Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst


Recommended Posts

Hei, Jeg har en stor puddel tispe som jeg over tok da hun var 17 mnd. Hun ble veldig avhengig av meg med en gang og var redd andre mennesker da jeg fikk henne. Mitt problem er at hunden nå er veldig avhengig av meg og hun kan ikke være alene. Hun får opp vinduene og er faktisk villig til å hoppe fra andre etg. jeg stod utenfor å ryddet ut av bilen da jeg ser hunden i vindu som gjør seg klar til å hoppe. Jeg løp opp og fikk tak i henne i siste liten. Når jeg løper til butikken ett ærend så bjeffer hun i ett kjør. Det er første gangen jeg har overtatt en voksen hund og hun binder meg veldig da jeg må ha henne med meg over alt. 

 

Hva er det som skjer når en hund blir så avhengig av et menneske? Jeg hadde henne i to dager før mannen min fikk hilse på henne. Hun var redd. Dette har blitt bra nå og hun er ikke redd folk lenger. Jeg fikk henne heller ikke inn i bilen, hun løp tilbake til huset. Nå elsker hun å kjøre bil. Det er vanskelig å ha en hund som binder en slik at man ikke engang kan dra til lege uten å ha med hunden i bilen... Hva er det med henne? hva kommer det av at hunden er så redd for å være alene en liten stund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • simira changed the title to Separasjonsangst

Grunnen er ikke så lett å si. Ofte er det genetisk, men det kan også være ubehagelige episoder eller at hun har vært alene for lenge tidligere. Eller bare ikke lært det. Hvordan var det før? Har hun lært å være alene, eller kan det være noe av grunnen til at hun ble omplassert?

Jeg vet ikke hvor lenge du har hatt henne nå, men har du prøvd å starte med grunnleggende alenetrening helt fra scratch? Du finner mange tråder med gode råd for alenetrening her på forumet.

Jeg tenker også at hun kan ha godt av å bli enda tryggere uten deg. Kan mannen din gå tur med henne alene? (om ikke, så start med at han går ut døra og gir masse belønning der)

Jeg tror også at det er lurt å lære hunden å ikke kunne være i nærheten av deg hele tiden. La henne legge seg på plassen sin i stedet for inntil deg og rett og slett greie seg litt på "egen hånd" selv om dere er i samme huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...