Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki


tm100021
 Share

Recommended Posts

Saluki

Opprinnelsesland: Midtøsten

Hjemland: FCI

Helhetsinntrykk: Skal gi inntrykk av eleganse og symmetri, stor hurtighet og utholdenhet i kombinasjon med styrke og aktivitet. Korthåret variant har de samme egenskaper, men uten beheng.

Viktige proporsjoner: Kroppslengden (fra skulderleddet til sittebensknuten) omtrent lik mankehøyden, selv om den ofte gir inntrykk av å være lengre enn det den egentlig er.

Temperament: Reservert overfor fremmede, men ikke nervøs eller aggressiv. Verdig, intelligent og selvstendig.

Hode: Langt, smalt og edelt.

Skalle: Moderat bred mellom ørene. Ikke hvelvet.

Stopp: Ikke markert.

Nesebrusk: Sort eller leverbrun.

Kjever og tenner: Kraftige med et regelmessig og perfekt saksebitt. Komplett tannsett.

Øyne: Mørke til hasselnøttbrune. Klare, store, ovale, ikke fremtredende. Uttrykket verdig og mildt, med tillitsfullt og fjernt blikk.

Ører: Lange, bevegelige, båret tett inntil hodet. Dekket med lang silkeaktig pels.

Hals: Lang, smidig, muskuløs.

Forlemmer:

Skulder: Skråstilt, godt tilbakelagt. Muskuløs uten å være grov.

Underarm: Rett, lang fra albu til håndrot.

Poter: Moderat lange. Lange tær, godt hvelvede, ikke sprikende men heller ikke kattepoter. Kraftige og smidige. Behåret mellom tærne.

Kropp:

Rygg: Ganske bred.

Lend: Svakt hvelvet, muskuløs.

Kryss: God avstand mellom hoftebena.

Bryst: Dypt, moderat smalt.

Hale: Lang, lavt ansatt, naturlig båret i en bue, på undersiden godt behåret med lang silkeaktig pels, ikke busket. Hos voksne ikke båret over rygglinjens forlengelse, unntatt under lek. Spiss når minst til haseleddet.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftige, gir inntrykk av styrke for galopp og sprang.

Over- og underlår: Godt utviklede.

Knær: Moderat vinklede.

Haser: Lavt ansatte.

Poter: Som forpotene.

Bevegelser: Jevnt, flytende og uttrettelig i trav. Lette med god steglengde og godt driv, uten høye forbensbevegelser eller støtende.

Pels:

Hårlag: Glatt, myk og silkeaktig struktur. Beheng på ben og på baksiden av lårene. Kan ha beheng på strupen hos voksne, valper kan ha litt ullaktig beheng på lår og skuldre. Den korthårete varianten har ikke beheng.

Farge: Alle farger og fargekombinasjoner tillatt, brindle uønsket.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde:

Hannhunder: 58 – 71 cm

Tisper: Noe mindre

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

OBS! Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HistorieDen anses for å være en av de aller eldste hunderasene. Allerede 6000 år f. Kr. eksisterte det hunder av tydelig salukitype. Disse ble holdt som jakthunder av folk i Mellom-Østen, rasens opprinnelsesområde. Gravfunn fra 4000 år f. Kr. viser salukier meget like den som i dag blir premiert på utstillinger.

Salukien er en jakthund, som blir brukt til hetsjakt under ekstremt harde forhold, i endeløs ørkensand og karrige fjellområder. Byttedyr er hare, gaseller og annet småvilt. Hundene jager to eller flere sammen og dreper ofte byttet sitt selv. De blir også brukt sammen med jaktfalker og hvis det er langt ut til jaktområdene sitter salukien ofte på hestene sammen med sine eiere.

Araberne satte pris på at hundene var vakre i tillegg til at de var gode jakthunder. En god saluki ble også meget høyt verdsatt, den solgtes av tradisjon ikke, men kunne bli gitt bort som et tegn på takknemlighet eller vennskap.

Saluikiene levde sammen med sine eiere inne i teltene og ble beskyttet mot dagens hete og nattens kulde. Tispene ble meget godt tatt vare på i løpetiden, de måtte ikke få mulighet til å parre seg med ”vanlige” hunder. I følge muhammedanere er hunden et urent dyr, unntatt salukien, som ikke er en hund men en saluki.

Mange ulike typer

Det finnes veldig mange typer innen salukien. Så å si hver stamme hadde sin type som de foretrakk med hensyn til jaktterreng, byttedyr og utseende. Helt generelt var de sydlige ørkenhundene av en mindre, lettere type, ofte lyse i fargen. Fra de nordlige fjellområdene kom litt større, kraftigere salukier med mer beheng, men variasjonen er uendelig. Fortsatt finnes det mange typer av rasen, også her i vår del av verden, noe man bør være klar over ved anskaffelse av en saluki. Ved å reise på utstillinger, ta kontakt med ulike oppdrettere og besøke dem kan man etter hvert finne frem til en type man liker. Som regel foretrekker hver enkelt en spesiell type og prøver å holde på den i sitt avlsarbeid. Det finnes også helt glatthårete salukier, men i Norge er det ikke mange av denne varianten.

