Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

Hei! Vi har skaffet oss en Rottweiler valp og er tidligere vant til andre raser men raser av samme type på adferd. Men det er første gang jeg har opplevd det å venne valpen til bur er så krevende!  Som kjent er Rottis kjent for å tygge/spise alt de kommer over og kan fort ødelegge med sin sterke kjeve, prøver å få han til å venne seg til bur da vi ønsker å kunne ha han i bur både på dagtid når vi ikke er hjemme også på natt. Ønsker også at han kan se på buret sitt som sitt eget fristed der han kan roe ned og sove ellers også når han trenger søvn. De gangene jeg legger kong til han i buret eller har trent med godbiter for å prøve at bur skal være positiv opplevelse går han inn men bakbena er i døråpningen å han strekker seg etter belønningene som ligger der inne. Har prøvd å lukke døra noen ganger men da er det full panikk. Synes dette er så vondt og jeg har aldri opplevd lignende, med de andre hundene vi har hatt har de sovet i bur med en gang og går selv og legger seg når de vil slappe av. 
 

Noen som har noen gode råd å komme med? 
 

Mvh 

Line 

Link to post
Share on other sites

Er det mulig å heller bruke kompostgrinder for å skjerme der han ikke br komme til?

Jeg regner med dere har det største buret det er mulig å få tak i til en såppas stor hund? Jeg ville latt burdøra være åpen alltid, gi måltider, godbiter eller kong der inne, og la ham styre det selv. Og bruke bur minst mulig.

Jeg ville også gjort en vurdering om dere trenger buret i det hele tatt. Vi brukte bur til ridgebacken en unghundperiode da han var litt destruktiv, ellers har vi ikke brukt bur i huset her på en 10 års tid.

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

Bur på dagtid pluss natt… dvs 2/3 av dagen…. Hadde du digget å blitt begrenset i å bevege deg i så mange timer? Skjønner godt at hunden ikke vil ligge i bur jeg, min hund flytter seg mye i løpet av natten, hun varierer sovested etter temperaturen og bytter mellom gulvet på soverommet, gangen, og sofaen i stuen. Å frata henne den valgfriheten i komfort hadde aldri falt meg inn. Om du ønsker dyr i bur kan du jo heller kjøpe deg et hamster eller lignende.

Anbefaler deg å se på Sveriges lover rundt hundehold i bur, det er en grunn til at de er satt. (Det er ikke lov å ha hund i bur!)

For å være litt hjelpsom: jeg hadde min i gangen da hun hadde potensiale til å tygge på ting hun ikke skulle (sko og ledninger feks). Å sette av et rom (som evt kan avstenges med grind dersom du mangler dør) tror jeg du vil lykkes bedre med.

Her kan du lese litt om norske retningslinjer når det kommer til plass

https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/hund/veiledning_om_hold_av_hund.1458/binary/Veiledning om hold av hund

Edited by HeleneFS
  • Like 2
Link to post
Share on other sites
Posted (edited)

Skjønner godt mange av dere synes bur er en fatal ting men som sagt så er vi nødt til å bruke bur på en rottweiler rase så vi ikke kommer hjem til et hus som er ødelagt.  Han spiser på alt som er, er vant til å ha hunder i bur når jeg er borte og på natt og de tidligere hundene har lett gått inn i buret frivillig. Har prøvd alt fra godbiter, kong, måltider… døra står vanligvis oppe på dagtid uansett så han kan gå inn men han har aldri gjort det. Som i innlegget så står det også at han strekker seg kun inn etter det gode hvis jeg prøver det. Nå spurte jeg om råd ang panikk for bur om noen har opplevd det. Ikke folk sine meninger rundt bur ☺️

Edited by Line
Link to post
Share on other sites
Posted (edited)

Har også eget rom til han der vi har satt opp grind for å prøve det men han får likevel panikk av den også. Enda da er det vanlig barne grind så han kan gå fritt på rommet sitt. 
 

OG Helene, hvem har sagt sååå mange timer?? 
Jeg er borte kanskje 1-2t hvis hunden er alene hjemme så vet du det å 🤨

Edited by Line
Link to post
Share on other sites
På 6/30/2021 at 8:31 AM, Line skrev:

 prøver å få han til å venne seg til bur da vi ønsker å kunne ha han i bur både på dagtid når vi ikke er hjemme også på natt.

