Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 
 

Jeg har en snart 7 mnd gammel Golden retriever, som hele livet sitt ikke har vært den største fanen av bilkjøring. 
 

Vi tenkte det skulle gå seg til med nok trening, men det har bare blitt verre. Vi må løfte han inn i bilen, fordi så fort han skjønner at vi skal kjøre så gjemmer han seg i buskene eller det han finner. Han prøver alt han kan å komme seg ut av buret før det lukkes, men etter det blir han bare helt stille og rister. Han vil ikke ha godbiter eller leverpostei, og reagerer ikke på noen ting. 

Vi har eksponert han fra bilkjøring helt fra han var liten valp. Han har aldri likt det. Vi har prøvd gradvis tilvenning, gjort bilen til et hyggelig sted å være, har vært der inne uten å kjøre, men ingenting hjelper. Vi prøvde også en periode å ikke gjøre noen big deal ut av det, løftet han inn uten noe mer styr, men det forsterket frykten enda mer. Vi er avslappet hver gang vi skal til bilen så ikke han skal merke noe på oss. 
 

Nå skal det sies at han er en litt skvetten hund når det kommer til underlag. Han er skeptisk til underlag som beveger seg, som f. eks. en nedgravd trampoline i nabolaget. Vi er der nå at vi har tatt inn buret for å gjøre det til hans safe space, og har ikke planer om å kjøre med han før vi har en tydelig plan videre. Men han tar kun forlabbene inn i buret - spiser maten eller godbitene som vi har lagt der, og fyker ut igjen så fort det er tomt. Vi skryter masse av han underveis, men nå er vi litt usikre på veien videre. 
 

Håper det er noen der ute som kan dele erfaringer! Vi elsker å kjøre rundt på turer i Norge og besøke familie langt unna, og det vil vi så gjerne få tatt med han med på. Tusen takk for alle svar! 

Skrevet
3 timer siden, Katarinaz skrev:

Hei! 
 

Jeg har en snart 7 mnd gammel Golden retriever, som hele livet sitt ikke har vært den største fanen av bilkjøring. 
 

Vi tenkte det skulle gå seg til med nok trening, men det har bare blitt verre. Vi må løfte han inn i bilen, fordi så fort han skjønner at vi skal kjøre så gjemmer han seg i buskene eller det han finner. Han prøver alt han kan å komme seg ut av buret før det lukkes, men etter det blir han bare helt stille og rister. Han vil ikke ha godbiter eller leverpostei, og reagerer ikke på noen ting. 

Vi har eksponert han fra bilkjøring helt fra han var liten valp. Han har aldri likt det. Vi har prøvd gradvis tilvenning, gjort bilen til et hyggelig sted å være, har vært der inne uten å kjøre, men ingenting hjelper. Vi prøvde også en periode å ikke gjøre noen big deal ut av det, løftet han inn uten noe mer styr, men det forsterket frykten enda mer. Vi er avslappet hver gang vi skal til bilen så ikke han skal merke noe på oss. 
 

Nå skal det sies at han er en litt skvetten hund når det kommer til underlag. Han er skeptisk til underlag som beveger seg, som f. eks. en nedgravd trampoline i nabolaget. Vi er der nå at vi har tatt inn buret for å gjøre det til hans safe space, og har ikke planer om å kjøre med han før vi har en tydelig plan videre. Men han tar kun forlabbene inn i buret - spiser maten eller godbitene som vi har lagt der, og fyker ut igjen så fort det er tomt. Vi skryter masse av han underveis, men nå er vi litt usikre på veien videre. 
 

Håper det er noen der ute som kan dele erfaringer! Vi elsker å kjøre rundt på turer i Norge og besøke familie langt unna, og det vil vi så gjerne få tatt med han med på. Tusen takk for alle svar! 

Det er ikke buret han reagerer på? Har dere prøvd ( når bilen står stille) og ta hunden i baksetet f.eks ? ( altså uten bur) 

Skrevet
Just now, QUEST said:

Det er ikke buret han reagerer på? Har dere prøvd ( når bilen står stille) og ta hunden i baksetet f.eks ? ( altså uten bur) 

Vi kjørte et par mnd uten bur med sele i baksetet før vi fikk større bil. Han var like redd da. Prøvde også å gi han hele bagasjerommet i den gamle bilen, men utgjorde ingen forskjell. Prøvde å hoppe ut da også. Han er nok ikke spesielt fan av bur heller. Har aldri brukt bur på han, kun grind. 

