Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Vi har en snill og grei 1.5 åring, som går pent å bånd, kommer på innkalling og kan mange grunnferdigheter, altså relativt lydig både inne og ute, også med div forstyrrelser.

MEN når det dukker opp en katt går rullegardina ned. Hun fryser til is, og blir stående bom stille, før hun reagerer. Hun har også fotografisk hukommelse på steder hun før har sett katt, så da bygger hun seg opp og stresser når vi går forbi feks nabohus, selv om ikke katten er ute. Hun har hatt en erfaring med å jage katt, da ga hun seg ikke før katten hadde gjemt seg bort og vi tok henne fysisk vekk.

Er det noen som har erfaring med å trene bort dette på noe vis, vil sladretrening med avstand ha noe for seg feks? Er dette noe som roer seg med alderen? Vi har ikke tilgang til hundevant katt å "trene med", så må ta det på sparket evt på tur. 

Er forberedt på at det ikke går, og at vi alltid må være føre var når vi er ute med henne, men hadde vært veldig fint å få ned stressnivået litt ? 

Endret av Boffeloff
Skrivefeil
  • 4 months later...
Skrevet

Har akkurat samme problemet selv. Det beste hadde jo vært å hatt en hundevant katt som ikke bryr seg om hunder, hvor man kunne ha trent på avstand å ikke bry seg. Men det er vanskelig, spesielt siden katter er uforutsigbare, og ikke nødvendigvis sitter i ro når man ber de om det.

Det jeg har prøvd på er å være som du sier, føre var. Prøve å se om jeg kan se noen katter før han, og så egentlig bare trene på god nok avstand at han kan se på katten uten å reagere. Dette er så klart vanskelig, for plutselig så løper katten over veien, og da går han i jage modus og trekker og bjeffer mot katten.

Det eneste man kan gjøre for å prøve å minske kattelysten, er vel å trene når man får sjansen, og stoppe/snu eller noe før katten løper, slik at hunden får en god opplevelse med å se katter uten å jage dem.

Men det er ikke enkelt vil jeg si. Han får nok mer trening på å jage katter, enn å ikke reagere på dem?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...