Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan temme kattemani?


Boffeloff
 Share

Recommended Posts

Vi har en snill og grei 1.5 åring, som går pent å bånd, kommer på innkalling og kan mange grunnferdigheter, altså relativt lydig både inne og ute, også med div forstyrrelser.

MEN når det dukker opp en katt går rullegardina ned. Hun fryser til is, og blir stående bom stille, før hun reagerer. Hun har også fotografisk hukommelse på steder hun før har sett katt, så da bygger hun seg opp og stresser når vi går forbi feks nabohus, selv om ikke katten er ute. Hun har hatt en erfaring med å jage katt, da ga hun seg ikke før katten hadde gjemt seg bort og vi tok henne fysisk vekk.

Er det noen som har erfaring med å trene bort dette på noe vis, vil sladretrening med avstand ha noe for seg feks? Er dette noe som roer seg med alderen? Vi har ikke tilgang til hundevant katt å "trene med", så må ta det på sparket evt på tur. 

Er forberedt på at det ikke går, og at vi alltid må være føre var når vi er ute med henne, men hadde vært veldig fint å få ned stressnivået litt ? 

Endret av Boffeloff
Skrivefeil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Har akkurat samme problemet selv. Det beste hadde jo vært å hatt en hundevant katt som ikke bryr seg om hunder, hvor man kunne ha trent på avstand å ikke bry seg. Men det er vanskelig, spesielt siden katter er uforutsigbare, og ikke nødvendigvis sitter i ro når man ber de om det.

Det jeg har prøvd på er å være som du sier, føre var. Prøve å se om jeg kan se noen katter før han, og så egentlig bare trene på god nok avstand at han kan se på katten uten å reagere. Dette er så klart vanskelig, for plutselig så løper katten over veien, og da går han i jage modus og trekker og bjeffer mot katten.

Det eneste man kan gjøre for å prøve å minske kattelysten, er vel å trene når man får sjansen, og stoppe/snu eller noe før katten løper, slik at hunden får en god opplevelse med å se katter uten å jage dem.

Men det er ikke enkelt vil jeg si. Han får nok mer trening på å jage katter, enn å ikke reagere på dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...