Jump to content
Hundesonen.no

Apatisk hund ved bilkjøring


Recommended Posts

Hei! 
 

Jeg har en snart 7 mnd gammel Golden retriever, som hele livet sitt ikke har vært den største fanen av bilkjøring. 
 

Vi tenkte det skulle gå seg til med nok trening, men det har bare blitt verre. Vi må løfte han inn i bilen, fordi så fort han skjønner at vi skal kjøre så gjemmer han seg i buskene eller det han finner. Han prøver alt han kan å komme seg ut av buret før det lukkes, men etter det blir han bare helt stille og rister. Han vil ikke ha godbiter eller leverpostei, og reagerer ikke på noen ting. 

Vi har eksponert han fra bilkjøring helt fra han var liten valp. Han har aldri likt det. Vi har prøvd gradvis tilvenning, gjort bilen til et hyggelig sted å være, har vært der inne uten å kjøre, men ingenting hjelper. Vi prøvde også en periode å ikke gjøre noen big deal ut av det, løftet han inn uten noe mer styr, men det forsterket frykten enda mer. Vi er avslappet hver gang vi skal til bilen så ikke han skal merke noe på oss. 
 

Nå skal det sies at han er en litt skvetten hund når det kommer til underlag. Han er skeptisk til underlag som beveger seg, som f. eks. en nedgravd trampoline i nabolaget. Vi er der nå at vi har tatt inn buret for å gjøre det til hans safe space, og har ikke planer om å kjøre med han før vi har en tydelig plan videre. Men han tar kun forlabbene inn i buret - spiser maten eller godbitene som vi har lagt der, og fyker ut igjen så fort det er tomt. Vi skryter masse av han underveis, men nå er vi litt usikre på veien videre. 
 

Håper det er noen der ute som kan dele erfaringer! Vi elsker å kjøre rundt på turer i Norge og besøke familie langt unna, og det vil vi så gjerne få tatt med han med på. Tusen takk for alle svar! 

Link to post
Share on other sites
3 timer siden, Katarinaz skrev:

Hei! 
 

Jeg har en snart 7 mnd gammel Golden retriever, som hele livet sitt ikke har vært den største fanen av bilkjøring. 
 

Vi tenkte det skulle gå seg til med nok trening, men det har bare blitt verre. Vi må løfte han inn i bilen, fordi så fort han skjønner at vi skal kjøre så gjemmer han seg i buskene eller det han finner. Han prøver alt han kan å komme seg ut av buret før det lukkes, men etter det blir han bare helt stille og rister. Han vil ikke ha godbiter eller leverpostei, og reagerer ikke på noen ting. 

Vi har eksponert han fra bilkjøring helt fra han var liten valp. Han har aldri likt det. Vi har prøvd gradvis tilvenning, gjort bilen til et hyggelig sted å være, har vært der inne uten å kjøre, men ingenting hjelper. Vi prøvde også en periode å ikke gjøre noen big deal ut av det, løftet han inn uten noe mer styr, men det forsterket frykten enda mer. Vi er avslappet hver gang vi skal til bilen så ikke han skal merke noe på oss. 
 

Nå skal det sies at han er en litt skvetten hund når det kommer til underlag. Han er skeptisk til underlag som beveger seg, som f. eks. en nedgravd trampoline i nabolaget. Vi er der nå at vi har tatt inn buret for å gjøre det til hans safe space, og har ikke planer om å kjøre med han før vi har en tydelig plan videre. Men han tar kun forlabbene inn i buret - spiser maten eller godbitene som vi har lagt der, og fyker ut igjen så fort det er tomt. Vi skryter masse av han underveis, men nå er vi litt usikre på veien videre. 
 

Håper det er noen der ute som kan dele erfaringer! Vi elsker å kjøre rundt på turer i Norge og besøke familie langt unna, og det vil vi så gjerne få tatt med han med på. Tusen takk for alle svar! 

Det er ikke buret han reagerer på? Har dere prøvd ( når bilen står stille) og ta hunden i baksetet f.eks ? ( altså uten bur) 

Link to post
Share on other sites
Just now, QUEST said:

Det er ikke buret han reagerer på? Har dere prøvd ( når bilen står stille) og ta hunden i baksetet f.eks ? ( altså uten bur) 

Vi kjørte et par mnd uten bur med sele i baksetet før vi fikk større bil. Han var like redd da. Prøvde også å gi han hele bagasjerommet i den gamle bilen, men utgjorde ingen forskjell. Prøvde å hoppe ut da også. Han er nok ikke spesielt fan av bur heller. Har aldri brukt bur på han, kun grind. 

