Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund og matlyst


Tinkel
 Share

Recommended Posts

Nå har min lille storkrøllert blitt 6 mnd. Han er en festlig fyr, og vi har vært på unghundkontroll hos dyrlegen. Hun var fornøyd med han, men han kunne med fordel legge på seg litt. Omtrent samtidig, har han mistet litt av interessen for maten sin. Han har fram til nå vært VELDIG matglad, og har alltid spist opp alt. Han får RC poodle puppy, og vanligvis VOM i tillegg i et av måltidene. Når han får bare tørrfor, får han stort sett maten på andre måter enn i matskåla, siden han har pleid å spise så fort, så han får det servert i en kong, i snusematte, utover gulvet, i div pappesker osv for å få brukt hodet litt og bremsa farten. Men nå gidder han ikke å spise noe særlig av det, ikke når jeg serverte rett i skåla heller. Han er seg selv og i godt humør, og bæsjen ser ut som den pleier. Og det er ikke det at han ikke spiser i det hele tatt, han spiser litt her og der (om jeg ikke tar det vekk), men jeg er jo redd han skal bli for tynn, og ikke få det han trenger. Og så er jeg redd han skal bli ''bortskjemt'' om han bare får VOM. Eller er det kanskje ikke noe å være redd for? Jeg prøver fra og med i går å gå over til to måltider om dagen isteden for 3, som han har fått siden han var rundt 3 mnd. 

 

 Som dere sikkert skjønner, er dette min første hund som jeg har ansvaret for, så litt hønemor kanskje. Noen som har tips eller innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unghunder kan ha perioder med dårlig matlyst, helt normalt. Noen ganger hjelper det å bytte tørrfôrmerke eller til et annet produkt av samme merke, så de får smake på noe annet.

Siden hunden er for tynn, ville jeg nok likevel prøvd å få den opp i vekt. Når jeg har hunder som er for tynne og som har dårlig matlyst, legger jeg til VOM i hvert måltid eller blander inn egg, leverpostei, våtfôr eller andre ting i tørrfôret helt til de har ønsket vekt, og så kutter jeg appetittvekkeren. Har du en snik som sleiker vekk vom og lar tørrfôrkulene ligge igjen, kan man blande inn litt vann.

Jeg tror svært få hunder som har hatt normal matlyst får problemer med at de nekter å spise rent tørrfôr igjen. Det har aldri vært et problem med noen av mine at de har blitt "bortskjemte", og jeg kan i perioder gi kun VOM. Jeg har mitt første særtilfelle nå som nekter å spise tørt, men den har alltid hatet tørrfôr og vært slik siden jeg fikk den 8 uker gammel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med bortskjemt med VOM? Dersom hunden din er av den kresne typen så blir den ikke mindre kresen av at du tilbyr mat den ikke liker. Jeg ser ikke noe poeng med å gi mat som hunden ikke trives med, bortsett fra om det er nødvendig på grunn av sykdom eller allergi. Og dersom det bare er midlertidig dårlig matlyst, så vil den ikke ha problemer med tørrfor når appetitten normaliserer seg igjen.

Jeg har råforet i ca. 15 år nå. Det started på grunn av en valp som ikke ville spise noe tørrfor, til tross for at hun aldri hadde prøvd noe annet. Byttet til VOM, og hun begynte å danse før måltider. Det viste seg at hun egentlig var en veldig matglad hund, ikke kresen som jeg først trodde, og hun elsket alt av gobiter og annet hun fikk smake på. Eneste hun ikke spiste var ost, popkorn og all slags tørrfor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Pingeling said:

Hva mener du med bortskjemt med VOM? Dersom hunden din er av den kresne typen så blir den ikke mindre kresen av at du tilbyr mat den ikke liker. Jeg ser ikke noe poeng med å gi mat som hunden ikke trives med, bortsett fra om det er nødvendig på grunn av sykdom eller allergi. Og dersom det bare er midlertidig dårlig matlyst, så vil den ikke ha problemer med tørrfor når appetitten normaliserer seg igjen.

Jeg har råforet i ca. 15 år nå. Det started på grunn av en valp som ikke ville spise noe tørrfor, til tross for at hun aldri hadde prøvd noe annet. Byttet til VOM, og hun begynte å danse før måltider. Det viste seg at hun egentlig var en veldig matglad hund, ikke kresen som jeg først trodde, og hun elsket alt av gobiter og annet hun fikk smake på. Eneste hun ikke spiste var ost, popkorn og all slags tørrfor.

Jeg har liksom hatt en ide om at han skal kunne spise både vom og tørt, sånn for enkelhetens skyld, jeg ser jo at han favoriserer VOM'en. Blir kanskje feil å kalle det bortskjemt. Jeg prøver å blande det med tørrforet i begge måltidene nå, så får vi se. Han er matglad og spiser det aller meste annet. Mulig jeg bare blir litt hysterisk når han plustselig ikke elsket tørrforet like mye som tidligere ? Takk for i innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Tinkel said:

Jeg har liksom hatt en ide om at han skal kunne spise både vom og tørt, sånn for enkelhetens skyld, jeg ser jo at han favoriserer VOM'en. Blir kanskje feil å kalle det bortskjemt. Jeg prøver å blande det med tørrforet i begge måltidene nå, så får vi se. Han er matglad og spiser det aller meste annet. Mulig jeg bare blir litt hysterisk når han plustselig ikke elsket tørrforet like mye som tidligere ? Takk for i innspill?

Jeg ville ikke bekymret meg for det, dersom jeg var deg! Bruk det som fungerer best for dere. Bortsett fra den ene tøtta mi som hatet tørrfor, så var de andre såpass interesserte at gratisprøver av tørrfor til og med fungerte som godbit.

Jeg fortsatte å bruke VOM på alle hundene fordi mine fungerte mye bedre med det. De sluttet å være oppblåste, mer energi, mindre avføring, og til min store lettelse: mye mindre fising! ? Men alle 4 ville glatt spist tørrfor dersom de fikk det servert. For dem var jo tørrfor veldig spennende siden de vanligvis ikke fikk den slags! 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg byttet rett over på VOM og hundemat da hunden min som egentlig var matvrak brått ble kresen da var 1 år?Det er straks 4 år siden kommer aldri til fullfore på tørrfor gjenn. Fungerer så bra på VOM og høy opptagelighet da så lite avføring. Hun får tørrfor som godis søk og når hun er opp til søstra mi?

Endret av Gåsa
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...