Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hund som bjeffer ved kommando idet øvelsen skjer - feks «stå» eller «på plass». Ofte i starten på en økt. Hunden har dog her et perfekt aktivitetsnivå/stressnivå for å gjennomføre banen, er konsentrert og kan jobbe lenge uten belønning i dette moduset. Belønning varieres også i dette moduset. Hva gjør man derimot om man ønsker at hunden skal være i rett modus (aka ligge høyere i stress) - men ikke bjeffe? Opplever ikke selv at bjeffingen i denne settingen er frustrasjon. Stressnivået er heller ikke så høyt at han ikke klarer å høre etter og gjennomføre kommandoene. 

Dette er ikke et særlig stort problem for oss per nå, det hender helst i starten når han er høy og gira. Utenom på kommando dekk, der har vi hatt og fått lyd på siden han var 5 mndr. Uten at jeg vet hvordan jeg fikser det? Men vil gjerne ta problemet litt i forkant, sånn det ikke utvikler seg. Frykten er halsing på hver øvelse og gjennom hele baner? Han har definitivt anlegg for å lage lyd. Er en ESS, 2 år, hannhund?

Endret av Miloficent
Skrevet

Jeg er selv litt fascinert av disse hundene som lager lyd i trening og konkurranse. De er så forskjellige, og takler trening så forskjellig. Noen stopper opp og bare bjeffer uten å kunne jobbe videre. Andre jobber perfekt. Men lyden ødelegger for høye karakterer i en konkurranse. Og hvordan får vi dem til å jobbe max, men uten lyd? 
Jeg vet ikke! Jeg prøver meg frem med min «bråke-hund», men stille blir han ikke. Det er nok en rase-ting ?

Likevel går det greit i rally-lydighet hvor det er mest lyd. Der er det mye som skjer på kort tid. Har aldri fått trekk for lyd (eliteklassen)

I lydighet går han kl 3, Dit har vi kommet oss fordi han heldigvis kan være stille i noen øvelser. Dvs de øvelsene som er rolige (F.eks avstand), og han lager mindre lyd dess tryggere han blir på øvelsene.

Men en ting er jeg nøye på; jeg blir aldri sint for at han lager lyd. Og jeg straffer han ikke når han lager lyd. Dvs jeg putter han ikke i et bur/bil når han lager lyd. Eller sier «NEI!» Men jeg kan avbryte det vi gjør. 
Står vi utgangsstilling og jeg sier «på plass» og det kommer et ivrig bjeff, så blir jeg stående, venter. Og prøver igjen. Belønningen for å være stille er av vi fortsetter med å trene/gå.

Jeg har dessverre ingen gode råd til deg. MEN vil bare si at vær forsiktig, ikke vær for streng. Ikke ødelegg motivasjonen og gleden hans med å trene. Jeg ser flere som legger mer krefter i det å ikke ha lyd, enn at det faktisk skal være gøy å trene. Hundene mister all motivasjon. Og det går dårligere og dårligere på trening og i konkurranser. Selv når hunden lekes med/belønnes, så skal det være helt stille og uten lyd. Det er ikke belønning når hunden ikke liker seg ?

Dette betyr selvfølgelig ikke at du ikke skal gjøre noe med det, det har jeg også «alltid» gjort. Lyd har han fremdeles, det er stadig mindre lyd, men han heldigvis fremdeles masse glede i trening.

Forhåpentligvis får du etterhvert en stille hund, som elsker det han gjør ❤️

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...