Link to post
Share on other sites
4 minutter siden, Katarinaz skrev:

Vi kjørte et par mnd uten bur med sele i baksetet før vi fikk større bil. Han var like redd da. Prøvde også å gi han hele bagasjerommet i den gamle bilen, men utgjorde ingen forskjell. Prøvde å hoppe ut da også. Han er nok ikke spesielt fan av bur heller. Har aldri brukt bur på han, kun grind. 

Enkelte hunder blir paniske i et lukket bur og det kombinert med redsel/ubehag i bil er klart en utfordring. Å stenge en redd hund inn i bur er så klart ikke dyrevennlig. Når hunden er så redd at den ikke reagerer på noen ting, så vil jo dette klart være en utfordring som ikke kan løses på 1,2,3 eller med overeksponering. 
 

Har dere mulighet til å la hunden helt slippe bilkjøring en stund fremover? Hvis det er mulig ville jeg prøvd det og så svært gradvis begynt helt på nytt igjen.  Da med svært små steg, korte opphold i stillestående bil først og hvis det går bra, like korte turer i bevegelig bil. Pen og forsiktig kjøring uten humping.  Vær klar over at det kan ta lang tid og det er viktig og ikke prøve å forsere tempoet. Da er det fare for å rykke tilbake til start igjen. 

Link to post
Share on other sites
5 minutes ago, QUEST said:

Enkelte hunder blir paniske i et lukket bur og det kombinert med redsel/ubehag i bil er klart en utfordring. Å stenge en redd hund inn i bur er så klart ikke dyrevennlig. Når hunden er så redd at den ikke reagerer på noen ting, så vil jo dette klart være en utfordring som ikke kan løses på 1,2,3 eller med overeksponering. 
 

Har dere mulighet til å la hunden helt slippe bilkjøring en stund fremover? Hvis det er mulig ville jeg prøvd det og så svært gradvis begynt helt på nytt igjen.  Da med svært små steg, korte opphold i stillestående bil først og hvis det går bra, like korte turer i bevegelig bil. Pen og forsiktig kjøring uten humping.  Vær klar over at det kan ta lang tid og det er viktig og ikke prøve å forsere tempoet. Da er det fare for å rykke tilbake til start igjen. 

Tusen takk for svar og gode råd! 

Etter at han ble så apatisk forrige gang i buret for ca to uker siden har vi ikke kjørt bil. Og skal gjøre det vi kan for å ikke gjøre det igjen til vi er langt nok i prosessen. 
 

Tenker du at vi burde fortsette trening av bil og bur hver for seg? Og så slå de sammen når han er trygg på begge områder? Eller trene opp trygghet i buret først, og deretter flytte det ned i bilen og fortsette trening der? 

Link to post
Share on other sites
28 minutter siden, Katarinaz skrev:

Tusen takk for svar og gode råd! 

Etter at han ble så apatisk forrige gang i buret for ca to uker siden har vi ikke kjørt bil. Og skal gjøre det vi kan for å ikke gjøre det igjen til vi er langt nok i prosessen. 
 

Tenker du at vi burde fortsette trening av bil og bur hver for seg? Og så slå de sammen når han er trygg på begge områder? Eller trene opp trygghet i buret først, og deretter flytte det ned i bilen og fortsette trening der? 

Jeg vil tro at det antagelig er best å ta en ting av gangen, selv om det vil bli en langtekkelig prosess . Hvis hunden isolert sett er redd for både bur og bilkjøring blir det en utfordring, det skal ikke legges skjul på. Det er jo også mulig at hunden er redd for bilburet fordi han assosierer det med bilkjøringen. Jeg tror jeg ville tatt buret inn i stuen om nødvendig, lagt inn godbiter der gjevnlig uten noen lokking eller annen form for oppmerksomhet  rundt saken og håpet på at hunden skulle forbinde buret med noe positivt etterhvert. Ikke lukk døren, selv om hunden går helt inn, før dere er sikre på at han er helt fortrolig med buret. 
 

Samme sak med bilen, begynn pent og forsiktig, gjerne ta hunden med til bilen uten at den tvinges inn, her også er det viktig at man ikke gjør noe spesielt ut av det, hunder er utrolig vare for kroppspråk :) Når hunden ikke viser direkte angst i nærheten av bilen, er neste steg å åpne bakluke/ baksete . Hvis hunden ikke låser seg helt kan dere prøve med en godbit i setet/ bak og se om det gir respons. Dere bør nok satse på noe ekstra godt for å øke hundens motivasjon.  Igjen, det er viktig å ikke forsere eventuell fremgang , tålmodighet og ro er nøkkelord. 
 

