Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsiktig frøken med andre valper


BMC
 Share

Recommended Posts

Har ei forsiktig frøken mot andre valper, vi var på valpetreff forje uke (hun var da 10 uker gammel) det var valper i alle aldre frem til 6 måneder, noen var veldig viltre og er litt «mye» valpen min vil bare vise at hun er «snill» og legger seg fort på rygg , og bruker goood tid før hun lar seg kjenne med andre.  Hun har et veldig godt språk, og setter seg fort med ryggen til når det blir for mye. Hun lekte ikke så mye, men prøvde seg litt på slutten, men blir fort «pysete» igjen når alle de andre kommer brusende på.. 

Nå var vi der engang til, og hun legger seg når de andre kommer frampå snusende på. 
noen ganger blir hun ikke «respektert» eier griper da inn, var et tilfelle der alle 3 kom løpende på min valp så hun «hylte» etter dette løp hun til porten.

Etter en stund kom hun tilbake til meg , og satt seg og kun studerte hundene som lekte på avstand , de andre hundene «godtok» at hun ikke ville være med på leken. Og satt heller å koste med menneskene rundt 

 

nå er jeg usikker på om jeg skal fortsette dette valpetreffet? Hun har to hunder hjemme, hun leker veldig godt med (de bytter på, løper etter hverandre) og hun er en helt ANNEN hund hjemme altså «tøff» men ikke ute blant andre på valpetreffet. Vi går på valpekurs også, der er det ingen frislipp men kun ro trening på avstand av andre hunder.

Er redd for at hun kan fort føle at valpetreff er litt ubehagelig og ikke vil bli noe positivt? Det er med en hundetrener som griper inn når leken blir for «mye» på treffet. Men valpen min tør ikke å leke med de andre , tror hun tenker de er litt voldsomme.. Kan hunden bli like bra «sosialisert» gjennom

bare å se på hunder? Eller må de «leke» med andre?  Hva har dere gjort? Føler det er så stort press på « å la valpene leke» hva hvis valpen ikke vil leke fordi valpen syns de er voldsomme ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun ikke trives på valpetreff ville jeg droppet det. Hvor mange er det? Mange valper med såppas stort spenn i alder kan være voldsomt for mange, og det er slett ikke sikkert at det er like bra for alle de som "er med" på leken heller.

Det høres ut som hun får god sosialisering med andre hunder hjemme og at du egentlig bare trenger en bekreftelse på dine tanker og vurderinger. Herved gitt. ;)

Sosialisering er like mye å lære å være i nærheten av andre hunder og fungere normalt. Språk og adferd er viktig, men mindre med andre hunder når hun lærer av de to hjemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpetreffet gir henne ingenting, mens valpekurset gir henne trening i å være trygg og rolig nær andre hunder, samtidig som hun gjør oppgaver og får belønning. Det skaper mestringsfølelse og selvtillit.

Jeg tenker det er en fordel med sånne hunder som din. Hadde en sånn frøken selv, og det var deilig å gå bånd med en hund som ikke ønsket å hilse på alle hundene hun møtte. Fremmede hunder var ikke spennende for henne, rett og slett.

Stol på deg selv! Høres ut som du er flink til å se din egen hund og vurdere hva som er best for henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...