Gå til innhold
Hundesonen.no

Fri ved foten


charlotte

Recommended Posts

Når dere går fri ved foten, har dere leken/godbiten i lomma? I så fall høyre eller venstre lomme? Har dere det i hånda, hvilken hånd? Jeg lurer på om Lisa går skjevt fordi jeg har holdt leken i høyre lomme, og hun dermed går litt rart fordi hun ser etter den. Dere som bruker goddbiter, gir dere godbiten i venstre munnvik, eller høyre? Hvis venstre - hvorfor? Har sett flere som fører godbiten rundt hodet på hunden og gir den på hundens venstre side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen spesiel grunn for høyre lomme?

Lettere å nå (jeg er høyrehendt og bruker mest høyrehånd til å dra med når jeg belønner (om jeg ikke må bruke begge for å holde igjen, hehe), jeg unngår å dulte borti bikkjen for å komme oppi lommen og dermed at h*n mister fokus etc. Nå sier jeg alltid "fri" før jeg finner den fram (samme som klikk) for timingen sin del og hunden blir løst ut fra øvelsen (hunden har lært at fri = fille, betinget forsterker), altså får hunden aldri belønning "på plass" og jeg får ikke problemet med at den sitter skjeivt for å prøve å komme oppi lommen osv, da hadde det såklart vært bedre å ha den i venstre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har godbiten/leken i venstre lomme, da slipper hunden å strekke seg/snu seg mot den høyre siden, og det er letter å belønne mens hunden ennå sitter på riktig plass. Er ikke sikkert dette skjer på alle, men mine hunder har en tendens til å trekke lengere fram og "rundt" meg for å få godbiten hvis den ligger i høyre lomme. Jeg belønner også med venstrehånden, så slipper jeg å snu meg, samtidig som hundene ikke får en forventning om at det kommer godbit fra høyre hånden, og dermed slipper jeg at de trekker framover.

Jeg belønner rett ned (hunden får godbiten rett forran nesa) eller til venstre alt etter som. Sitter hunden bra får den belønningen rett ned. Huskyen som hadde en vane med å svinge rumpa ut mot venstre, fikk belønningen ut mot venstre. Dermed svingte hun rumpa inn mot meg igjen og holdt den der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå belønner jeg ikke så mye med lek, fordi aussien foreløpig blir trent ved vegg, og huskyen kan ikke belønnes med lek.. Men hvis jeg kaster godbit så gjør jeg det til den siden/veien som jeg vil at hunden skal komme inn på plass fra. Så får jeg trent på det også:thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå belønner jeg ikke så mye med lek, fordi aussien foreløpig blir trent ved vegg, og huskyen kan ikke belønnes med lek.. Men hvis jeg kaster godbit så gjør jeg det til den siden/veien som jeg vil at hunden skal komme inn på plass fra. Så får jeg trent på det også:thumbs:

Bruker også venstre lomme ettersom jeg har båndet i høyre hånd og venstre hånd fri og hunden er på venstre side. Men dette er det vel ikke noe fasit svar på. eller er det det? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker også venstre lomme ettersom jeg har båndet i høyre hånd og venstre hånd fri og hunden er på venstre side. Men dette er det vel ikke noe fasit svar på. eller er det det? :rolleyes:

Selvsagt er det ikke noe fasitsvar på dette, alle hunder responderer forskjellig på belønning. Noen blir aldri interessert i leker, noen vil kun ha kong, og noen må belønne på en spesiell måte for å unngå et eller annet som man kan få trekk for i LP. Ville derfor høre om det er en spesiell grunn til at noen f.eks gir godbiten på hundens venstre side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har skeiv fri ved fot fordi du har belønnet skeiv fri ved fot, enkelt og greit. Bakpartskontroll burde også trenes på, slik at de vet at de må jobbe med den. Men de fleste som har hunder som går skeivt har godtatt skeivt for mange ganger. Hvorfor ikke kun godta rett fra begynnelsen av og heller ta færre skritt :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har skeiv fri ved fot fordi du har belønnet skeiv fri ved fot, enkelt og greit. Bakpartskontroll burde også trenes på, slik at de vet at de må jobbe med den. Men de fleste som har hunder som går skeivt har godtatt skeivt for mange ganger. Hvorfor ikke kun godta rett fra begynnelsen av og heller ta færre skritt :rolleyes:

Ja, jeg har belønnet det, fordi jeg trodde at det var lurt å først belønne at hun i det hele tatt går ved siden av meg, så belønne at hun går ved siden og ser opp osv osv. Sette krav gradvis hvis du skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har belønnet det, fordi jeg trodde at det var lurt å først belønne at hun i det hele tatt går ved siden av meg, så belønne at hun går ved siden og ser opp osv osv. Sette krav gradvis hvis du skjønner.

Da er det bedre, syns jeg, at man legger mulighetene til rette for hunden. At hunden følger deg og ser på deg kan du trene ved å gå baklengs. Når hun følger deg godt med god kontakt kan du snu deg, slik at hunden kommer i riktig posisjon. Belønn med en gang om kontakten fremdeles er der. Øk gradvis og ikke belønn en dårlig fri ved fot, de lærer fort disse hundene.