Lykke til og la oss gjerne høre hvordan det går :) 

Edited by QUEST
Link to post
Share on other sites
23 minutes ago, QUEST said:

Jeg vil tro at det antagelig er best å ta en ting av gangen, selv om det vil bli en langtekkelig prosess . Hvis hunden isolert sett er redd for både bur og bilkjøring blir det en utfordring, det skal ikke legges skjul på. Det er jo også mulig at hunden er redd for bilburet fordi han assosierer det med bilkjøringen. Jeg tror jeg ville tatt buret inn i stuen om nødvendig, lagt inn godbiter der gjevnlig uten noen lokking eller annen form for oppmerksomhet  rundt saken og håpet på at hunden skulle forbinde buret med noe positivt etterhvert. Ikke lukk døren, selv om hunden går helt inn, før dere er sikre på at han er helt fortrolig med buret. 
 

Samme sak med bilen, begynn pent og forsiktig, gjerne ta hunden med til bilen uten at den tvinges inn, her også er det viktig at man ikke gjør noe spesielt ut av det, hunder er utrolig vare for kroppspråk :) Når hunden ikke viser direkte angst i nærheten av bilen, er neste steg å åpne bakluke/ baksete . Hvis hunden ikke låser seg helt kan dere prøve med en godbit i setet/ bak og se om det gir respons. Dere bør nok satse på noe ekstra godt for å øke hundens motivasjon.  Igjen, det er viktig å ikke forsere eventuell fremgang , tålmodighet og ro er nøkkelord. 
 

Lykke til og la oss gjerne høre hvordan det går :) 

Da gjør vi det, tusen takk for motivasjon og råd! Dette hjalp veldig på :) 

Jeg oppdaterer! 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
  • 2 months later...

Må jo oppdatere situasjonen som lovet! 
 

Vi brukte mange uker på å bare være i nærheten av bilen, og gradvis nærmet vi oss å gå inn i bilen igjen. Da dette gikk bra, øvde vi flere uker på å bare lukke bagasjeluken og åpne igjen med én gang. Så videre til korte turer, og til slutt så løsnet det! Nå hopper han så å si helt frivillig inn i bilen, og aksepterer kjøreturer. Vi er oppe i totalt 4 timer nå, så nå får vi endelig besøkt familie og venner langt unna. 
 

Han har vokst ut av buret sitt, så nå har han fått hele bagasjerommet i stedet med riktig sikring. Målet er å få han inn i et bur i fremtiden når vi får større bil, men enn så lenge får dette duge. Han sover ikke når vi kjører, peser hele veien. Men aksepterer det, og det er det viktigste. 
 

Så tusen hjertelig takk for rådene dine,  QUEST! Det var mange ganger vi ville gi opp, men tålmodighet og tid var nøkkelen her. 

  • Like 4
Link to post
Share on other sites

Jeg har en hund som alltid har vært redd bil helt fra vi hentet han. Han tisset i bilen frem til han var året. Han har blitt en del bedre og vil alltid være med om vi skal noe men uansett hvor lang bilturen er så sitter han. Har bare slått meg til ro med at han aldri kommer til å like å sitte i ting med motor på. 

Men øv, øv, øv. Jeg får aldri min til å like det men han aksepterer det.

Link to post
Share on other sites
  • 1 month later...
På 7/31/2021 at 4:28 PM, Katarinaz skrev:

Må jo oppdatere situasjonen som lovet! 
 

Vi brukte mange uker på å bare være i nærheten av bilen, og gradvis nærmet vi oss å gå inn i bilen igjen. Da dette gikk bra, øvde vi flere uker på å bare lukke bagasjeluken og åpne igjen med én gang. Så videre til korte turer, og til slutt så løsnet det! Nå hopper han så å si helt frivillig inn i bilen, og aksepterer kjøreturer. Vi er oppe i totalt 4 timer nå, så nå får vi endelig besøkt familie og venner langt unna. 
 

Han har vokst ut av buret sitt, så nå har han fått hele bagasjerommet i stedet med riktig sikring. Målet er å få han inn i et bur i fremtiden når vi får større bil, men enn så lenge får dette duge. Han sover ikke når vi kjører, peser hele veien. Men aksepterer det, og det er det viktigste. 
 

Så tusen hjertelig takk for rådene dine,  QUEST! Det var mange ganger vi ville gi opp, men tålmodighet og tid var nøkkelen her. 