De fleste vil nok lese dette som mellom 8 og 18 timer i bur, noe jeg synes er helt greit å reagere på da dette er både ulovlig og urettferdig mot hunden. Om du er mer hjemme og/eller sover mindre enn folk flest så er det kanskje mer fornuftig å oppgi antall timer.

Ellers anbefaler jeg å sjekke ut mattilsynets grenser for størrelse på bur.

Link to post
Share on other sites

Jeg er også sterk kritisk til den holdningen som fremkommer her. Hvorfor i all verden skaffer dere en rottweiler om dere ikke har kapasitet til å oppdra den? Å sperre selv de daffeste selskapsrasene inne i et bur 2/3 av døgnet er dyremishandling, men med en bruksrase som krever masse mental stimulering og fysisk aktivitet er dette absolutt, totalt og fullstendig ***** uhørt! ..og dere visste vel at rottweiler er en krevende bruksrase før dere adopterte denne stakkars valpen?!
 

De ~7 timene i døgnet hunden ikke skal ligge innelåst på cella, hva gjør dere sammen med den da? Forhåpentligvis noe som gjør at dere utvikler litt empati og sympati med det hjelpeløse vesenet som per øyeblikket fremstår som mindre verdt for dere enn møblene. 

..og den krasse tonen? Sorry, not sorry. 

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Hvor gammel er valpen? For meg høres det ut som han i det hele tatt er redd for å bli skilt fra dere og å være alene, og ville brukt med tid sammen med valpen og få ham generelt trygg både på seg selv og omgivelsene før dere starter på alenetreningen. Om du/dere må dra noe sted, ta ham med.

Hunder er forskjellige. Noen finner seg i eller er tryggere på mer enn andre. Noen blir ikke trygge alene, eller i bur. Når hunden får panikk i eget bur eller rom så er det ikke greit å utsette de for det. Da må dere begynne i en annen ende, og få hunden trygg først.

Det er en krevende rase dere har skaffet dere, og selv om du har mye erfaring fra før så er alle hunder forskjellige, og denne krever kanskje mer enn andre du har hatt.

Hele natten synes jeg også er for lang tid i strekk for en hund, som har behov for å røre på seg, bytte liggeplass osv. Jeg kan unntaksvis kjøre i 7 timer fra Oslo til vestlandet i ett strekk med våre gamle, bilvante hunder, men som oftest får de selv da en kort luftetur eller to i løpet av turen.

 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
5 timer siden, Line skrev:

Har også eget rom til han der vi har satt opp grind for å prøve det men han får likevel panikk av den også. Enda da er det vanlig barne grind så han kan gå fritt på rommet sitt. 
 

OG Helene, hvem har sagt sååå mange timer?? 
Jeg er borte kanskje 1-2t hvis hunden er alene hjemme så vet du det å 🤨

Jeg tolket det som en  natts søvn pluss en arbeidsdag så da beklager jeg at jeg bare antok at det var det du mente. 

