Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Saluki

Opprinnelsesland: Midtøsten

Hjemland: FCI

Helhetsinntrykk: Skal gi inntrykk av eleganse og symmetri, stor hurtighet og utholdenhet i kombinasjon med styrke og aktivitet. Korthåret variant har de samme egenskaper, men uten beheng.

Viktige proporsjoner: Kroppslengden (fra skulderleddet til sittebensknuten) omtrent lik mankehøyden, selv om den ofte gir inntrykk av å være lengre enn det den egentlig er.

Temperament: Reservert overfor fremmede, men ikke nervøs eller aggressiv. Verdig, intelligent og selvstendig.

Hode: Langt, smalt og edelt.

Skalle: Moderat bred mellom ørene. Ikke hvelvet.

Stopp: Ikke markert.

Nesebrusk: Sort eller leverbrun.

Kjever og tenner: Kraftige med et regelmessig og perfekt saksebitt. Komplett tannsett.

Øyne: Mørke til hasselnøttbrune. Klare, store, ovale, ikke fremtredende. Uttrykket verdig og mildt, med tillitsfullt og fjernt blikk.

Ører: Lange, bevegelige, båret tett inntil hodet. Dekket med lang silkeaktig pels.

Hals: Lang, smidig, muskuløs.

Forlemmer:

Skulder: Skråstilt, godt tilbakelagt. Muskuløs uten å være grov.

Underarm: Rett, lang fra albu til håndrot.

Poter: Moderat lange. Lange tær, godt hvelvede, ikke sprikende men heller ikke kattepoter. Kraftige og smidige. Behåret mellom tærne.

Kropp:

Rygg: Ganske bred.

Lend: Svakt hvelvet, muskuløs.

Kryss: God avstand mellom hoftebena.

Bryst: Dypt, moderat smalt.

Hale: Lang, lavt ansatt, naturlig båret i en bue, på undersiden godt behåret med lang silkeaktig pels, ikke busket. Hos voksne ikke båret over rygglinjens forlengelse, unntatt under lek. Spiss når minst til haseleddet.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftige, gir inntrykk av styrke for galopp og sprang.

Over- og underlår: Godt utviklede.

Knær: Moderat vinklede.

Haser: Lavt ansatte.

Poter: Som forpotene.

Bevegelser: Jevnt, flytende og uttrettelig i trav. Lette med god steglengde og godt driv, uten høye forbensbevegelser eller støtende.

Pels:

Hårlag: Glatt, myk og silkeaktig struktur. Beheng på ben og på baksiden av lårene. Kan ha beheng på strupen hos voksne, valper kan ha litt ullaktig beheng på lår og skuldre. Den korthårete varianten har ikke beheng.

Farge: Alle farger og fargekombinasjoner tillatt, brindle uønsket.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde:

Hannhunder: 58 – 71 cm

Tisper: Noe mindre

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

OBS! Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Skrevet

HistorieDen anses for å være en av de aller eldste hunderasene. Allerede 6000 år f. Kr. eksisterte det hunder av tydelig salukitype. Disse ble holdt som jakthunder av folk i Mellom-Østen, rasens opprinnelsesområde. Gravfunn fra 4000 år f. Kr. viser salukier meget like den som i dag blir premiert på utstillinger.

Salukien er en jakthund, som blir brukt til hetsjakt under ekstremt harde forhold, i endeløs ørkensand og karrige fjellområder. Byttedyr er hare, gaseller og annet småvilt. Hundene jager to eller flere sammen og dreper ofte byttet sitt selv. De blir også brukt sammen med jaktfalker og hvis det er langt ut til jaktområdene sitter salukien ofte på hestene sammen med sine eiere.

Araberne satte pris på at hundene var vakre i tillegg til at de var gode jakthunder. En god saluki ble også meget høyt verdsatt, den solgtes av tradisjon ikke, men kunne bli gitt bort som et tegn på takknemlighet eller vennskap.

Saluikiene levde sammen med sine eiere inne i teltene og ble beskyttet mot dagens hete og nattens kulde. Tispene ble meget godt tatt vare på i løpetiden, de måtte ikke få mulighet til å parre seg med ”vanlige” hunder. I følge muhammedanere er hunden et urent dyr, unntatt salukien, som ikke er en hund men en saluki.

Mange ulike typer

Det finnes veldig mange typer innen salukien. Så å si hver stamme hadde sin type som de foretrakk med hensyn til jaktterreng, byttedyr og utseende. Helt generelt var de sydlige ørkenhundene av en mindre, lettere type, ofte lyse i fargen. Fra de nordlige fjellområdene kom litt større, kraftigere salukier med mer beheng, men variasjonen er uendelig. Fortsatt finnes det mange typer av rasen, også her i vår del av verden, noe man bør være klar over ved anskaffelse av en saluki. Ved å reise på utstillinger, ta kontakt med ulike oppdrettere og besøke dem kan man etter hvert finne frem til en type man liker. Som regel foretrekker hver enkelt en spesiell type og prøver å holde på den i sitt avlsarbeid. Det finnes også helt glatthårete salukier, men i Norge er det ikke mange av denne varianten.

