Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeutstilling


BMC
 Share

Recommended Posts

 

hunden min ble angrepet av en hund forje uke helt uprovosert , og har fått en hårløs flekk på ryggen, men heldigvis klarte den ikke å bite igjennom pga min hund 2 lagspels

Dette var egt veldig synd ettersom hun er en unghund på 1 år og har ikke hatt noen dårlige erfaringer med noen, vi driver aktivt med ustillingstrening

Og 3 dager etter dette angrepet vi var på ustillingstrening så var jeg spent på hvordan min ville oppføre seg blant andre hunder

dette gikk heldigvis overraskende bra! Og hun har like stor tillit til de andre hundene som før, men går litt unna de hundene som er svarte ettersom det var en svart hund som angrep hun.

Da dommeren skulle komme bort til min tispe, gikk den første gangen greit da det var bare å vise «tenner»  og bli tatt på rundt kroppen

2 gangen vi skulle bort, nektet hun og rygget flere meter unna dommeren , dette har ALDRI skjedd før. 
Da min tispe nektet å gå bort , kom heller dommeren bort og kjente på hun og så på tennene der hun sto, det gikk greit

Har noen av dere opplevd lignende? Hvordan skal man evt få snudd denne ryggingen ? Kan ikke bare gå videre heller, for da vil hun rygge seg ut av båndet.. Isåfall hva kan jeg gjøre til neste gang? Har ikke fått henne på ordentlig utstilling ennå pga corona, hun var egt «klar» for å stilles ut forje gang, men etter angrepet så visste jeg ikke hvordan hun ville ta det , og har nå begynt å rygge fra dommeren .. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så utrolig trist når slikt skjer! Heldigvis tåler de fleste oppegående hunder en slik situasjon uten varig mén, og at hunden din er vant til å være rundt andre hunder er en stor fordel.

Har dere vært hos veterinær og sjekket for skader? Selv om det ikke ble hull kan det være ganske stort press fra hundetenner, og hun kan om ikke annet ha fått et "blåmerke" der bittet var. Hvis hun da erfarer at en fremmed person tar på henne og hun er øm der så kan det ha gjort at hun trekker seg unna neste gang. Unngå ihvertfall å tvinge henne inn i situasjoner der hun ikke vil, det kan gjøre ting verre og mer langvarig.

Fortsette å trene utstilling, men dropp de situasjonene hunden synes er ekle. Jobb med belønning og masse ros i de situasjonene hun takler, og la ting normalisere seg. Når hun virker helt trygg og rolig kan dere gradvis begynne med det som er utfordrende, gjerne helt fra scratch med at "dommer" setter seg på huk og lar hunden komme bort selv, og belønner med godbiter. Forhåpentligvis vil det gå fort over.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, simira skrev:

Det er så utrolig trist når slikt skjer! Heldigvis tåler de fleste oppegående hunder en slik situasjon uten varig mén, og at hunden din er vant til å være rundt andre hunder er en stor fordel.

Har dere vært hos veterinær og sjekket for skader? Selv om det ikke ble hull kan det være ganske stort press fra hundetenner, og hun kan om ikke annet ha fått et "blåmerke" der bittet var. Hvis hun da erfarer at en fremmed person tar på henne og hun er øm der så kan det ha gjort at hun trekker seg unna neste gang. Unngå ihvertfall å tvinge henne inn i situasjoner der hun ikke vil, det kan gjøre ting verre og mer langvarig.

Fortsette å trene utstilling, men dropp de situasjonene hunden synes er ekle. Jobb med belønning og masse ros i de situasjonene hun takler, og la ting normalisere seg. Når hun virker helt trygg og rolig kan dere gradvis begynne med det som er utfordrende, gjerne helt fra scratch med at "dommer" setter seg på huk og lar hunden komme bort selv, og belønner med godbiter. Forhåpentligvis vil det gå fort over.

Lykke til!

vi har ikke vært hos dyrlegen , ettersom hun er i fin form, hopper og kaster seg rundt som før og spiser meget bra. Men at hun kan ha hatt et blåmerke , kan det tyde på.. Men nå en uke etter, reagerer hun ikke noe på at vi «hjemme» tar på hun bak der.. Kan også hende at hun fikk en flashback, den ustillingtrening dagen man vet jo aldri.. 


Det var lurt! Tusen takk for gode tips!☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...