Det er bedre med 5 meter perfekt fri ved fot, enn 10 meter elendig fri ved fot. Lettere å lære inn riktig fra starten, enn å lære på nytt.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har godbiter i venstre lomme, og leken i høyre. Skal egentlig ikke ha noe å si hvor man har den. Hunden skal gå korrekt uansett. Det har noe med hva man liker, og at man er konsekvent at den ikke får gå skjevt selv om det ligge en leke/godis i motsatt lomme.

Ang belønninga fra høyre/venstre side av hunden, så se en video på Fannys hjemmeside. Den ligger i dagboka for januar mener jeg å huske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har godbiter i venstre lomme, og leken i høyre. Skal egentlig ikke ha noe å si hvor man har den. Hunden skal gå korrekt uansett. Det har noe med hva man liker, og at man er konsekvent at den ikke får gå skjevt selv om det ligge en leke/godis i motsatt lomme.

Ang belønninga fra høyre/venstre side av hunden, så se en video på Fannys hjemmeside. Den ligger i dagboka for januar mener jeg å huske.

Har sett nesten alle videoene hennes, det er der jeg observerte godbiten på hundens venstre side!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det bedre, syns jeg, at man legger mulighetene til rette for hunden. At hunden følger deg og ser på deg kan du trene ved å gå baklengs. Når hun følger deg godt med god kontakt kan du snu deg, slik at hunden kommer i riktig posisjon. Belønn med en gang om kontakten fremdeles er der. Øk gradvis og ikke belønn en dårlig fri ved fot, de lærer fort disse hundene.

Det er bedre med 5 meter perfekt fri ved fot, enn 10 meter elendig fri ved fot. Lettere å lære inn riktig fra starten, enn å lære på nytt.

Lykke til.

Takk for ditt synspunkt! Tror det er best jeg starter fra scratch, og gjør som du sier, kun belønner når hun går helt riktig. Har i det siste begynt å trene bakpartskontroll, kommer til å fortsette med det mye fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett nesten alle videoene hennes, det er der jeg observerte godbiten på hundens venstre side!

Det är nog den här överpedagogiska filmen som ni menar: http://www.klickerklok.se/movies/beloningsplac1.wmv

När jag tränar fritt följ är jag nämnligen väldigt noggrann med belöningsplaceringen. De flesta börjar inse att det är smartare att belöna med vänsterhanden än med högern, i alla fall om man inte vill ha en hund som ständigt söker sig framför benen på en. Det är en bra poäng, men belöningen från vänsterhanden kan serveras på många olika sätt. Eftersom vi måste belöna hunden någonstans, så väljer jag att lägga stor vikt vid att jag gör det på det mest ändamålsenliga sättet. Som klickertränare tror vi ibland att det bara spelar någon roll när vi klickar, och att belöningen kan komma varifrån som helst. Det går säkert, men det är skönt att slippa jobba i motvind för att hunden hela tiden förväntar sig belöning någon annan stans än var jag vill ha den. Frågan är också om inte timingen på den primära förstärkaren (godis, boll etc.) har minst lika stor betydelse som den sekundära förstärkaren (klicker eller "bra" tex.). Varför ska vi förstärka fel beteende när vi inte behöver? Jag har i alla fall sett, både på egna och andras hundar, att belöningsplaceringen har enormt stor påverkan när det gäller att få ett stabilt och snyggt fritt följ. Anledningen att många sliter med positionen tror jag är att man hela tiden förstärker fel beteende genom att belöna någon annan stans än där man vill ha hunden.

Mina prioriteringar när jag serverar godis efter klicket är därför dels att hunden är rak, dels att hunden är tillräckligt långt bak. Testa gärna själv med lite olika placeringar. Många får tipset att belöna intill sitt vänstra ben. Titta på en hund som får en godbit precis intill det vänstra benet. Är den rak i kroppen när den äter godiset? Jag har fortfarande inte sett en hund som är det, de svänger ofelbart ut med bakkroppen - och så har vi lagt grunden till snea sättanden i halterna, och förmodligen en skev gång under marsch också. Titta gärna också på din egen och andras hundar - vad sker efter klicket? Hur reagerar hunden? Jag ser ofta hundar som direkt efter klicket svänger ut med bakdelen, studsar ut från sidan eller slänger sig framför förarens ben. För mig är det att jobba i motvind. Det sätt som fungerar bäst för mig är att belöna hunden på utsidan, tänk dig i yttre mungipan. Med hundar som redan har en skev position överdriver jag gärna lite, trycker hunden bak och runt. Det gäller att inte ha bråttom när man belönar, man kan gott hålla sig i rörelse efter klicket, och fortsätta röra sig med godbiten vid hundens mun tills den är precis där man vill ha den innan man släpper godbiten. Det här är enormt svårt att förklara i text, därför har vi gjort en film som du kan titta på nedan. Mitt bästa tips är - se på hunden! Vad gör den när den äter godbiten? Be gärna någon filma dig också.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et godt og utfyllende svar! Lisa går nå skjevt med bakparten til siden, det ene frambenet foran meg og hodet foran låret mitt, hehe. Så jeg tror jammen jeg må begynne fra scratch, og kun belønne det som er riktig NÅR det er riktig. Har akkurat begynt med klikkertrening, så hun er litt forvirret stakkar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...