Uansett type skal en saluki gi inntrykk av å være grasiøs, rask, utholdende og hardfør, egnet for hetsjakt i dyp sand og steinete fjellområder.

Vennlig men overlegen

Oppførselen skal være verdig og vennlig, den kan ofte virke litt overlegen, uinteressert og iblant reservert, men salukien får aldri være redd, nervøs eller aggressiv.

Dagens salukier har fortsatt mye av jakthunden i seg, men med en god oppdragelse og aktivisering bør det ikke bli noen problemer, hvis man unngår å slippe den løs steder man vet det kan dukke opp vilt eller tamdyr på beite. Salukien jakter ved hjelp av synet, så den har lettest for å forfølge et bytte i åpent terreng. Har man flere salukier er de som regel selvmosjonerende gjennom lek med hverandre. Enslige og eldre hunder trenes fint ved lange turer eller sykkelturer.

Salukien er vel ikke ansett for å være den aller lydigste, men de fleste som gjennomgår et vanlig dressurkurs pleier å klare appellmerket uten store problemer. Salukien lærer raskt men går veldig fort lei ved stadige gjentagelser, så det lønner seg å trene lite og ofte og variere programmet.

Salukien elsker å løpe

Noe salukien er meget godt egnet til er ”løp”. I England og USA får salukien lov til å være med på ordentlig jakt, coursing. Dette er forbudt i Skandinavia. Istedenfor finnes noe som kalles ”lurecoursing”. Det går ut på at en fille, som skal simulere en hare, blir trukket av en snor på kryss og tvers på et jorde. Hundene får ”jage” to eller flere av gangen etter ”byttet” og det ikke bare hurtighet, men også smidighet, utholdenhet og også evnen til å samarbeide om å ta ”byttet” som blir bedømt.

Er man ivrig turgåer i fjell og skog kan en del salukier gjøre litt nytte for seg ved for eksempel bære kløv eller trekke en pulk med litt pakning eller familiens tobente. Med riktig trening er det mange salukier som stolt bærer maten sin på lengre turer. De liker godt å være litt til nytte og ikke bare til ”pynt”.

En frisk og sunn rase

Salukien er en frisk og sunn rase, den kan ennå anses som fri for arvelige defekter i for eksempel øyne og hofter. Vi har jo ingen garanti for at salukien vil fortsette å holde seg frisk og feilfri uten at vi gjør noe for det, så forebyggende arbeid og ærlighet rundt avlen er viktige elementer. Testikkelmangel forekommer av og til som hos de fleste andre raser.

Salukien når ofte en ganske høy alder og er som regel sprek og fullt bevegelig opp i 12-13 års alder.

Den røyter lite og lukter ikke ”hund”. Som voksen er den meget rolig innendørs, så det er ingen problemer med å ha en hel liten flokk av dem som innehunder. De er veldig sosiale og trives i flertall.

Kennelhund er den ikke, da blir den utrygg og stresset. Den har levd sammen med araberne i årtusener og bør få leve sammen med oss også.

Som valp er salukien svært åpen, glad og frimodig, helt uten den verdighet, den etter hvert vil få som voksen. Endel salukier blir aldri verdige og voksne, men forblir logrende valper resten av livet.

En saluki forventer seg å bli behandlet med respekt og vennlighet, så ”kadaver-disiplin” vil ikke lære den noen verdens ting. Da vil du kun få et nedlatende blikk og usikkerhet til gjengjeld.

Salukien varsler gjerne hvis noen banker på døren eller nærmer seg eiendommen, men nøyer seg som regel med det. Den er ikke noen ”bjeffe-hund”. Derimot ”synger” de gjerne hvis det er noe de ikke synes er helt i orden, eller hvis familiens medlemmer er for lenge borte. De liker å ha ”flokken” samlet.

Salukien i Norge

Til Europa kom salukien på 1920-tallet og omtrent samtidig til Sverige . Først en god del år senere kom den til Norge og har etter en treg ”start” nå sakte men sikkert økt i popularitet. De siste fem årene er det registrert mellom 5 og 30 saluki-valper per år, samt diverse importer, blant annet fra Sverige. På hundeutstillinger i Norge kan det samles opp mot en 30-talls salukier.

Norsk Myndeklubb ved salukiutvalget jobber for denne fantastiske rasen i Norge. Et av målene til utvalget er hvert år å avholde en spesialutstilling for salukier på Østlandsområdet.

