Gå til innhold
Hundesonen.no

Yorkie + chorkie = ?


Ibell09
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg har ei yorki (yorkshire terrier) tispe som jeg gjerne vil parre mest for å videreføre generasjonen (hadde moren hennes først, fikk kun en valp gjennom tjuvparring, det var en veldig fin opplevelse) og beholde selv (håper da på maks 2 valper, selv om jeg vet det ikke kan planlegges akkurat). Hun stoler veldig på en chorkie (blanding av chihuahua og yorkshire terrier) vi kjenner og de går godt sammen i tillegg er han god og frisk.  Jeg lurte på om noen har noen erfaring her med de to miksene å dele? Hadde vært hyggelig å hørt om det her da jeg ikke finner noe særlig om det ved å Google. Usikker om man kan legge til bilder her, men hadde jo vært gøy å se hvordan de ser ut ?

Jeg er jo veldig glad i yorkie "pelsen" og er en smule bekymret at de kanskje blir litt strihåret uten at det egentlig betyr så veldig mye. Er jo spennende å tenke på hvordan de blir seende ut, mtp det blir jo mest yorkie gener men man vet jo aldri 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får nok ikke noen positiv respons på dine planer her inne. Hverken slik tilfeldig avl eller planlagt blandingsavl er spesielt populært hos seriøse hundemennesker.

Er hunden din testet for det raseklubben mener er nødvendig før avl? Hvordan er helsestatus for slekta? Er hannen testet jamfør de to rasene den representerer? Andre helseproblemer hos begge? Mentalitet?

Selv om du skulle bare få valp(er) til «eget bruk» så innebærer det et stort ansvar for at dette blir avkom som har et godt liv når det kommer både til fysisk og mental helse. Og får du flere valper så skal disse plasseres i hjem med familier som fortjener friske, sunne hunder. Da bør man strekke seg langt for å nå det målet, og det er en hel vitenskap i seg selv.

Om du ikke har gått mer grundig til verks enn det later til at du har, så vil jeg fraråde dette prosjektet på det sterkeste. Og om du - mot formodning - har gjort grundige undersøkelser, så står vi fremdeles igjen med det problemet at dette er bevisst blandingsavl med de problemer det medfører - feks at du aldri helt kan forutse hvilke egenskaper avkommet får. Feks når det kommer til pels.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har en renraset yorkshire terrier som er helsetestet, frisk og har godt gemytt, så anbefaler jeg å bruke den til å forbedre rasen heller enn å lage blandinger med usikker bakgrunn (som det vil bli når man på sikt ikke har oversikt over forfedrene til hunden, og ikke minst tidligere kull, søsken osv). En seriøs oppdretter velger ikke hannhund på bakgrunn av hvilke hunder tispa går overens med, men hvilke egenskaper hannen kan tilføre kombinasjonen, og basert på helsestatus osv.

Hvis du likevel vil gå videre med dette håper jeg at du for valpenes skyld sørger for at relevante helsetester er gjort på begge hundene og sett deg grundig inn i hva det innebærer å avle seriøst med tanke på både fortid og framtid.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...