Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

God kveld:)

da har tenåringsfasen komme i hus. Han viser tegn til unødvendig biting og bjeffing når han ikke får det som han vil. Han har også mer fokus på alt annet rundt oss enn fokus på meg.

Et lite eksempel er det at jeg tar han ned fra sofaen, da står han på enden av sofaen og bare bjeffer. Han velger så å hoppe opp igjen, og når jeg prøver å ta han ned så nupper han meg på fingrene. Når jeg får tak i han, så tar jeg han ned på gulvet og der holder jeg han til han er rolig…

 

hvordan gjør dere dette ?

 

Skrevet

Dette hørtes veldig kjent ut! Har selv en meget aktiv hannhund på snart 6 måneder selv her hjemme som tester ut alle grenser om dagen og "lukker ørene" ørene ganske ofte? Min er ekstremt glad i å hoppe opp med labbene på kjøkkenbenken. Så her har vi begynt med å prøve å "ta han" før han i det hele tatt rekker å hoppe opp. Når jeg sier ta han mener jeg å snakke rolig til han og få han til å komme til meg for å eventuelt få en leke. Da får han skikkelig ros! Det er lett å si, men.. å beholde roen og ikke gi han oppmerksomhet for uønsket adferd. Prøve å være veldig på og følge med før hunden rekker å gjøre noe dumt. Jo mindre dem får gjort, jo mindre vil dem forsøke å gjøre det igjen etter hvert. Når du tar han ned fra sofaen, sørger du da for at han får noe annet han kan gjøre? Et annet alternativ? For eksempel en leke? For meg har det funket veldig bra ta han rolig vekk fra situasjonen og finne en leke. Når de blir løftet ned fra sofaen så vet de ikke hva de skal gjøre og vil da kanskje begynne å bite og bjeffe i frustrasjon. Da hunden min prøvde å bite på meg tidligere har jeg snudd ryggen til eller gått vekk. Da han prøve å bite på ting eller gjøre ting som ikke var lov har jeg også rett og slett bare holdt leken foran han helt til han ikke gidder mer, gir opp og tar leka til slutt. Ellers synes jeg også at det funker bra å ha litt trening i form av sitt og bli, ligg og bli osv. for å finne roen. Andre ting som kan hjelpe er å sperre av området fysisk, men jeg kan forstå at det er vanskelig med en sofa.. Det er ikke sånn at det alltid fungerer for meg heller, men ofte hvis jeg klarer å beholde roen går det bra. Uansett, lykke til! Håper du finner løsningen som funker for dere?

Håper ikke dette ble for kronglete forklart og at det kanskje kan være til hjelp?

Skrevet

Å holde hunden nede er veldig negativt og vil kun forårsake problemer på sikt. Det ødelegger tillitten dere i mellom, og for raser med så sterk vilje som Rottweiler, så kan det bli farlig. Hovedregelen er at menneskehender ALLTID er positivt. Dersom det kommer en smell, så skjer det sannsynligvis ikke mot deg. Det skjer vanligvis mot en slektning/venn/fremmed som bøyer seg over hunden, eller et barn som har ukontrollerte bevegelser.

Jeg har selv en rase som kan bli skarp dersom den blir oppdratt med straff i stedet for belønningsbaserte metoder, og som tenåring var hun bitete og viste tendenser til å hisse seg opp dersom jeg ba henne ta labbene ned fra bordet, f.eks. Da brukte hun tenner for å markere at hun var misfornøyd.

Jeg la hendene beroligende på skuldrene hennes og si i fra i mild, men bestemt lærer/mamma-stemme: "Du, nå roer du deg ned." Dersom det kokte i hodet hennes så snudde hun kjeften demonstrativt mot hånda mi, men når jeg ikke reagerte på den provokasjonen, så roet hun seg og kikket på meg. Da smilte jeg å sa at "sånn ja, nå er du flink." Det handler om å roe ned en situasjon, ikke eskalere den. 

Det er også viktig å gi oppmerksomhet når hunden gjør som du vil uten å mokke. Dersom du tar han ned fra sofaen og han ikke protesterer, så må du skryte. En og annen gang kan du gi godbit også, så han skjønner at det lønner seg å høre etter, og at han ikke får viljen sin med å være sur.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...