Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 
 

Jeg har en snart 7 mnd gammel Golden retriever, som hele livet sitt ikke har vært den største fanen av bilkjøring. 
 

Vi tenkte det skulle gå seg til med nok trening, men det har bare blitt verre. Vi må løfte han inn i bilen, fordi så fort han skjønner at vi skal kjøre så gjemmer han seg i buskene eller det han finner. Han prøver alt han kan å komme seg ut av buret før det lukkes, men etter det blir han bare helt stille og rister. Han vil ikke ha godbiter eller leverpostei, og reagerer ikke på noen ting. 

Vi har eksponert han fra bilkjøring helt fra han var liten valp. Han har aldri likt det. Vi har prøvd gradvis tilvenning, gjort bilen til et hyggelig sted å være, har vært der inne uten å kjøre, men ingenting hjelper. Vi prøvde også en periode å ikke gjøre noen big deal ut av det, løftet han inn uten noe mer styr, men det forsterket frykten enda mer. Vi er avslappet hver gang vi skal til bilen så ikke han skal merke noe på oss. 
 

Nå skal det sies at han er en litt skvetten hund når det kommer til underlag. Han er skeptisk til underlag som beveger seg, som f. eks. en nedgravd trampoline i nabolaget. Vi er der nå at vi har tatt inn buret for å gjøre det til hans safe space, og har ikke planer om å kjøre med han før vi har en tydelig plan videre. Men han tar kun forlabbene inn i buret - spiser maten eller godbitene som vi har lagt der, og fyker ut igjen så fort det er tomt. Vi skryter masse av han underveis, men nå er vi litt usikre på veien videre. 
 

Håper det er noen der ute som kan dele erfaringer! Vi elsker å kjøre rundt på turer i Norge og besøke familie langt unna, og det vil vi så gjerne få tatt med han med på. Tusen takk for alle svar! 

Skrevet
3 timer siden, Katarinaz skrev:

Hei! 
 

Jeg har en snart 7 mnd gammel Golden retriever, som hele livet sitt ikke har vært den største fanen av bilkjøring. 
 

Vi tenkte det skulle gå seg til med nok trening, men det har bare blitt verre. Vi må løfte han inn i bilen, fordi så fort han skjønner at vi skal kjøre så gjemmer han seg i buskene eller det han finner. Han prøver alt han kan å komme seg ut av buret før det lukkes, men etter det blir han bare helt stille og rister. Han vil ikke ha godbiter eller leverpostei, og reagerer ikke på noen ting. 

Vi har eksponert han fra bilkjøring helt fra han var liten valp. Han har aldri likt det. Vi har prøvd gradvis tilvenning, gjort bilen til et hyggelig sted å være, har vært der inne uten å kjøre, men ingenting hjelper. Vi prøvde også en periode å ikke gjøre noen big deal ut av det, løftet han inn uten noe mer styr, men det forsterket frykten enda mer. Vi er avslappet hver gang vi skal til bilen så ikke han skal merke noe på oss. 
 

Nå skal det sies at han er en litt skvetten hund når det kommer til underlag. Han er skeptisk til underlag som beveger seg, som f. eks. en nedgravd trampoline i nabolaget. Vi er der nå at vi har tatt inn buret for å gjøre det til hans safe space, og har ikke planer om å kjøre med han før vi har en tydelig plan videre. Men han tar kun forlabbene inn i buret - spiser maten eller godbitene som vi har lagt der, og fyker ut igjen så fort det er tomt. Vi skryter masse av han underveis, men nå er vi litt usikre på veien videre. 
 

Håper det er noen der ute som kan dele erfaringer! Vi elsker å kjøre rundt på turer i Norge og besøke familie langt unna, og det vil vi så gjerne få tatt med han med på. Tusen takk for alle svar! 

Det er ikke buret han reagerer på? Har dere prøvd ( når bilen står stille) og ta hunden i baksetet f.eks ? ( altså uten bur) 

Skrevet
Just now, QUEST said:

Det er ikke buret han reagerer på? Har dere prøvd ( når bilen står stille) og ta hunden i baksetet f.eks ? ( altså uten bur) 

Vi kjørte et par mnd uten bur med sele i baksetet før vi fikk større bil. Han var like redd da. Prøvde også å gi han hele bagasjerommet i den gamle bilen, men utgjorde ingen forskjell. Prøvde å hoppe ut da også. Han er nok ikke spesielt fan av bur heller. Har aldri brukt bur på han, kun grind. 

