Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få bedre møte med andre hunder?


Hille
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp på 3,5 mnd. Hun er verdens herligste, ekstremt rolig, kosete å sover for det meste. Hun er en vorsteh. Jeg fikk henne for 3 dager siden nå, fremdeles litt sjenert men det er fullt forståelig! Når vi er ute på luftetur så er hun veldig nysgjerrig, glad i mennesker og ting rundt. Hun kan oppdage en annen hund på lang avstand, stopper som regel opp å titter. Hun vil ofte bort å hilse. Nesten hver gang en hund har kommet bort til oss (mange er løse, eller med eier), eller vi går for å møte de, så fører hun halen fort under seg å setter seg ned på rumpen. Lille jenta blir nok nervøs når det kommer hunder som er større enn henne, men også små. Jeg er bare bekymret for at hun skal få dårlige opplevelser med møte med andre hunder? Hvordan få henne mere trygg? Dette kommer vel til å bli bedre etter hvert, men ja. Har meldt oss opp på valpekurs. 

Men en ting jeg er litt redd for er at søsteren min har en like gammel valp. Det er en pomeranian gutt. Vet at når han møter andre hunder bjeffer han. Han bjeffer også på mennesker som går forbi. Jeg er bare redd for at når de møtes så blir han å bjeffe på min og at hun da blir enda mere nervøs for andre hunder? Kan ikke heller nekte de to å møtes siden jeg å søsteren min ofte er med hverandre. hmm.. innspill? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så vil jeg droppe helt å hilse på fremmede hunder på tur. Når hun stiller seg opp og ser på dem ville jeg latt henne gjøre det noen sekunder, og så gå i en annen retning/litt bakover og få kontakt med deg, og rose og belønne. Det du vil hun skal gjøre når hun ser andre hunder er å ta kontakt med deg, og vite at du er det kuleste i verden. Det er god grunntrening for innkalling, passering, og å unngå ubehagelige møter.

Når det gjelder sosialisering og hilsing på andre hunder bør dette foregå med trygge, kjente hunder. Gå gjerne litt sammen først uten å hilse, før hundene får hilse og leke sammen. Finn en hundeklubb i nærheten eller noe slikt, det er en fin måte å bli kjent med folk som kanskje er mindre opptatte av at hundene skal hilse, men fungere best mulig sammen med andre.

Det at hun setter seg ned i hilsesituasjoner er bare hennes måte i signalisere til den andre hunden at hun bare er en liten uskyldig valp og helt ufarlig. Det er en del av språket. Så lenge den andre hunden er grei og ikke for voldsom så går nok det helt fint, men jeg ville som sagt droppet hilsingen på tilfeldige hunder på tur. Særlig hvis du skal bruke henne på jakt så vil du ha god kontroll på at hun ikke stikker bort til andre for å hilse når det passer henne.

  • Like 4
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...