Gå til innhold
Hundesonen.no

Apatisk hund ved bilkjøring


Katarinaz
 Share

Recommended Posts

Hei! 
 

Jeg har en snart 7 mnd gammel Golden retriever, som hele livet sitt ikke har vært den største fanen av bilkjøring. 
 

Vi tenkte det skulle gå seg til med nok trening, men det har bare blitt verre. Vi må løfte han inn i bilen, fordi så fort han skjønner at vi skal kjøre så gjemmer han seg i buskene eller det han finner. Han prøver alt han kan å komme seg ut av buret før det lukkes, men etter det blir han bare helt stille og rister. Han vil ikke ha godbiter eller leverpostei, og reagerer ikke på noen ting. 

Vi har eksponert han fra bilkjøring helt fra han var liten valp. Han har aldri likt det. Vi har prøvd gradvis tilvenning, gjort bilen til et hyggelig sted å være, har vært der inne uten å kjøre, men ingenting hjelper. Vi prøvde også en periode å ikke gjøre noen big deal ut av det, løftet han inn uten noe mer styr, men det forsterket frykten enda mer. Vi er avslappet hver gang vi skal til bilen så ikke han skal merke noe på oss. 
 

Nå skal det sies at han er en litt skvetten hund når det kommer til underlag. Han er skeptisk til underlag som beveger seg, som f. eks. en nedgravd trampoline i nabolaget. Vi er der nå at vi har tatt inn buret for å gjøre det til hans safe space, og har ikke planer om å kjøre med han før vi har en tydelig plan videre. Men han tar kun forlabbene inn i buret - spiser maten eller godbitene som vi har lagt der, og fyker ut igjen så fort det er tomt. Vi skryter masse av han underveis, men nå er vi litt usikre på veien videre. 
 

Håper det er noen der ute som kan dele erfaringer! Vi elsker å kjøre rundt på turer i Norge og besøke familie langt unna, og det vil vi så gjerne få tatt med han med på. Tusen takk for alle svar! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Katarinaz skrev:

Hei! 
 

Jeg har en snart 7 mnd gammel Golden retriever, som hele livet sitt ikke har vært den største fanen av bilkjøring. 
 

Vi tenkte det skulle gå seg til med nok trening, men det har bare blitt verre. Vi må løfte han inn i bilen, fordi så fort han skjønner at vi skal kjøre så gjemmer han seg i buskene eller det han finner. Han prøver alt han kan å komme seg ut av buret før det lukkes, men etter det blir han bare helt stille og rister. Han vil ikke ha godbiter eller leverpostei, og reagerer ikke på noen ting. 

Vi har eksponert han fra bilkjøring helt fra han var liten valp. Han har aldri likt det. Vi har prøvd gradvis tilvenning, gjort bilen til et hyggelig sted å være, har vært der inne uten å kjøre, men ingenting hjelper. Vi prøvde også en periode å ikke gjøre noen big deal ut av det, løftet han inn uten noe mer styr, men det forsterket frykten enda mer. Vi er avslappet hver gang vi skal til bilen så ikke han skal merke noe på oss. 
 

Nå skal det sies at han er en litt skvetten hund når det kommer til underlag. Han er skeptisk til underlag som beveger seg, som f. eks. en nedgravd trampoline i nabolaget. Vi er der nå at vi har tatt inn buret for å gjøre det til hans safe space, og har ikke planer om å kjøre med han før vi har en tydelig plan videre. Men han tar kun forlabbene inn i buret - spiser maten eller godbitene som vi har lagt der, og fyker ut igjen så fort det er tomt. Vi skryter masse av han underveis, men nå er vi litt usikre på veien videre. 
 

Håper det er noen der ute som kan dele erfaringer! Vi elsker å kjøre rundt på turer i Norge og besøke familie langt unna, og det vil vi så gjerne få tatt med han med på. Tusen takk for alle svar! 

Det er ikke buret han reagerer på? Har dere prøvd ( når bilen står stille) og ta hunden i baksetet f.eks ? ( altså uten bur) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Det er ikke buret han reagerer på? Har dere prøvd ( når bilen står stille) og ta hunden i baksetet f.eks ? ( altså uten bur) 

Vi kjørte et par mnd uten bur med sele i baksetet før vi fikk større bil. Han var like redd da. Prøvde også å gi han hele bagasjerommet i den gamle bilen, men utgjorde ingen forskjell. Prøvde å hoppe ut da også. Han er nok ikke spesielt fan av bur heller. Har aldri brukt bur på han, kun grind. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Katarinaz skrev:

Vi kjørte et par mnd uten bur med sele i baksetet før vi fikk større bil. Han var like redd da. Prøvde også å gi han hele bagasjerommet i den gamle bilen, men utgjorde ingen forskjell. Prøvde å hoppe ut da også. Han er nok ikke spesielt fan av bur heller. Har aldri brukt bur på han, kun grind. 