Uansett type skal en saluki gi inntrykk av å være grasiøs, rask, utholdende og hardfør, egnet for hetsjakt i dyp sand og steinete fjellområder.

Vennlig men overlegen

Oppførselen skal være verdig og vennlig, den kan ofte virke litt overlegen, uinteressert og iblant reservert, men salukien får aldri være redd, nervøs eller aggressiv.

Dagens salukier har fortsatt mye av jakthunden i seg, men med en god oppdragelse og aktivisering bør det ikke bli noen problemer, hvis man unngår å slippe den løs steder man vet det kan dukke opp vilt eller tamdyr på beite. Salukien jakter ved hjelp av synet, så den har lettest for å forfølge et bytte i åpent terreng. Har man flere salukier er de som regel selvmosjonerende gjennom lek med hverandre. Enslige og eldre hunder trenes fint ved lange turer eller sykkelturer.

Salukien er vel ikke ansett for å være den aller lydigste, men de fleste som gjennomgår et vanlig dressurkurs pleier å klare appellmerket uten store problemer. Salukien lærer raskt men går veldig fort lei ved stadige gjentagelser, så det lønner seg å trene lite og ofte og variere programmet.

Salukien elsker å løpe

Noe salukien er meget godt egnet til er ”løp”. I England og USA får salukien lov til å være med på ordentlig jakt, coursing. Dette er forbudt i Skandinavia. Istedenfor finnes noe som kalles ”lurecoursing”. Det går ut på at en fille, som skal simulere en hare, blir trukket av en snor på kryss og tvers på et jorde. Hundene får ”jage” to eller flere av gangen etter ”byttet” og det ikke bare hurtighet, men også smidighet, utholdenhet og også evnen til å samarbeide om å ta ”byttet” som blir bedømt.

Er man ivrig turgåer i fjell og skog kan en del salukier gjøre litt nytte for seg ved for eksempel bære kløv eller trekke en pulk med litt pakning eller familiens tobente. Med riktig trening er det mange salukier som stolt bærer maten sin på lengre turer. De liker godt å være litt til nytte og ikke bare til ”pynt”.

En frisk og sunn rase

Salukien er en frisk og sunn rase, den kan ennå anses som fri for arvelige defekter i for eksempel øyne og hofter. Vi har jo ingen garanti for at salukien vil fortsette å holde seg frisk og feilfri uten at vi gjør noe for det, så forebyggende arbeid og ærlighet rundt avlen er viktige elementer. Testikkelmangel forekommer av og til som hos de fleste andre raser.

Salukien når ofte en ganske høy alder og er som regel sprek og fullt bevegelig opp i 12-13 års alder.

Den røyter lite og lukter ikke ”hund”. Som voksen er den meget rolig innendørs, så det er ingen problemer med å ha en hel liten flokk av dem som innehunder. De er veldig sosiale og trives i flertall.

Kennelhund er den ikke, da blir den utrygg og stresset. Den har levd sammen med araberne i årtusener og bør få leve sammen med oss også.

Som valp er salukien svært åpen, glad og frimodig, helt uten den verdighet, den etter hvert vil få som voksen. Endel salukier blir aldri verdige og voksne, men forblir logrende valper resten av livet.

En saluki forventer seg å bli behandlet med respekt og vennlighet, så ”kadaver-disiplin” vil ikke lære den noen verdens ting. Da vil du kun få et nedlatende blikk og usikkerhet til gjengjeld.

Salukien varsler gjerne hvis noen banker på døren eller nærmer seg eiendommen, men nøyer seg som regel med det. Den er ikke noen ”bjeffe-hund”. Derimot ”synger” de gjerne hvis det er noe de ikke synes er helt i orden, eller hvis familiens medlemmer er for lenge borte. De liker å ha ”flokken” samlet.

Salukien i Norge

Til Europa kom salukien på 1920-tallet og omtrent samtidig til Sverige . Først en god del år senere kom den til Norge og har etter en treg ”start” nå sakte men sikkert økt i popularitet. De siste fem årene er det registrert mellom 5 og 30 saluki-valper per år, samt diverse importer, blant annet fra Sverige. På hundeutstillinger i Norge kan det samles opp mot en 30-talls salukier.

Norsk Myndeklubb ved salukiutvalget jobber for denne fantastiske rasen i Norge. Et av målene til utvalget er hvert år å avholde en spesialutstilling for salukier på Østlandsområdet.

Lure-Coursing komiteen arrangerer treninger og lure-coursing prøver for alle mynderaser. Salukien egner seg ypperlig til dette.

  • 8 months later...
Skrevet

Hei

Har hatt saluki siden jeg var 3 år og det vil si i 30 år nå.. huff begynner å bli gammel jeg nå. Har også vært oppdretter på denne fantastiske og spesielle rasen.