Skrevet
4 minutter siden, Katarinaz skrev:

Vi kjørte et par mnd uten bur med sele i baksetet før vi fikk større bil. Han var like redd da. Prøvde også å gi han hele bagasjerommet i den gamle bilen, men utgjorde ingen forskjell. Prøvde å hoppe ut da også. Han er nok ikke spesielt fan av bur heller. Har aldri brukt bur på han, kun grind. 

Enkelte hunder blir paniske i et lukket bur og det kombinert med redsel/ubehag i bil er klart en utfordring. Å stenge en redd hund inn i bur er så klart ikke dyrevennlig. Når hunden er så redd at den ikke reagerer på noen ting, så vil jo dette klart være en utfordring som ikke kan løses på 1,2,3 eller med overeksponering. 
 

Har dere mulighet til å la hunden helt slippe bilkjøring en stund fremover? Hvis det er mulig ville jeg prøvd det og så svært gradvis begynt helt på nytt igjen.  Da med svært små steg, korte opphold i stillestående bil først og hvis det går bra, like korte turer i bevegelig bil. Pen og forsiktig kjøring uten humping.  Vær klar over at det kan ta lang tid og det er viktig og ikke prøve å forsere tempoet. Da er det fare for å rykke tilbake til start igjen. 

Skrevet
5 minutes ago, QUEST said:

Enkelte hunder blir paniske i et lukket bur og det kombinert med redsel/ubehag i bil er klart en utfordring. Å stenge en redd hund inn i bur er så klart ikke dyrevennlig. Når hunden er så redd at den ikke reagerer på noen ting, så vil jo dette klart være en utfordring som ikke kan løses på 1,2,3 eller med overeksponering. 
 

Har dere mulighet til å la hunden helt slippe bilkjøring en stund fremover? Hvis det er mulig ville jeg prøvd det og så svært gradvis begynt helt på nytt igjen.  Da med svært små steg, korte opphold i stillestående bil først og hvis det går bra, like korte turer i bevegelig bil. Pen og forsiktig kjøring uten humping.  Vær klar over at det kan ta lang tid og det er viktig og ikke prøve å forsere tempoet. Da er det fare for å rykke tilbake til start igjen. 

Tusen takk for svar og gode råd! 

Etter at han ble så apatisk forrige gang i buret for ca to uker siden har vi ikke kjørt bil. Og skal gjøre det vi kan for å ikke gjøre det igjen til vi er langt nok i prosessen. 
 

Tenker du at vi burde fortsette trening av bil og bur hver for seg? Og så slå de sammen når han er trygg på begge områder? Eller trene opp trygghet i buret først, og deretter flytte det ned i bilen og fortsette trening der? 

Skrevet (endret)
28 minutter siden, Katarinaz skrev:

Tusen takk for svar og gode råd! 

Etter at han ble så apatisk forrige gang i buret for ca to uker siden har vi ikke kjørt bil. Og skal gjøre det vi kan for å ikke gjøre det igjen til vi er langt nok i prosessen. 
 

Tenker du at vi burde fortsette trening av bil og bur hver for seg? Og så slå de sammen når han er trygg på begge områder? Eller trene opp trygghet i buret først, og deretter flytte det ned i bilen og fortsette trening der? 

Jeg vil tro at det antagelig er best å ta en ting av gangen, selv om det vil bli en langtekkelig prosess . Hvis hunden isolert sett er redd for både bur og bilkjøring blir det en utfordring, det skal ikke legges skjul på. Det er jo også mulig at hunden er redd for bilburet fordi han assosierer det med bilkjøringen. Jeg tror jeg ville tatt buret inn i stuen om nødvendig, lagt inn godbiter der gjevnlig uten noen lokking eller annen form for oppmerksomhet  rundt saken og håpet på at hunden skulle forbinde buret med noe positivt etterhvert. Ikke lukk døren, selv om hunden går helt inn, før dere er sikre på at han er helt fortrolig med buret. 
 

Samme sak med bilen, begynn pent og forsiktig, gjerne ta hunden med til bilen uten at den tvinges inn, her også er det viktig at man ikke gjør noe spesielt ut av det, hunder er utrolig vare for kroppspråk :) Når hunden ikke viser direkte angst i nærheten av bilen, er neste steg å åpne bakluke/ baksete . Hvis hunden ikke låser seg helt kan dere prøve med en godbit i setet/ bak og se om det gir respons. Dere bør nok satse på noe ekstra godt for å øke hundens motivasjon.  Igjen, det er viktig å ikke forsere eventuell fremgang , tålmodighet og ro er nøkkelord. 
 

