Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med anskaffelse av valp før eller i fødselspermisjon?


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg lurer på om noen her har erfaring med anskaffelse av valp like før eller under fødselspermisjon? 

Vår kjære, elskede hund gikk dessverre bort bare 8 år gammel, svært uventet for litt siden. Vi ønsker å ha en hund i familien, og tenker på å skaffe en valp, men jeg er gravid med termin i slutten av februar. Jobber fulltid frem til begynnelsen av februar. Mannen er permittert, men på leting etter jobb så kan ikke belage oss på at han er hjemme. 

Vil det være best å skaffe valpen nå, eller er det bedre å avvente til eksempelvis sommeren, når baby har rukket å blitt noen måneder? Tenker etter endt permisjon vil det bli mye vanskeligere, med tanke på at begge sannsynligvis er i full jobb. 

 

Har noen erfaringer eller innspill? 

Skrevet
8 timer siden, Ravensburger skrev:

Første barn? Hva slags hund vurderer dere ? ?

Barn nr. 2, har en til som er halvannet år ? vi har sett litt på noen blandingsvalper av husky og BC, men er litt usikre enda. I grunn ønsker vi jo en ålreit familiehund, ikke sånn veldig liten av størrelse, helst mellomstor eller stor. En som går fint inn i en familie og samtidig er glad i å være en del ute på turer ☺ 

Skrevet
1 hour ago, Potato said:

Barn nr. 2, har en til som er halvannet år ? vi har sett litt på noen blandingsvalper av husky og BC, men er litt usikre enda. I grunn ønsker vi jo en ålreit familiehund, ikke sånn veldig liten av størrelse, helst mellomstor eller stor. En som går fint inn i en familie og samtidig er glad i å være en del ute på turer ☺ 

Husky og BC er begge raser som krever mye, så i den livssituasjonen ville jeg nok tatt en ekstra runde eller to på om det er realistisk å kunne gi den såpass mye fysisk og mentalt. Er litt kjipt å sitte med en understimulert hund og baby?

  • Like 3
Skrevet

Hvis dere har det litt god tilrettelagt hjemme, med mulighet for å slippe valpen ut raskt bare ved å åpne ei dør, er åpne for at det kan ta lengre tid før den blir husren (og må vaske desto mer), så tenker jeg det bare er å kjøre på. Dere har hatt hund før, har barn fra før, så dere vet jo litt hva dere går til. Jeg har vært vitne til at det der har fungert helt topp, men at de som hadde valpen måtte være litt overbærende mtp på hva som ble ødelagt, hvor mye tiss det var på gulvet, og at det tok litt lengre tid før den ble husren, siden de ikke kunne ha øya på den hele tiden, eller prioritere å slippe den ut i det sekundet man så at den måtte på do, fordi de feks skiftet på babyen og slikt. Valpen fikk ei strålende valpetid, med god tid til å venne seg på å bli alene, være med på barseltreff og x antall trilleturer i løpet av en dag. Men det var nok også krevende. Men, gode forberedelser, planer og tilrettelegging, så tror jeg det der er prima jeg :) 

 

Skrevet

Oisann! Dette var absolutt ikke noe jeg vurderte da jeg hadde så små barn. Syns barn tar så mye tid, at jeg aldri ville hatt tid til en valp også. For valper tar sannelig mye tid de også ?

Det er jo tiden det står på. Hvis du ikke skal være borte i 8-9 timer fordi du skal jobbe, så kan det sikkert gå bra. Men jeg forstår ikke valget: hvorfor valp når man har små barn. Hva gir en valp (hund) som ikke barna gir? 
 

Jeg ville ventet til rutiner med ungene var kommet i orden før valpen hadde blitt kjøpt.

Skrevet (endret)

Altså det kan gå fint. Er í samme situasjon som dere med barn no 3 og vurderer hund. Men har kommet frem til at valp blir for mye, og jeg kan ikke følge opp en valp og to små barn samtidig, eller jo det kan gå men travelt blir det ? og tenker at man går med konstant dårlig samvittighet, enten at hunden ikke får det hen trenger eller barna blir nedprioritert... 

Spesielt de rasene du vurderer, grusom blanding som jeg ikke skjønner at noen vil ha, to raser som er avlet for å jobbe hele dagen nesten hele året, på to forskjellige måter, som så skal bo i en rolig familiehverdag. Det må være sykt krevende å ha en sånn blanding... 

Grøsser av tanken ?

 

Ja der tok adhd min over ? men min konklusjon var at en omplasseringshund passer bedre på dette tidspunktet i livet. 

Lykke til +

Endret av Ravensburger

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...