Takk for hyggelig tilbakemelding med positivt utfall! :) Godt å høre at det går mye bedre med bilkjøringen.  Men æres skal den som æres bør, som det heter. Jeg bare pekte på mulige virkemidler/metoder, det var dere som gjorde jobben!  Nettopp ‘tid og tålmodighet’ er viktig, ( i tillegg til metode) det er nøkkelen for de fleste typer ‘problem’adferd. Alt for mange er ute etter en quick fix og gir opp hvis ikke resultatene kommer omtrent umiddelbart.  Lykke til videre! :)

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg har hanket inn noen hunder i mitt gamle nabolag som gikk løs titt og stadig. Jeg synes det beste egentlig er å ringe Viking for å hente hundene, for eier må betale for å få dem ut. Når det kommer til penger så blir folk fort klar over at de må endre seg, om de ikke vil betale for hundene sine igjen og igjen og igjen. Ta gjerne en telefon til politiet samtidig for å anmelde og si at Viking er på vei for å hente hundene
    • Litt ot, men mitt inntrykk av hva som er viktigst når det kommer til HD og en valp i utvikling er at man bør unngå veldig glatte overflater og begrense gåing i trapper i den verste vekstperioden, samt holde valpen slank. Samtidig tror jeg det er viktig å la dem utfolde seg fysisk for å utvikle god muskulatur og få utfoldet seg. Jeg har hatt flere korte turer ila dagen, gjerne med valpen løs i skogen eller på gress, istede for en eller to lange som jeg har med voksne hunder eller unghunder. Og selvfølgelig unngå lange turer på asfalt / hardt underlag. Men jeg tror ikke begrenset gåing på asfalt eller litt trapper er farlig heller. Tror sunn fornuft er greit. Jeg bærte mine valper om det var trapp med mer enn typ fire - fem trinn, til jeg ikke orket bære dem lengre (6-7 mnd kanskje? ) Og hund nr 3 vokste opp i byen og gikk korte turer på asfalt hver dag i vekstperioden.  Når det gjelder arv tror jeg det er viktig å se ikke bare på foreldre og besteforeldre, men status på søsken av foreldre, eventuelt tidligere avkom av foreldre.  Og deretter tror jeg også skader eller feil bygning/som vil gi feil belastning (i tillegg til arv) kan bidra til HD eller AD uansett hvor forsiktig man er.  Så, sunn fornuft, gjennomgående god genetikk i stamtavla, slank valp, god muskulatur/valpen får utfolde seg gjevlig, tror jeg funker 😊 Har funka for meg iallfall 😊 og det er relativt mye HD/AD på presa. Jeg tror ikke det er bra å begrense den for mye heller 😊
    • Destillert med Antonsen og Golden er spesielt irriterende og slitsomt.Utrolig at to voksne personer får bruke så mye tid på p4 til å sitte å le av sine patetiske "morsomheter'.Men heldigvis finnes kanalvelger knappen.
    • Betryggende. Fra hva jeg leser på nettet må man nærmest undertrykke valpens livsglede det første halvåret, fordi de skal ikke hoppe, ikke fly etter pinner og baller, ikke gå trapper (eller terreng som likner trapper), helst bare leke fritt uten «opphausing» på bittelitt ujevnt underlag som gressplener, ikke for ujevnt underlag som steinete strender … Virker som en utrolig restriktiv barndom for å unngå HD 😳 Ja, kjenner jeg blir litt tussete allerede. Hadde vært greit å slippe finne opp kruttet selv.   Veldig betryggende som @jma forteller. Å bare gi én type tørrfôr er dyremishandling på min målestokk.  Synes det virker som en god ide med en PennHIP-røntgen ved ~14 ukers alder, og så senke skuldrene litt, eller heve dem, avhengig av det resultatet. Ser man kan «sveise» en symfyse i bekkenet tidlig for å tvinge bekkenet til å vokste rundt lårbeinskula (husker ikke hva den egentlig heter 😅) og få fine hofter på valper som ellers ville fått forholdsvis alvorlige plager som voksne, og den operasjonen virker som det minste ondet av alle muligheter skulle «uhellet» være ute. Better safe than sorry.    (Den type operasjon burde forøvrig være rapporteringspliktig fra veterinær, med mulighet for at veterinæren kan sette avlssperre, for å sikre at de genene ikke går videre i avl. Ingen valper har lyst til å gjennomgå en operasjon.)    
    • Drar opp denne igjen da jeg må få skryte av instruktøren jeg gikk RL-kurs for i helgen: Karen Årseth🤩 WOW for ei dame!! Behagelig og kunnskapsrik, med humor jeg hadde sansen for (også liker hun bullehunder...da er mye gjort😄).                 Hun vil jeg gå kurs for igjen!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...