11 uker er fortsatt veldig ungt så jeg ville kanskje latt valpen få lov til å trenge mer tid til å bli selvstendig. Men der strides det i hundemiljøet, noen tror på å trene på å være selvstendig og alene helt fra dag 1, jeg tror på at hunder modnes forskjellig og det må være lov å la hunden trenge deg. Jeg kunne ikke trene på å være alene med min hund før hun var 4-5mnd fordi hun var utrygg og trengte meg. Vi begynte med at jeg fikk gå på do alene liksom 😅. Men i dag er hun en veldig avslappet og rolig hund også alene, så jeg synes det var riktig for meg å bare senke kravene og ta det i hennes tempo. 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Så må jeg skyte inn at som nybakt mor, kan det være overveldende på mange måter. Så det kan være at ting kan gå seg til. Første gang vi fikk barn valgte vi å redusere antall hunder, og da vi fikk barn igjen var det en periode hvor jeg seriøst vurdere omplassering (hadde til og med annonse på finn), og jeg er glad for at jeg tok tida til hjelp og ikke omplasserte. Vanskelig situasjon. Ønsker deg lykke til!
    • Uff, her er det vanskelig å gi gode råd. Det er en vanskelig situasjon når hunden har hatt slike opplevelser og blitt aggressiv i etterkant. Jeg har selv hatt det, og det er mye jobb. Det vil også være vanskelig å få omplassert en slik hund. Er det et argument mot henne at hunden da kanskje må avlives? En annen ting er jo at dere har tatt på dere denne hunden og levd med den i fire år. Selv om dere har opplevd vanskelige situasjoner så har dere tatt på dere et ansvar for et dyreliv. Jeg vet ikke hvor sterkt/viktig dette er for deg, om du kan bruke argumentet at om du finner ut om noen år at du ikke vil være far, så blir det slik? (en vesensforskjell altså, og ikke et argument jeg ville brukt selv) Er det et alternativ å finne et avlastningshjem? Kanskje ikke noe enklere enn omplassering, men om dere kan finne noen som kan ha hunden i perioder, så kan dere også kjenne litt på hvordan livet uten hund/den hunden er? Er hun redd hunden skal skade barnet? Det er lite sannsynlig, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre for barn enn å vokse opp sammen med en hund. Ingen gode råd dessverre, bare masse sympati herfra.
    • Hei. For 2 måneder siden ble jeg far for første gang. Jeg har vert så lykkelig, men i dag ble jeg skikkelig satt ut. Min samboer / kone i 10 år sa at hun ikke ville ha hund lenger. Hunden vår er 4 år gammel og det var en avgjørelse vi tok sammen å få hund, men jeg var mer gira en henne da jeg har vokst opp med hund mens hun ikke har hatt noe særlig forhold til dyr. Hun sier at hun mer og mer det siste året har følt et ubehag ved å ha hund heller en glede og trives ikke med det lenger. Jeg tror også hun er ganske lei av å være ekstra påpasselig hele tiden da vi har en ganske kraftig liten plugg. Vi har en engelsk Staff som inntil for 2 år siden var snill mot alt og alle, selv aggressive hunder. Men etter to episoder med løse hunder hvor han ble angrepet er han blitt skeptisk til noen hunder, særlig hvis de viser litt tegn til agresjon, spesielt hann hunder. Skal sies at jeg har trent på deeskalering så jeg klarer stort sett å plukke opp og avvepne situasjoner som kunne ført til knurring og bjeffing selv når den andre hunden bjeffer i vei. Men nylig så var det en episode hvor kona ammet den 2 måneder gamle sønnen vår og hadde bundet hunden vår til et tre (kort bånd), men så kom en løs hund og det ble et basketak. Det var over ganske raskt, men hun ble ganske satt ut. Jeg er nå ganske fortvilet for uansett hvor mye jeg sier at jeg skal redusere lasten på henne å ha hund (stell, turer, rengjøring hjemme) så har hun sagt at hun bare ikke vil ha hund i hjemmet lenger.    Det gjør meg ganske fortvilet da jeg er villig til å snu livet mitt opp ned for å beholde hunden som jeg ser på som et familiemedlem, noe hun desverre ikke gjør lenger.    Kunne trengt noen gode råd...
    • Er det ellers ro rundt valpekassa?  Så lenge hun gjør det hun skal så tror jeg at jeg kanskje ville sørget for ro rundt kassa, minst mulig påvirkning fra dere som kan stresse eller påvirke på noe sett. Og se om det går seg til? Er det riktig temperatur der osv?  Jeg er ikke så godt på avel, bare "tenker høyt" 😊
    • Fra 2016-2018 ble om lag halvparten av alle registrerte corgis i Finland røntget, og kun ca 10% av cardigan og ca 20% av pembroke var fri, resten har HD. Jeg kjenner jeg er skeptisk til påstanden om at de ikke plages av sin diagnose og at dvergveksten gjør det vanskelig å lese bildene, all den tid man hører om hunder av rasen som har blitt avlivet pga. nettopp HD. Jeg ville nok sett til Sverige eller Finland om jeg var deg, og jeg ville nok ikke kjøpt dersom jeg ikke fant et kull med godt kartlagte linjer som har en relativt pen HD-statistikk.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...