Enkelte hunder blir paniske i et lukket bur og det kombinert med redsel/ubehag i bil er klart en utfordring. Å stenge en redd hund inn i bur er så klart ikke dyrevennlig. Når hunden er så redd at den ikke reagerer på noen ting, så vil jo dette klart være en utfordring som ikke kan løses på 1,2,3 eller med overeksponering. 
 

Har dere mulighet til å la hunden helt slippe bilkjøring en stund fremover? Hvis det er mulig ville jeg prøvd det og så svært gradvis begynt helt på nytt igjen.  Da med svært små steg, korte opphold i stillestående bil først og hvis det går bra, like korte turer i bevegelig bil. Pen og forsiktig kjøring uten humping.  Vær klar over at det kan ta lang tid og det er viktig og ikke prøve å forsere tempoet. Da er det fare for å rykke tilbake til start igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, QUEST said:

Enkelte hunder blir paniske i et lukket bur og det kombinert med redsel/ubehag i bil er klart en utfordring. Å stenge en redd hund inn i bur er så klart ikke dyrevennlig. Når hunden er så redd at den ikke reagerer på noen ting, så vil jo dette klart være en utfordring som ikke kan løses på 1,2,3 eller med overeksponering. 
 

Har dere mulighet til å la hunden helt slippe bilkjøring en stund fremover? Hvis det er mulig ville jeg prøvd det og så svært gradvis begynt helt på nytt igjen.  Da med svært små steg, korte opphold i stillestående bil først og hvis det går bra, like korte turer i bevegelig bil. Pen og forsiktig kjøring uten humping.  Vær klar over at det kan ta lang tid og det er viktig og ikke prøve å forsere tempoet. Da er det fare for å rykke tilbake til start igjen. 

Tusen takk for svar og gode råd! 

Etter at han ble så apatisk forrige gang i buret for ca to uker siden har vi ikke kjørt bil. Og skal gjøre det vi kan for å ikke gjøre det igjen til vi er langt nok i prosessen. 
 

Tenker du at vi burde fortsette trening av bil og bur hver for seg? Og så slå de sammen når han er trygg på begge områder? Eller trene opp trygghet i buret først, og deretter flytte det ned i bilen og fortsette trening der? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Katarinaz skrev:

Tusen takk for svar og gode råd! 

Etter at han ble så apatisk forrige gang i buret for ca to uker siden har vi ikke kjørt bil. Og skal gjøre det vi kan for å ikke gjøre det igjen til vi er langt nok i prosessen. 
 

Tenker du at vi burde fortsette trening av bil og bur hver for seg? Og så slå de sammen når han er trygg på begge områder? Eller trene opp trygghet i buret først, og deretter flytte det ned i bilen og fortsette trening der? 

Jeg vil tro at det antagelig er best å ta en ting av gangen, selv om det vil bli en langtekkelig prosess . Hvis hunden isolert sett er redd for både bur og bilkjøring blir det en utfordring, det skal ikke legges skjul på. Det er jo også mulig at hunden er redd for bilburet fordi han assosierer det med bilkjøringen. Jeg tror jeg ville tatt buret inn i stuen om nødvendig, lagt inn godbiter der gjevnlig uten noen lokking eller annen form for oppmerksomhet  rundt saken og håpet på at hunden skulle forbinde buret med noe positivt etterhvert. Ikke lukk døren, selv om hunden går helt inn, før dere er sikre på at han er helt fortrolig med buret. 
 

Samme sak med bilen, begynn pent og forsiktig, gjerne ta hunden med til bilen uten at den tvinges inn, her også er det viktig at man ikke gjør noe spesielt ut av det, hunder er utrolig vare for kroppspråk :) Når hunden ikke viser direkte angst i nærheten av bilen, er neste steg å åpne bakluke/ baksete . Hvis hunden ikke låser seg helt kan dere prøve med en godbit i setet/ bak og se om det gir respons. Dere bør nok satse på noe ekstra godt for å øke hundens motivasjon.  Igjen, det er viktig å ikke forsere eventuell fremgang , tålmodighet og ro er nøkkelord. 
 

