Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

1. Hvor lenge varer valpebiting? Valpen er 15 uker, og får ikke lov å bite hender, føtter og klær, men prøver seg jo.

 

2. Vi har ei voksen kattefrøken som liker å være i stua sammen med oss. Ofte går det helt fint å være sammen med valpen, og han får vaske ørene hennes og de ligger fint ved siden av hverandre. Andre ganger blir han bare gira av at hun kommer inn og vil leke. Logrer masse, løper i full fart rundt i stua, hopper og biter. Hun blir da sur og biter etter han eller slår med labben.

Finnes det noen måte vi kan avvenne han med å hoppe på henne? Vi har valpegrind som vi pleier å sette han i hvis han blir helt speeda og ikke klarer å roe seg. Tar han ut når han er rolig, om han er gira pga katta kan det ta et par minutter. Har også jobbet med godbiter over tid, men all interesse for disse forsvinner når pus kommer inn i rommet og han vil leke. 

Pus trives godt på gulvet og har ofte ikke lyst til å hoppe opp i høyden. Har flere hyller, bord, stoler, sofa hun kan hoppe opp på. Likevel legger hun seg midt på gulvet.

Endret av Tøffen
Skrevet
27 minutes ago, Tøffen said:

1. Hvor lenge varer valpebiting? Valpen er 15 uker, og får ikke lov å bite hender, føtter og klær, men prøver seg jo.

 

2. Vi har ei voksen kattefrøken som liker å være i stua sammen med oss. Ofte går det helt fint å være sammen med valpen, og han får vaske ørene hennes og de ligger fint ved siden av hverandre. Andre ganger blir han bare gira av at hun kommer inn og vil leke. Logrer masse, løper i full fart rundt i stua, hopper og biter. Hun blir da sur og biter etter han eller slår med labben.

Finnes det noen måte vi kan avvenne han med å hoppe på henne? Vi har valpegrind som vi pleier å sette han i hvis han blir helt speeda og ikke klarer å roe seg. Tar han ut når han er rolig, om han er gira pga katta kan det ta et par minutter. Har også jobbet med godbiter over tid, men all interesse for disse forsvinner når pus kommer inn i rommet og han vil leke. 

Pus trives godt på gulvet og har ofte ikke lyst til å hoppe opp i høyden. Har flere hyller, bord, stoler, sofa hun kan hoppe opp på. Likevel legger hun seg midt på gulvet.


1. Valper har melketenner som skal byttes ut, og de nye tennene er på plass i 4-6 mnds alder. Frem til da klør det i gummene deres, og de har behov for å tygge/bite. Men biting på folk må avvennes, for den type lek kan bli en vane. Ikke kjeft, men med ignorering (avslutt lek/kos umiddelbart). Tenner på hud = kjeeeedelig.

Min skrekkhistorie er den som ikke sluttet med biting før hun ble rundt 10 mnd, til tross for konsekvent trening fra vi fikk henne. Da var jeg ganske bekymret, men til og med krokodillen min sluttet med biting til slutt. Måtte bare ha litt is i magen.


2. Jeg har ikke katt, men det høres ut som dere gjør det riktig. Valpen må bare vokse opp, men skal selvfølgelig ikke få plage pus i mellomtiden.

Skrevet
10 timer siden, Pingeling skrev:


1. Valper har melketenner som skal byttes ut, og de nye tennene er på plass i 4-6 mnds alder. Frem til da klør det i gummene deres, og de har behov for å tygge/bite. Men biting på folk må avvennes, for den type lek kan bli en vane. Ikke kjeft, men med ignorering (avslutt lek/kos umiddelbart). Tenner på hud = kjeeeedelig.

Min skrekkhistorie er den som ikke sluttet med biting før hun ble rundt 10 mnd, til tross for konsekvent trening fra vi fikk henne. Da var jeg ganske bekymret, men til og med krokodillen min sluttet med biting til slutt. Måtte bare ha litt is i magen.


2. Jeg har ikke katt, men det høres ut som dere gjør det riktig. Valpen må bare vokse opp, men skal selvfølgelig ikke få plage pus i mellomtiden.


Takk for svar!

Her hjemme er det nulltoleranse for biting på oss. Han blir ignorert, og funker ikke det fungerer det å putte en leke i munnen hans. Det er sjeldent han biter på oss, kun om han er veldig oppgira og sliter med å roe seg. 
 

Jeg har oppdaget en skikkelig uting når vi er på tur eller besøk, og det er at folk som hilser har et stort behov for å putte hendene i munnen hans for «å kjenne på tennene», eller for å klø han på tennene. Vi sier tydelig fra, men folk liker å overse det og ler det bort. Må ikke være så streng vettu.?

 

 

  • Like 1
Skrevet
3 hours ago, Tøffen said:


Takk for svar!

Her hjemme er det nulltoleranse for biting på oss. Han blir ignorert, og funker ikke det fungerer det å putte en leke i munnen hans. Det er sjeldent han biter på oss, kun om han er veldig oppgira og sliter med å roe seg. 
 

Jeg har oppdaget en skikkelig uting når vi er på tur eller besøk, og det er at folk som hilser har et stort behov for å putte hendene i munnen hans for «å kjenne på tennene», eller for å klø han på tennene. Vi sier tydelig fra, men folk liker å overse det og ler det bort. Må ikke være så streng vettu.?

 

 

Det høres veldig bra ut! Da har han nok forstått tegninga, men at han mister litt kontroll til tider på grunn av alderen sin. Det vokser han av seg.

Kjenner til problemet med besøkende og fremmede som skal inn i kjeften på valpen av en eller annen grunn. Jeg gidder ikke ta den kampen, for det skjer for sjeldent til at det har negativ effekt på trening som familien gjør. Man får heller tenke at valpen får trening på å bli håndtert av fremmede. ?  
 

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...