Ville bare legge inn et bilde av min Courtborne Chara Mar Cheidon og vise dere hvor fin han er. Lill skriver det som trengs å skrives om standarden.

http://i27.photobucket.com/albums/c187/whins/Ozzy1.jpg

Ha en flott dag alle sammen

Klem

Kristin :)

  • Like 1
  • 3 weeks later...
  • 1 year later...
Skrevet

åå jeg må jo legge inn bilde av min vakre saluki dah..På bildene er han kun 10 mnd gammel.

Han heter Ain Zafir Charif

post-3341-1205637968_thumb.jpg

post-3341-1205637993_thumb.jpg

Så (U)heldig kan man være med ett bilde :ahappy: :ahappy:

Skrevet
åå jeg må jo legge inn bilde av min vakre saluki dah..På bildene er han kun 10 mnd gammel.

Han heter Ain Zafir Charif

post-3341-1205637968_thumb.jpg

post-3341-1205637993_thumb.jpg

Så (U)heldig kan man være med ett bilde :thumbs::D

Han var utrolig nydelig :( Jeg liker Saluki veldig godt:)

Skrevet

Altså...Man kjøper ikke en saluki til lydighet og agility, men det kan være en bonus :blink: Jeg har gått et agility kurs med Saluki og alt skjer på dems premisser... Guro her inne har trent agility jevnlig med en Saluki og de var flinke...

Problemet kan være motivasjonen, det som er motiverende en dag er luft neste.

Skrevet
Altså...Man kjøper ikke en saluki til lydighet og agility, men det kan være en bonus ;) Jeg har gått et agility kurs med Saluki og alt skjer på dems premisser... Guro her inne har trent agility jevnlig med en Saluki og de var flinke...

Problemet kan være motivasjonen, det som er motiverende en dag er luft neste.

Ok.

Takk for svar :)

Skrevet

Signèrer innlegget til Lill :P

Og det som faktisk er litt gøy er at det er flere og flere "nye" saluki-eiere som oppdager denne "bonusen" og driver forskjellige typer trening/aktiviteter med sine "lukiser". De fleste av dem har ingen intensjoner om å starte EM liksom, men de trener for gøy og de får det til :P Og med denne rasen er det bra, de er jo tross alt ingen typisk lydighetshund :o

Klart noen har startet og gjort det bra, men det er vel heller unntaket enn regelen. Men ikke desto mindre imponerende med tanke på alt det arbeidet og kreativiteten til motivasjon som ligger bak.

En av mine venner har til og med gått kantarellsøke kurs og vet du, de fant kantarellene :P Hvorvidt hunden finner dem til høsten igjen gjenstår å se, men de hadde iaf kjempegøy sammen og det skapte en ennå tettere kontakt og samspill dem imellom. Så om ikke fryser'n blir full av kantareller til høsten så har iaf de to funnet en måte å jobbe sammen på som både er gøy og som funker :rolleyes:

Og den "svarte rampen" :) som er avbildet lenger opp er en "løs-hund", han suser rundt og snur på en femøring ved innkalling :) (når han ikke er opptatt med å rive av dekkenet til fru.whippet da og stolt bære det rundt overalt i skogen så "mor" 2_ne må løpe etter og bytte det til seg FØR han rekker å grave det ned et sted :P:P )

  • 1 year later...
Skrevet

Salukier er så fantastisk vakre hunder!

Har blitt dødsforelska i dem i det siste.. Men klarer ikke helt å se for meg meg selv, Ben og en Saluki på tur liksom. Hehe..

Men nydelig er de! Hadde vært moro å treffe en en gang. Skal studere dem nøye i Lillestrøm vet jeg! :)

Skrevet
Salukier er så fantastisk vakre hunder!

Ja, ikke sant :twisted:

Har blitt dødsforelska i dem i det siste.. Men klarer ikke helt å se for meg meg selv, Ben og en Saluki på tur liksom. Hehe..

Hvorfor ikke :whistle:

Men nydelig er de! Hadde vært moro å treffe en en gang. Skal studere dem nøye i Lillestrøm vet jeg! :ahappy:

Kom bort og hils på i Lillestrøm davel, jeg er der med "Den Røde Baron" :aww: Og faller de i smak kan du sikkert hive deg på en av våre mange turer en gang så får du sett og opplevd dem i hverdagen også.

Skrevet

Ja! Skal se om jeg ser dere :) Isåfall får jeg ta en tur bort å hilse på..

Hadde vært gøy å få sett en Saluki i fri utfoldelse også. Går vel rimlig fort unna kan jeg tenke meg?

  • 2 years later...
Skrevet

Interessant artikkel om saluki i Black & White fra jan-feb i år:

bw-mag-500x699.jpg

Takker for en flott artikkel jeg ikke hadde lest før :) Faktisk en av de "tingene" med å ha saluki som er mest spennende, nemlig å lese om rasen. Det er noe helt annet å lese om boxeren som er så ung en rase. Salukien historie er så gammel og interessant at jeg blir aldri lei.

  • 6 months later...
Skrevet

Her en en kopi fra en skulptur finnet i Saudi-Arabia, som menes å illustrere en saluki. Den er 9000 år gammel, og ble funnet samme med en skulptur av en hest og en falk.

579974_331567000244672_1820300993_n.jpg

  • Like 2
  • 11 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...