Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til en "enkel" hunderase


Rufs
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer etter hvert å kjøpe enda en hund. Og drømmen er da en enkel hund. En hund som hvis naboens 10 år gamle datter spør om å få passe, så kan man uten tvil si ja. Eller hvis hennes gamle bestemor med gåstol vil passe hunden, så går det også bra.

En enkel hund som er trolig en (mentalt) trygg og frisk hund. Og jeg vil synes det er enklere med en hund som ikke er stor, og som ikke har masse pels.

Hvilken rase snakker vi om da?

Mine tidligere hunder har ikke vært enkle. De har vært fantastisk flotte hunder på mange måter. Men enkle har de absolutt ikke vært. Det har ligger mye arbeid og tålmodighet for å få dem slik de ble.

Finnes det raser som er enkle? Som uten videre godtar at ting skjer rundt seg uten å gjøre et nummer av det. Som ikke lar seg stresse over å møte hunder, folk, katter, motorsykler, flokker med barn osv. på sin tur. Som er enkle å miljøtrene fordi de ikke syns alt er skummelt.

Som har en pent normal kroppsbygning, passelig stor (ca 10-15 kg?), kjent for å ha god helse, og derfor kan brukes «til alt». Som å være en god familiehund, som kan gå turer også i godt ulendt terreng. Som kan trenes, både i hverdagslydighet og i diverse hundesporter. Ikke ha høyt aktivitesnivå, men likevel være våken og kvikk.

Noen tips til hvilke hunderaser jeg bør sjekke ut? Jeg vet at som hundeeiere former man hunden sin, men tenk å kunne få begynne med i utgangspunktet en enkel valp, og bare fortsette der ❤️

 

Dette syns ikke jeg er enkelt: Store hunder, treige hunder, sære hunder, pelsstell, stress, vokt, overaktive hunder, hunder som ikke er førerorientert, engstelige/redde hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Springer spaniel. Så enkle at de er kjedelige. Pelsstell, men ikke så mye som de andre spanielene. Eller langhårscollie.

Jeg tenker Springer oppfyller mange "krav" hos meg. Rasen blir mer og mer populær her jeg bor, og jeg kan godt forstå hvorfor. Folk her i hundeklubben går til og med fra BC til springer ?

(Bare synd med de tunge ørene, og pelsstellet. Men enkel er de ❤️)

Langhårscollie er for stor, og alt for mye pels for min smak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, simira skrev:

Hvis du takler litt lyd og energi kan sheltie, japansk spisshund, schipperke (MYE lyd) være aktuelle for eksempel?

Takker for tips ?

Jeg er nok mer "allergisk" mot hunder med masse pels (som. f.eks sheltie), enn lyd. Lyd kan begrenses, pelsen bare vokser ?

Men mener du alt sheltie er enkle hunder? Jeg tenkte at siden det er mye lyd i de, så kommer lyden med stress. Og stress liker vi ikke

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på stress og energi, men mye energi kan fort slå ut i stress om de ikke får brukt den. Flere av de roligste og greieste hundene jeg vet om er sheltier, men ja, de kan være gneldrete stressbomber om man har de til pynt.

Kortklippet bichon kan kanskje være et alternativ? Også utrolig enkle og greie hunder hvis de blir behandlet som det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Islandsk fårehund. Jo kan være litt lyd på de, men kjenner flere som har rasen og med skikkelig oppdragelse så er det ikke noe problem. 

Kommer i korthåret og langhåret variant. Størrelsen kan variere noe voldsomt, vet ikke hva som er innenfor, men niesen min har ei bittelite korthåret tispe. Hun er med på alt, lange turer, fjellturer, besøk til alle og ingen og virker som en super kjekk hund. Men niesen min er svært aktiv så kanskje derfor hunden er så tilfreds.. 

Kanskje ikke så lett å få tak i her? 

På Island er den kun brukt som selskapshund, selv om den opprinnelig var en gjeter? Vokst opp på Island og mye på gårder rundt om kring og har aldri sett en Islandsk fårehund gjøre noe som heter gjeting, der er det BC som dominerer.  De har mer vært en gårdshund som bare er der.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Rufs said:

Herlig med gode forslag ? 

Islandsk fårehund har jeg aldri vurdert. Knapt sett. Så den må jeg finne ut mer om :D

https://www.nkk.no/raser/islandsk-farehund-article8248-815.html

Var da voldsomt for en positiv rase beskrivelse ? 

Har selv ikke vurdert rasen på grunn av lyd, men skjønner at folk fokuserer mer på å få det vekk. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på "enkel" og "ukomplisert". Ukompliserte hunder for meg er whippet (mynder generelt), basenji, huskyer mm. De er enkle og greie hunder som sjelden lager bråk, vil være med eier, og ikke all verdens opptatte av verden rundt. MEN, felles for dem er at de har en del jaktinstinkt og dermed sjelden eller aldri kan gå løse, og er heller ikke de enkleste å motivere til mer kompliserte ting som strukturert lydighetstrening og lignende. Grov generalisering her altså, og det finnes ærlige unntak. De går i kategorien sære og ikke nødvendigvis førerorienterte, som var kommentert uønsket i startinnlegget.

Mer førerorienterte hunder er enklere fordi de er lettere å lære ting, men det er også en tosidig greie. De lærer like godt unoter som lydighet. :P

Dansk/svensk gårdshund kan være et godt valg. De har også ganske mye energi, og varsler gjerne når de mener du bør vite at noen går forbi, men er lettlærte og generelt greie og sosiale hunder. Litt avhengig av hva du foretrekker av pels så er de jo lettstelte (dvs, trenger overhodet ikke pelsstell, mine har ikke badet på flere år), men de røyter korte hår overalt. De kan også ha en del jaktinstinkt, og det er ikke en selvfølge å ha de løse i naturen, men de holder seg gjerne i nærheten av flokken så lenge de ikke blir trigget av jakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om størrelse viker litt, så synes jeg maltesere er enkle. Har en i familien på 13 år nå, nedklipt hele livet så man slipper å kåle med pels. Er med på alt, har alltid vært lærevillig, men krever ikke hjernetrim, men tar det samtidig gladelig imot. Verdens enkleste å gå tur med, har vært med Norge rundt, bodd i utlandet, flydd rundt, skulle jeg hadde en attåthund så hadde jeg kikket på malteser. Han er vel stor for rasen med sine 6 kg, men han er likevel "nok hund" å ta i ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...