Skrevet
4 minutter siden, Katarinaz skrev:

Vi kjørte et par mnd uten bur med sele i baksetet før vi fikk større bil. Han var like redd da. Prøvde også å gi han hele bagasjerommet i den gamle bilen, men utgjorde ingen forskjell. Prøvde å hoppe ut da også. Han er nok ikke spesielt fan av bur heller. Har aldri brukt bur på han, kun grind. 

Enkelte hunder blir paniske i et lukket bur og det kombinert med redsel/ubehag i bil er klart en utfordring. Å stenge en redd hund inn i bur er så klart ikke dyrevennlig. Når hunden er så redd at den ikke reagerer på noen ting, så vil jo dette klart være en utfordring som ikke kan løses på 1,2,3 eller med overeksponering. 
 

Har dere mulighet til å la hunden helt slippe bilkjøring en stund fremover? Hvis det er mulig ville jeg prøvd det og så svært gradvis begynt helt på nytt igjen.  Da med svært små steg, korte opphold i stillestående bil først og hvis det går bra, like korte turer i bevegelig bil. Pen og forsiktig kjøring uten humping.  Vær klar over at det kan ta lang tid og det er viktig og ikke prøve å forsere tempoet. Da er det fare for å rykke tilbake til start igjen. 

Skrevet
5 minutes ago, QUEST said:

Enkelte hunder blir paniske i et lukket bur og det kombinert med redsel/ubehag i bil er klart en utfordring. Å stenge en redd hund inn i bur er så klart ikke dyrevennlig. Når hunden er så redd at den ikke reagerer på noen ting, så vil jo dette klart være en utfordring som ikke kan løses på 1,2,3 eller med overeksponering. 
 

Har dere mulighet til å la hunden helt slippe bilkjøring en stund fremover? Hvis det er mulig ville jeg prøvd det og så svært gradvis begynt helt på nytt igjen.  Da med svært små steg, korte opphold i stillestående bil først og hvis det går bra, like korte turer i bevegelig bil. Pen og forsiktig kjøring uten humping.  Vær klar over at det kan ta lang tid og det er viktig og ikke prøve å forsere tempoet. Da er det fare for å rykke tilbake til start igjen. 

Tusen takk for svar og gode råd! 

Etter at han ble så apatisk forrige gang i buret for ca to uker siden har vi ikke kjørt bil. Og skal gjøre det vi kan for å ikke gjøre det igjen til vi er langt nok i prosessen. 
 

Tenker du at vi burde fortsette trening av bil og bur hver for seg? Og så slå de sammen når han er trygg på begge områder? Eller trene opp trygghet i buret først, og deretter flytte det ned i bilen og fortsette trening der? 

Skrevet (endret)
28 minutter siden, Katarinaz skrev:

Tusen takk for svar og gode råd! 

Etter at han ble så apatisk forrige gang i buret for ca to uker siden har vi ikke kjørt bil. Og skal gjøre det vi kan for å ikke gjøre det igjen til vi er langt nok i prosessen. 
 

Tenker du at vi burde fortsette trening av bil og bur hver for seg? Og så slå de sammen når han er trygg på begge områder? Eller trene opp trygghet i buret først, og deretter flytte det ned i bilen og fortsette trening der? 

Jeg vil tro at det antagelig er best å ta en ting av gangen, selv om det vil bli en langtekkelig prosess . Hvis hunden isolert sett er redd for både bur og bilkjøring blir det en utfordring, det skal ikke legges skjul på. Det er jo også mulig at hunden er redd for bilburet fordi han assosierer det med bilkjøringen. Jeg tror jeg ville tatt buret inn i stuen om nødvendig, lagt inn godbiter der gjevnlig uten noen lokking eller annen form for oppmerksomhet  rundt saken og håpet på at hunden skulle forbinde buret med noe positivt etterhvert. Ikke lukk døren, selv om hunden går helt inn, før dere er sikre på at han er helt fortrolig med buret. 
 

Samme sak med bilen, begynn pent og forsiktig, gjerne ta hunden med til bilen uten at den tvinges inn, her også er det viktig at man ikke gjør noe spesielt ut av det, hunder er utrolig vare for kroppspråk :) Når hunden ikke viser direkte angst i nærheten av bilen, er neste steg å åpne bakluke/ baksete . Hvis hunden ikke låser seg helt kan dere prøve med en godbit i setet/ bak og se om det gir respons. Dere bør nok satse på noe ekstra godt for å øke hundens motivasjon.  Igjen, det er viktig å ikke forsere eventuell fremgang , tålmodighet og ro er nøkkelord. 
 

