Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsiktig frøken med andre valper


Recommended Posts

Skrevet

Har ei forsiktig frøken mot andre valper, vi var på valpetreff forje uke (hun var da 10 uker gammel) det var valper i alle aldre frem til 6 måneder, noen var veldig viltre og er litt «mye» valpen min vil bare vise at hun er «snill» og legger seg fort på rygg , og bruker goood tid før hun lar seg kjenne med andre.  Hun har et veldig godt språk, og setter seg fort med ryggen til når det blir for mye. Hun lekte ikke så mye, men prøvde seg litt på slutten, men blir fort «pysete» igjen når alle de andre kommer brusende på.. 

Nå var vi der engang til, og hun legger seg når de andre kommer frampå snusende på. 
noen ganger blir hun ikke «respektert» eier griper da inn, var et tilfelle der alle 3 kom løpende på min valp så hun «hylte» etter dette løp hun til porten.

Etter en stund kom hun tilbake til meg , og satt seg og kun studerte hundene som lekte på avstand , de andre hundene «godtok» at hun ikke ville være med på leken. Og satt heller å koste med menneskene rundt 

 

nå er jeg usikker på om jeg skal fortsette dette valpetreffet? Hun har to hunder hjemme, hun leker veldig godt med (de bytter på, løper etter hverandre) og hun er en helt ANNEN hund hjemme altså «tøff» men ikke ute blant andre på valpetreffet. Vi går på valpekurs også, der er det ingen frislipp men kun ro trening på avstand av andre hunder.

Er redd for at hun kan fort føle at valpetreff er litt ubehagelig og ikke vil bli noe positivt? Det er med en hundetrener som griper inn når leken blir for «mye» på treffet. Men valpen min tør ikke å leke med de andre , tror hun tenker de er litt voldsomme.. Kan hunden bli like bra «sosialisert» gjennom

bare å se på hunder? Eller må de «leke» med andre?  Hva har dere gjort? Føler det er så stort press på « å la valpene leke» hva hvis valpen ikke vil leke fordi valpen syns de er voldsomme ? 

Skrevet

Hvis hun ikke trives på valpetreff ville jeg droppet det. Hvor mange er det? Mange valper med såppas stort spenn i alder kan være voldsomt for mange, og det er slett ikke sikkert at det er like bra for alle de som "er med" på leken heller.

Det høres ut som hun får god sosialisering med andre hunder hjemme og at du egentlig bare trenger en bekreftelse på dine tanker og vurderinger. Herved gitt. ;)

Sosialisering er like mye å lære å være i nærheten av andre hunder og fungere normalt. Språk og adferd er viktig, men mindre med andre hunder når hun lærer av de to hjemme.

  • Like 1
Skrevet

Valpetreffet gir henne ingenting, mens valpekurset gir henne trening i å være trygg og rolig nær andre hunder, samtidig som hun gjør oppgaver og får belønning. Det skaper mestringsfølelse og selvtillit.

Jeg tenker det er en fordel med sånne hunder som din. Hadde en sånn frøken selv, og det var deilig å gå bånd med en hund som ikke ønsket å hilse på alle hundene hun møtte. Fremmede hunder var ikke spennende for henne, rett og slett.

Stol på deg selv! Høres ut som du er flink til å se din egen hund og vurdere hva som er best for henne. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...