Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

Hei

jeg har en 12 uker gammel valp som er helt nydelig. Den er supersnill nesten hele døgnet bortsett fra når den er litt rampete i blandt. Da kan den bite endel og henge i buksa. Da biter den ganske hardt og lekeknurrer, men det er lekebiting og gjør ikke veldig vondt. 
derimot har jeg et problem. Når jeg gir den f.eks griseøre eller annet godt, eller den finner noe søppel på gata den liker veldig godt, gir den ikke dette fra seg. Jeg har prøvd å bytte med pølsebit men får ingen reaksjon. Hvis jeg da prøver å ta det fra den har den prøvd å bite etter meg 2 ganger nå. Det virker virkelig ikke bra? Er dette noe som vil gi seg etterhvert som den blir eldre eller bør man ta tak i dette asap. Hvilke metoder bør man bruke?

setter stor pris på alle råd og tips

Link to post
Share on other sites

Dette er helt normalt, og går forhåpentligvis av seg selv, men det er viktig at hunden lærer at den ikke må forsvare det den finner fra deg.

Bytting er fint, men for at det skal fungere må du ha noe som er minst like bra som det hunden finner. Ingen vil vel bytte til noe dårligere enn det de har fra før. :P Prøv litt forskjellig og se hva hunden din liker best. Kanskje leker er mer spennende? Fiskepudding? Smør? Tubeost?

Valpebiting finner du masse tråder om på forumet her.

Link to post
Share on other sites

Den biter mye i det daglige som lekebiting og valpebiting, men de gangene jeg har tatt fra den ting har den biti hardt på en helt annen måte. Med knurring og glefsing. 
Er ikke alltid jeg har med leverpostei og andre gode ting på tur, men det bør jeg kanskje ha fremover. 
han får i utgangspunktet all mat på tur via innkalling og søk + noen pølsebiter

Link to post
Share on other sites

Først; det er helt normal adferd å forsvare leker/godbiter fra ‘tyveri’ ( å bli fratatt det man har). Når hunden knurrer sier den ‘la være, det er mitt’.  
 

Hvis du gir hvalpen et griseøre f.eks; hvorfor tar du det fra den?  For å ‘trene’ bort ressursforsvar ? Effekten kan veldig fort bli den motsatte av det man ønsker..  Hvis hvalpen/hunden stadig opplever at man  fra den ting/mat ut av det blå, kan man ende opp med en hund som tenker at det er bedre å være føre var, hver gang du nærmer deg en ressurs . 
 

Ta kun fra den ting når det er viktig( som hvis den f.eks finner noe farlig ute) og da gjør du uten noe forutgående dikkedarier. Vær vennlig men bestemt og ta fra den det uønskede objektet. Ikke straff knurring men si bestemt nei hvis den biter hardt. 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • På hollendernen så er det jo allerede malanois å finne bakover i linjene på min hund. Så hadde brukt malanois, fordi det er en rase som er så og si lik mtp mentalitet og har mye av den samme historien. Og fordi jeg tror det er godt mulig å finne sunne og bra malanois med bruksmeritter som egner seg bra til avel.  Presaen ble rekonstruert for 40-50 isch år siden, så der ville jeg brukt en av rasene som ble brukt i rekonstruksjonen. Her tror jeg  individ hadde vært mye viktigere enn rase, i og med at det er så kort tid tilbake til rekonstruksjonen. Alle presaer i dag kan spores tilbake til rekonstruksjonen og første generasjons blandinger. Så her ville jeg lagt stor vekt på å finne en sunn hund med en god og balansert mentalitet som er typisk for presaen, og et sunt eksteriør. Det som er vanskelig her er at mange av rasene som ble brukt hadde et helt annet utseende og temperament på den tiden enn de fleste av dem har i dag. Det kunne vært bullmastiff, bulldog eller napolitansk mastiff feks. Men tror det hadde vært svært vanskelig å finne noen passende i dag, som ligner de som ble brukt i rekonstruksjonen. Dagens hunder har mer usunn eksteriør og mye mildere/roligere temperament enn hva som er ønskelig i en presa. Det er en rase som heter majorero, som er en vakt/gjeterhund fra Kanariøyene som ble brukt i stor grad i rekonstruksjonen, og det er nok den rasen som fremdeles er mest lik sånn den var før. Så kanskje en sunn og bra majorero hadde vært best. 
    • Hos dalmatineren er det krysset inn engelsk setter og det har det vært delte meninger om. Jeg synes det er positivt. Men det er jo flere raser som har dette problemet. Vi har jo også blundehund her i Norge. Og setter krysninger. synes også det er snakk om at det er noe med Mops i England. Jeg synes hvertfall det er positivt.
    • Jeg er ikke så stødig i finsk at jeg klarer å holde meg helt oppdatert, men slik jeg forstår det var det engelsk cocker man ønsket å krysse med i Finland. Problemet var bare at når man satte i gang systematisk helsetesting viste det seg at en såpass stor andel cockere også har de sykdommene man ønsker å avle bort hos cavalier, at det ville være meningsløst med en slik krysning. Jeg tenker at det uansett vil være positivt å utvide genpoolen, men samtidig synes jeg ikke cocker er et godt valg ettersom de har en helt annen mentalitet enn cavalier. I Nederland testet man vel alle mulige slags miniatyrraser, som egentlig ikke har noe som helst annet til felles med cavalier enn størrelsen, og også der var det for stor forekomst av sykdom til at man anså det som hensiktsmessig å sette igang med krysning. Status per i dag på disse prosjektene vet jeg dessverre ikke noe om, men jeg håper ikke de gir seg så lett. Spesielt Finland er jo veldig frempå når det gjelder ulike krysningsprosjekt, så der tipper jeg arbeidet fortsetter.
    • Hvilke raser ser de på i England, Nederland og Finland? Det er vel delte meninger om hvilken retning cavalieren skal tas i ved innkryssing. Er de rene selskapshunder, er de friluftshunder, er de jakthunder? Har sett raseentusiaster som jakter med dem i England. For meg er de rene selskapshunder med den pelskvaliteten og størrelsen, samtidig som de er aktive og glade i gjøre noe. Har tenkt mye på mulige innkrysninger og ikke kommet frem til én rase jeg synes passer godt nok. Cavalieren er veldig spesiell, og ingen raser likner nok. Det vil bli en helt annen type hund. ..hvilket er nødvendig mtp kraniet. Trasig når utavl av en ellers fin rase må gjøres av nød og ikke av interesse. 
    • Jeg vil bare nevne at jeg kunne ikke forlate min nåværende hund før hun ble 4-5mnd gammel. Hun var så utrygg at hun stod og hyyylte om jeg bare gikk ut med bosset. Jeg lot henne få lov til å trenge meg, og tok det i hennes tempo. Når hun ble rundt 6mnd kunne hun være alene mens jeg var på jobb, så det gikk fort når det løsnet. Men veien dit var kronglete og jeg var helt sikker på at hun kom til å få seperasjonsangst. Jeg tror du bare må puste med magen og ta det i valpens tempo, selv om det er frustrerende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...