Lykke til og la oss gjerne høre hvordan det går :) 

Endret av QUEST
Skrevet
23 minutes ago, QUEST said:

Jeg vil tro at det antagelig er best å ta en ting av gangen, selv om det vil bli en langtekkelig prosess . Hvis hunden isolert sett er redd for både bur og bilkjøring blir det en utfordring, det skal ikke legges skjul på. Det er jo også mulig at hunden er redd for bilburet fordi han assosierer det med bilkjøringen. Jeg tror jeg ville tatt buret inn i stuen om nødvendig, lagt inn godbiter der gjevnlig uten noen lokking eller annen form for oppmerksomhet  rundt saken og håpet på at hunden skulle forbinde buret med noe positivt etterhvert. Ikke lukk døren, selv om hunden går helt inn, før dere er sikre på at han er helt fortrolig med buret. 
 

Samme sak med bilen, begynn pent og forsiktig, gjerne ta hunden med til bilen uten at den tvinges inn, her også er det viktig at man ikke gjør noe spesielt ut av det, hunder er utrolig vare for kroppspråk :) Når hunden ikke viser direkte angst i nærheten av bilen, er neste steg å åpne bakluke/ baksete . Hvis hunden ikke låser seg helt kan dere prøve med en godbit i setet/ bak og se om det gir respons. Dere bør nok satse på noe ekstra godt for å øke hundens motivasjon.  Igjen, det er viktig å ikke forsere eventuell fremgang , tålmodighet og ro er nøkkelord. 
 

Lykke til og la oss gjerne høre hvordan det går :) 

Da gjør vi det, tusen takk for motivasjon og råd! Dette hjalp veldig på :) 

Jeg oppdaterer! 

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Må jo oppdatere situasjonen som lovet! 
 

Vi brukte mange uker på å bare være i nærheten av bilen, og gradvis nærmet vi oss å gå inn i bilen igjen. Da dette gikk bra, øvde vi flere uker på å bare lukke bagasjeluken og åpne igjen med én gang. Så videre til korte turer, og til slutt så løsnet det! Nå hopper han så å si helt frivillig inn i bilen, og aksepterer kjøreturer. Vi er oppe i totalt 4 timer nå, så nå får vi endelig besøkt familie og venner langt unna. 
 

Han har vokst ut av buret sitt, så nå har han fått hele bagasjerommet i stedet med riktig sikring. Målet er å få han inn i et bur i fremtiden når vi får større bil, men enn så lenge får dette duge. Han sover ikke når vi kjører, peser hele veien. Men aksepterer det, og det er det viktigste. 
 

Så tusen hjertelig takk for rådene dine,  QUEST! Det var mange ganger vi ville gi opp, men tålmodighet og tid var nøkkelen her. 

  • Like 4
Skrevet

Jeg har en hund som alltid har vært redd bil helt fra vi hentet han. Han tisset i bilen frem til han var året. Han har blitt en del bedre og vil alltid være med om vi skal noe men uansett hvor lang bilturen er så sitter han. Har bare slått meg til ro med at han aldri kommer til å like å sitte i ting med motor på. 

Men øv, øv, øv. Jeg får aldri min til å like det men han aksepterer det.

  • 1 month later...
Skrevet
På 7/31/2021 at 4:28 PM, Katarinaz skrev:

Må jo oppdatere situasjonen som lovet! 
 

Vi brukte mange uker på å bare være i nærheten av bilen, og gradvis nærmet vi oss å gå inn i bilen igjen. Da dette gikk bra, øvde vi flere uker på å bare lukke bagasjeluken og åpne igjen med én gang. Så videre til korte turer, og til slutt så løsnet det! Nå hopper han så å si helt frivillig inn i bilen, og aksepterer kjøreturer. Vi er oppe i totalt 4 timer nå, så nå får vi endelig besøkt familie og venner langt unna. 
 

Han har vokst ut av buret sitt, så nå har han fått hele bagasjerommet i stedet med riktig sikring. Målet er å få han inn i et bur i fremtiden når vi får større bil, men enn så lenge får dette duge. Han sover ikke når vi kjører, peser hele veien. Men aksepterer det, og det er det viktigste. 
 

Så tusen hjertelig takk for rådene dine,  QUEST! Det var mange ganger vi ville gi opp, men tålmodighet og tid var nøkkelen her. 

Takk for hyggelig tilbakemelding med positivt utfall! :) Godt å høre at det går mye bedre med bilkjøringen.  Men æres skal den som æres bør, som det heter. Jeg bare pekte på mulige virkemidler/metoder, det var dere som gjorde jobben!  Nettopp ‘tid og tålmodighet’ er viktig, ( i tillegg til metode) det er nøkkelen for de fleste typer ‘problem’adferd. Alt for mange er ute etter en quick fix og gir opp hvis ikke resultatene kommer omtrent umiddelbart.  Lykke til videre! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...