Lure-Coursing komiteen arrangerer treninger og lure-coursing prøver for alle mynderaser. Salukien egner seg ypperlig til dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Hei

Har hatt saluki siden jeg var 3 år og det vil si i 30 år nå.. huff begynner å bli gammel jeg nå. Har også vært oppdretter på denne fantastiske og spesielle rasen.

Ville bare legge inn et bilde av min Courtborne Chara Mar Cheidon og vise dere hvor fin han er. Lill skriver det som trengs å skrives om standarden.

http://i27.photobucket.com/albums/c187/whins/Ozzy1.jpg

Ha en flott dag alle sammen

Klem

Kristin :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 1 year later...

Altså...Man kjøper ikke en saluki til lydighet og agility, men det kan være en bonus :blink: Jeg har gått et agility kurs med Saluki og alt skjer på dems premisser... Guro her inne har trent agility jevnlig med en Saluki og de var flinke...

Problemet kan være motivasjonen, det som er motiverende en dag er luft neste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså...Man kjøper ikke en saluki til lydighet og agility, men det kan være en bonus ;) Jeg har gått et agility kurs med Saluki og alt skjer på dems premisser... Guro her inne har trent agility jevnlig med en Saluki og de var flinke...

Problemet kan være motivasjonen, det som er motiverende en dag er luft neste.

Ok.

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signèrer innlegget til Lill :P

Og det som faktisk er litt gøy er at det er flere og flere "nye" saluki-eiere som oppdager denne "bonusen" og driver forskjellige typer trening/aktiviteter med sine "lukiser". De fleste av dem har ingen intensjoner om å starte EM liksom, men de trener for gøy og de får det til :P Og med denne rasen er det bra, de er jo tross alt ingen typisk lydighetshund :o

Klart noen har startet og gjort det bra, men det er vel heller unntaket enn regelen. Men ikke desto mindre imponerende med tanke på alt det arbeidet og kreativiteten til motivasjon som ligger bak.

En av mine venner har til og med gått kantarellsøke kurs og vet du, de fant kantarellene :P Hvorvidt hunden finner dem til høsten igjen gjenstår å se, men de hadde iaf kjempegøy sammen og det skapte en ennå tettere kontakt og samspill dem imellom. Så om ikke fryser'n blir full av kantareller til høsten så har iaf de to funnet en måte å jobbe sammen på som både er gøy og som funker :rolleyes:

Og den "svarte rampen" :) som er avbildet lenger opp er en "løs-hund", han suser rundt og snur på en femøring ved innkalling :) (når han ikke er opptatt med å rive av dekkenet til fru.whippet da og stolt bære det rundt overalt i skogen så "mor" 2_ne må løpe etter og bytte det til seg FØR han rekker å grave det ned et sted :P:P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Salukier er så fantastisk vakre hunder!

Har blitt dødsforelska i dem i det siste.. Men klarer ikke helt å se for meg meg selv, Ben og en Saluki på tur liksom. Hehe..

Men nydelig er de! Hadde vært moro å treffe en en gang. Skal studere dem nøye i Lillestrøm vet jeg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salukier er så fantastisk vakre hunder!

Ja, ikke sant :twisted:

Har blitt dødsforelska i dem i det siste.. Men klarer ikke helt å se for meg meg selv, Ben og en Saluki på tur liksom. Hehe..

Hvorfor ikke :whistle:

Men nydelig er de! Hadde vært moro å treffe en en gang. Skal studere dem nøye i Lillestrøm vet jeg! :ahappy:

Kom bort og hils på i Lillestrøm davel, jeg er der med "Den Røde Baron" :aww: Og faller de i smak kan du sikkert hive deg på en av våre mange turer en gang så får du sett og opplevd dem i hverdagen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Interessant artikkel om saluki i Black & White fra jan-feb i år:

bw-mag-500x699.jpg

Takker for en flott artikkel jeg ikke hadde lest før :) Faktisk en av de "tingene" med å ha saluki som er mest spennende, nemlig å lese om rasen. Det er noe helt annet å lese om boxeren som er så ung en rase. Salukien historie er så gammel og interessant at jeg blir aldri lei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lyst å lese denne boken:

51-WG4nas1L._SS500_.jpg

Og noen gode artikler av Gail Goodman her:

http://www.midbarsalukis.com/articles.htm

Syns spesielt artikkelen om rasestandarden var interessant, hun går skikkelig inn i forskjellene som finnes i rasen og imot en homogen og statisk lesning av rasestandarden. Inneholder en del bilder også, gamle og nye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
  • 11 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er som Jekyll og Hyde når det kommer til trening på senteret og alle andre aktiviteter hjemmefra. Han forstod fra min rutine i morges at vi skulle på senteret. Tilskudd og lysterapi til tross, han begynte stresse og bjeffe og pese fordi han forstod hvor vi skulle, og endte med å gå i dvale i selvregulatorisk shut down fordi han visste at det var en stund til avgang. Usikker på om det er bra eller dårlig. Bedre enn å stresse, men det ser ikke helt sunt ut når han "besvimer" på den måten der. Sier mye om hvordan han følte seg. Vi har derfor bestilt privattimer for å få hjelp med å utvikle sunnere følelser for treningssenteret. Ellers har vi endelig fått oss en god skogtur. Har avventet det av en liste årsaker, bl.a. veiledning om hvor lenge valp skal være våken mellom søvn, som skal være ca 1.5 timer i følge forståsegpåere, hvorpå vi har hatt 30 min buss hver vei for å komme til skog, fordi den vi har her er så bratt, han bør ikke gå ned de lange, lange, bratte bakkene før nærmere utvokst pga hoftene. .. trodde jeg. Så viste det seg at vi har farbar skog her allikevel, og vi er ekstatiske. Det tipset om den "hemmelige" skogen var alene verdt prisen på treningen i dag.  ..og til min glede virker Ede uinteressert i storvilt. Usikker på om det var rådyr eller hjortebæsj vi passerte, men den var fersk, og han hadde zero cares for den eller noe spor. Selv da vi hørte kvister knekke fra et levende dyr mindre enn 30 meter unna, så var han helt nonchalant. Kanskje han trodde det var en hest. De bryr han seg heller ikke om. En slags statister i livet hans. Hans nonchalans overfor dem er behagelig for mamsen.  Hørte forøvrig esler "skryte" i foringsstress her om dagen. Intens lyd, kilden ute av syne. Ede synes også lyden var merkelig, men han så heldigvis ikke noe poeng i en duett med den støyen der. Langt under hans verdighet å teame opp med.  Usikker på om det hjelper å være mer oppmerksom på hvordan jeg gjør klart til trening/kurs vs rutine før andre turer ut, for Ede sanser åpenbart en forskjell. Han stresser ikke når jeg "bare" gjør klart til andre utflukter, kun når vi skal på kurs/trening. Ellers er han rolig og fin. Jeg klarer ikke pinpointe nøyaktig hva jeg gjør som er forskjellig, men noe er det, tydeligvis. Noen som har innspill på hvor lenge det er greit å holde 4-5 mnd gamle valper våkne av gangen? Jeg blir så glad om noen som kan skilte med kompetanse sier 30 min stress hjemme før 40 min skogtur og så 2 timer trening etterpå er super duper optimalt. Hadde vært fint. Han har altfor mye energi innabords til å følge de generiske rådene om aktivitet for alderen, og han trenger endorfiner i kroppen før kurs og trening. 
    • Det sjekkes med endoskopi (tror jeg)  min får tørrfor av id foret, han er også kresen men har spist det bra!    oppdater gjerne etter dere har vært hos vet! Man blir jo litt i overkant interessert i magegreier🤣  
    • Takk for erfaringen!  Han skal til dyrlegen på mandag og sjekke om han har kronisk bukspyttkjertelbetennelse, jeg kan høre om de også kan sjekke for IBD (det er vel kronisk betennelse i tarmen?). Sjekker man det også med blodprøve, mon tro? Hunden min får også godbiter med lite fett, helst kokt kylling, ja! Han er dessverre litt kresen, så våtfor har ikke gått helt veien her hjemme. Men han spiser ok med tørrfor, Royal Canin gastrointestinal low fat.
    • Jeg har en tre år gammel hannhund som hadde av og på diaré og magetrøbbel fra han var liten. Det ble gradvis hyppigere og værre for hver gang.    Siste runde hadde han blodig diaré, oppkast og var veldig slapp med feber. Det var også mistenkt magesår. Han ble behandlet og vi kom igjennom det og nå er det vedlikehold som gjelder.  For min sin del så er stress den værste triggeren, spesielt naboens tispe under løpetid, men også lange treningssamlinger. så min er kastrert nå i håp om å hjelpe på den type stress.  Broren hans har hatt lignende problemer, så vi har forsøkt samme løsning.    ID tørrfor (low fat) Godbiter (så lav fett som mulig) - Adventure Nuggies som de selger på normal/rema. Eller kokt kyllingfilet.  Får suppe ved trening eller lange turer med mye vann og litt id pate eller andre ting. Slik at magen aldri blir helt tom.  Zoolac Zoolac Zoolac! Ved det minste tegn til løs mage, og forebyggende før, under og etter samlinger.  Vi har *bank i bordet* ikke hatt episoder siden januar nå🤞 Er din sjekket for IBD? 
    • Hei,  Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse.  Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...