Lykke til og la oss gjerne høre hvordan det går :) 

Endret av QUEST
Skrevet
23 minutes ago, QUEST said:

Jeg vil tro at det antagelig er best å ta en ting av gangen, selv om det vil bli en langtekkelig prosess . Hvis hunden isolert sett er redd for både bur og bilkjøring blir det en utfordring, det skal ikke legges skjul på. Det er jo også mulig at hunden er redd for bilburet fordi han assosierer det med bilkjøringen. Jeg tror jeg ville tatt buret inn i stuen om nødvendig, lagt inn godbiter der gjevnlig uten noen lokking eller annen form for oppmerksomhet  rundt saken og håpet på at hunden skulle forbinde buret med noe positivt etterhvert. Ikke lukk døren, selv om hunden går helt inn, før dere er sikre på at han er helt fortrolig med buret. 
 

Samme sak med bilen, begynn pent og forsiktig, gjerne ta hunden med til bilen uten at den tvinges inn, her også er det viktig at man ikke gjør noe spesielt ut av det, hunder er utrolig vare for kroppspråk :) Når hunden ikke viser direkte angst i nærheten av bilen, er neste steg å åpne bakluke/ baksete . Hvis hunden ikke låser seg helt kan dere prøve med en godbit i setet/ bak og se om det gir respons. Dere bør nok satse på noe ekstra godt for å øke hundens motivasjon.  Igjen, det er viktig å ikke forsere eventuell fremgang , tålmodighet og ro er nøkkelord. 
 

Lykke til og la oss gjerne høre hvordan det går :) 

Da gjør vi det, tusen takk for motivasjon og råd! Dette hjalp veldig på :) 

Jeg oppdaterer! 

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Må jo oppdatere situasjonen som lovet! 
 

Vi brukte mange uker på å bare være i nærheten av bilen, og gradvis nærmet vi oss å gå inn i bilen igjen. Da dette gikk bra, øvde vi flere uker på å bare lukke bagasjeluken og åpne igjen med én gang. Så videre til korte turer, og til slutt så løsnet det! Nå hopper han så å si helt frivillig inn i bilen, og aksepterer kjøreturer. Vi er oppe i totalt 4 timer nå, så nå får vi endelig besøkt familie og venner langt unna. 
 

Han har vokst ut av buret sitt, så nå har han fått hele bagasjerommet i stedet med riktig sikring. Målet er å få han inn i et bur i fremtiden når vi får større bil, men enn så lenge får dette duge. Han sover ikke når vi kjører, peser hele veien. Men aksepterer det, og det er det viktigste. 
 

Så tusen hjertelig takk for rådene dine,  QUEST! Det var mange ganger vi ville gi opp, men tålmodighet og tid var nøkkelen her. 

  • Like 4
Skrevet

Jeg har en hund som alltid har vært redd bil helt fra vi hentet han. Han tisset i bilen frem til han var året. Han har blitt en del bedre og vil alltid være med om vi skal noe men uansett hvor lang bilturen er så sitter han. Har bare slått meg til ro med at han aldri kommer til å like å sitte i ting med motor på. 

Men øv, øv, øv. Jeg får aldri min til å like det men han aksepterer det.

  • 1 month later...
Skrevet
På 7/31/2021 at 4:28 PM, Katarinaz skrev:

Må jo oppdatere situasjonen som lovet! 
 

Vi brukte mange uker på å bare være i nærheten av bilen, og gradvis nærmet vi oss å gå inn i bilen igjen. Da dette gikk bra, øvde vi flere uker på å bare lukke bagasjeluken og åpne igjen med én gang. Så videre til korte turer, og til slutt så løsnet det! Nå hopper han så å si helt frivillig inn i bilen, og aksepterer kjøreturer. Vi er oppe i totalt 4 timer nå, så nå får vi endelig besøkt familie og venner langt unna. 
 

Han har vokst ut av buret sitt, så nå har han fått hele bagasjerommet i stedet med riktig sikring. Målet er å få han inn i et bur i fremtiden når vi får større bil, men enn så lenge får dette duge. Han sover ikke når vi kjører, peser hele veien. Men aksepterer det, og det er det viktigste. 
 

Så tusen hjertelig takk for rådene dine,  QUEST! Det var mange ganger vi ville gi opp, men tålmodighet og tid var nøkkelen her. 

Takk for hyggelig tilbakemelding med positivt utfall! :) Godt å høre at det går mye bedre med bilkjøringen.  Men æres skal den som æres bør, som det heter. Jeg bare pekte på mulige virkemidler/metoder, det var dere som gjorde jobben!  Nettopp ‘tid og tålmodighet’ er viktig, ( i tillegg til metode) det er nøkkelen for de fleste typer ‘problem’adferd. Alt for mange er ute etter en quick fix og gir opp hvis ikke resultatene kommer omtrent umiddelbart.  Lykke til videre! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...