Lykke til og la oss gjerne høre hvordan det går :) 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutes ago, QUEST said:

Jeg vil tro at det antagelig er best å ta en ting av gangen, selv om det vil bli en langtekkelig prosess . Hvis hunden isolert sett er redd for både bur og bilkjøring blir det en utfordring, det skal ikke legges skjul på. Det er jo også mulig at hunden er redd for bilburet fordi han assosierer det med bilkjøringen. Jeg tror jeg ville tatt buret inn i stuen om nødvendig, lagt inn godbiter der gjevnlig uten noen lokking eller annen form for oppmerksomhet  rundt saken og håpet på at hunden skulle forbinde buret med noe positivt etterhvert. Ikke lukk døren, selv om hunden går helt inn, før dere er sikre på at han er helt fortrolig med buret. 
 

Samme sak med bilen, begynn pent og forsiktig, gjerne ta hunden med til bilen uten at den tvinges inn, her også er det viktig at man ikke gjør noe spesielt ut av det, hunder er utrolig vare for kroppspråk :) Når hunden ikke viser direkte angst i nærheten av bilen, er neste steg å åpne bakluke/ baksete . Hvis hunden ikke låser seg helt kan dere prøve med en godbit i setet/ bak og se om det gir respons. Dere bør nok satse på noe ekstra godt for å øke hundens motivasjon.  Igjen, det er viktig å ikke forsere eventuell fremgang , tålmodighet og ro er nøkkelord. 
 

Lykke til og la oss gjerne høre hvordan det går :) 

Da gjør vi det, tusen takk for motivasjon og råd! Dette hjalp veldig på :) 

Jeg oppdaterer! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Må jo oppdatere situasjonen som lovet! 
 

Vi brukte mange uker på å bare være i nærheten av bilen, og gradvis nærmet vi oss å gå inn i bilen igjen. Da dette gikk bra, øvde vi flere uker på å bare lukke bagasjeluken og åpne igjen med én gang. Så videre til korte turer, og til slutt så løsnet det! Nå hopper han så å si helt frivillig inn i bilen, og aksepterer kjøreturer. Vi er oppe i totalt 4 timer nå, så nå får vi endelig besøkt familie og venner langt unna. 
 

Han har vokst ut av buret sitt, så nå har han fått hele bagasjerommet i stedet med riktig sikring. Målet er å få han inn i et bur i fremtiden når vi får større bil, men enn så lenge får dette duge. Han sover ikke når vi kjører, peser hele veien. Men aksepterer det, og det er det viktigste. 
 

Så tusen hjertelig takk for rådene dine,  QUEST! Det var mange ganger vi ville gi opp, men tålmodighet og tid var nøkkelen her. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som alltid har vært redd bil helt fra vi hentet han. Han tisset i bilen frem til han var året. Han har blitt en del bedre og vil alltid være med om vi skal noe men uansett hvor lang bilturen er så sitter han. Har bare slått meg til ro med at han aldri kommer til å like å sitte i ting med motor på. 

Men øv, øv, øv. Jeg får aldri min til å like det men han aksepterer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
På 7/31/2021 at 4:28 PM, Katarinaz skrev:

Må jo oppdatere situasjonen som lovet! 
 

Vi brukte mange uker på å bare være i nærheten av bilen, og gradvis nærmet vi oss å gå inn i bilen igjen. Da dette gikk bra, øvde vi flere uker på å bare lukke bagasjeluken og åpne igjen med én gang. Så videre til korte turer, og til slutt så løsnet det! Nå hopper han så å si helt frivillig inn i bilen, og aksepterer kjøreturer. Vi er oppe i totalt 4 timer nå, så nå får vi endelig besøkt familie og venner langt unna. 
 

Han har vokst ut av buret sitt, så nå har han fått hele bagasjerommet i stedet med riktig sikring. Målet er å få han inn i et bur i fremtiden når vi får større bil, men enn så lenge får dette duge. Han sover ikke når vi kjører, peser hele veien. Men aksepterer det, og det er det viktigste. 
 

Så tusen hjertelig takk for rådene dine,  QUEST! Det var mange ganger vi ville gi opp, men tålmodighet og tid var nøkkelen her. 

Takk for hyggelig tilbakemelding med positivt utfall! :) Godt å høre at det går mye bedre med bilkjøringen.  Men æres skal den som æres bør, som det heter. Jeg bare pekte på mulige virkemidler/metoder, det var dere som gjorde jobben!  Nettopp ‘tid og tålmodighet’ er viktig, ( i tillegg til metode) det er nøkkelen for de fleste typer ‘problem’adferd. Alt for mange er ute etter en quick fix og gir opp hvis ikke resultatene kommer omtrent umiddelbart.  Lykke til videre! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...