Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser


Alisa
 Share

Recommended Posts

Hva som er fordeler og ulemper kommer litt an på hva du skal ha. Hva kan du tilby hunden av daglig aktivitet? Tenker du å drive aktivt med hundesport? Er det et problem for deg om hunden bjeffer mye, og har pelsstell noe å si?

Det er stor variasjon i rasene du lister opp, også blant gjeterene. Det som går igjen hos gjeterene er at de i mye større grad er fokusert på fører, er lettere å trene, og lettere å ha løse. De krever også mer mental aktivisering for å få brukt hodet sitt i tillegg til kroppen.

Pinscher og dalmatiner er slett ikke så ulike faktisk. Begge er litt sære, ikke nødvendigvis veldig enkle å trene eller ha løse, men greie og fine hunder så lenge de får nok fysisk aktivitet. De er gjerne med på alt av hundesport, men er ikke noe hvis du har store ambisjoner innen et spesielt felt.

Av gjeterene er langhårscollie og bearded collie kanskje mest "familiehund" og mindre "brukshund" i forhold til de andre. De krever litt mindre, er sosiale og greie hunder, og krever litt pelsstell. Aussie fra utstillingslinjer kan også gå under her. De kan gjerne brukes i hundesport, men vil være fornøyd som familie/kompishund også. Aussie fra brukslinjer bør absolutt brukes aktivt, i likhet med kelpie, pyrre og mudi. De tre siste er ganske aktive, og kan også ha noe mer lyd, særlig i arbeid.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vurdert raser til hund nr 2 lenge, og har vurdert både langhåret collie og bearded collie. Dette er ulikhetene jeg har sett på:

Min oppfatning er at bearded collie er mer klovnete og glad i folk, noe som kan gjøre at man for eksempel må trene mer på å ikke løpe bort til fremmede.

Har også inntrykk av at langhåret collie har mer anlegg for nervøsitet for underlag eller lyd, og at det er stor forskjell på fokus på dette hos ulike oppdrettere.

Langhåret collie har i mine øyne en mer praktisk pels, men den røyter også mer.

Bearded collie må enten ha lang pels eller klippes, har inntrykk av at de blir mer møkkete, tar med kvister og bøss inn, får gjerne misfarging i skjegget og må ofte ha spenner eller strikk i luggen for å kunne se. Men mye av det unngås kanskje ved å klippe dem kort.

Vet ikke om dette var til hjelp overhodet men ? Det går jo ofte på smak og behag hvis hunden ikke skal brukes til noe spesielt, så det kan være lurt å notere seg hvilke egenskaper som er viktigst for deg og hva slags hundetyper du foretrekker ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...