet

Det finnes nok ikke en renraset staff som ikke bærer på gener for de rasetypiske sykdommene, da forekomsten er ganske høy. HD statistikken for rasen i den finlandske klubben viser at siste 20 år er 40% av rasen er røntget, hvorav hele 61% av hundene har en HD-diagnose og kun 39% er fri. Det er svært mange staffer med allergi og andre hudproblemer, her finnes det ingen statistikk på hvor mange som er rammet, ei er det noen mulighet for å finne ut om linjene er rammet siden det ikke registreres. Dette er generelle problemer som er blitt befestet i rasen, det forekommer hos både seriøse og useriøse oppdrettere. Alle individer i en rase er ganske nært beslektet, når man har svært utbredte sykdommer betyr det at genene for sykdommene mest sannsynlig finnes i så og si hele rasen, ellers ville man ikke sett den høye forekomsten av disse lidelsene.

Jeg anbefaler ingen å kjøpe staff, oddsen for å få en syk hund er mye større enn om du kjøper en annen rase med bedre helsestatus. Hvis dere likevel vil ta sjansen, er det bedre å kjøpe hund her i Norden da vi har flere oppdrettere som helsetester både foreldredyr og hele kull, det gir et bedre bilde av linjens status. Velg en av de oppdretterne som gjør dette og har fokus på allergi og andre problemer, folk som forstår og erkjenner at rasen har utfordringer. Hvis du kommer i kontakt med noen som mener de kun avler friske hunder eller virker lite opptatt av rasetypiske sykdommer, bør dere bli svært skeptiske. Hold dere også langt unna populære farger, særlig blå (fargegenet kan i seg selv føre til noen svakheter + at det foregår mye innavl for å få fram fargen).

Utenfor Norden må du være obs på at mange ikke kan fremlegge dokumentasjon på helstetester og noen steder er det enklere å forfalske resultater. Generelt er helsetesting, fokus på sykdom og åpenhet rundt sykdom mindre vanlig andre steder i Europa, i tillegg er det mer vanlig med høyere innavlsgrader som kan innvirke mer negativt.

  • Like 3
Skrevet

Tusen takk for et meget godt og informativt svar. Har lenge hatt en mistanke om at Staff nok antagelig utgår for oss pga alle plagene, spesielt etter den siste "avsløringen" i media angående de blå hundene.

Veldig synd. De er jo så vakre og morsomme hunder.

Skrevet
On 3/15/2022 at 10:49 AM, Bullemamma said:

Tusen takk for et meget godt og informativt svar. Har lenge hatt en mistanke om at Staff nok antagelig utgår for oss pga alle plagene, spesielt etter den siste "avsløringen" i media angående de blå hundene.

Veldig synd. De er jo så vakre og morsomme hunder.

Helt klart. Hadde helsa vært bedre kunne jeg tenkt meg en slik som maskot selv, liker veldig godt lynnet på disse, men dessverre er helsen en dealbreaker. Det finnes selvfølgelig oppdrettere med mer bra å vise til enn andre, men det er ikke nok for min del.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...