Gå til innhold
Hundesonen.no

Biting


Biorn
 Share

Recommended Posts

Hei

jeg har en 12 uker gammel valp som er helt nydelig. Den er supersnill nesten hele døgnet bortsett fra når den er litt rampete i blandt. Da kan den bite endel og henge i buksa. Da biter den ganske hardt og lekeknurrer, men det er lekebiting og gjør ikke veldig vondt. 
derimot har jeg et problem. Når jeg gir den f.eks griseøre eller annet godt, eller den finner noe søppel på gata den liker veldig godt, gir den ikke dette fra seg. Jeg har prøvd å bytte med pølsebit men får ingen reaksjon. Hvis jeg da prøver å ta det fra den har den prøvd å bite etter meg 2 ganger nå. Det virker virkelig ikke bra? Er dette noe som vil gi seg etterhvert som den blir eldre eller bør man ta tak i dette asap. Hvilke metoder bør man bruke?

setter stor pris på alle råd og tips

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er helt normalt, og går forhåpentligvis av seg selv, men det er viktig at hunden lærer at den ikke må forsvare det den finner fra deg.

Bytting er fint, men for at det skal fungere må du ha noe som er minst like bra som det hunden finner. Ingen vil vel bytte til noe dårligere enn det de har fra før. :P Prøv litt forskjellig og se hva hunden din liker best. Kanskje leker er mer spennende? Fiskepudding? Smør? Tubeost?

Valpebiting finner du masse tråder om på forumet her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den biter mye i det daglige som lekebiting og valpebiting, men de gangene jeg har tatt fra den ting har den biti hardt på en helt annen måte. Med knurring og glefsing. 
Er ikke alltid jeg har med leverpostei og andre gode ting på tur, men det bør jeg kanskje ha fremover. 
han får i utgangspunktet all mat på tur via innkalling og søk + noen pølsebiter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først; det er helt normal adferd å forsvare leker/godbiter fra ‘tyveri’ ( å bli fratatt det man har). Når hunden knurrer sier den ‘la være, det er mitt’.  
 

Hvis du gir hvalpen et griseøre f.eks; hvorfor tar du det fra den?  For å ‘trene’ bort ressursforsvar ? Effekten kan veldig fort bli den motsatte av det man ønsker..  Hvis hvalpen/hunden stadig opplever at man  fra den ting/mat ut av det blå, kan man ende opp med en hund som tenker at det er bedre å være føre var, hver gang du nærmer deg en ressurs . 
 

Ta kun fra den ting når det er viktig( som hvis den f.eks finner noe farlig ute) og da gjør du uten noe forutgående dikkedarier. Vær vennlig men bestemt og ta fra den det uønskede objektet. Ikke straff knurring men si bestemt nei hvis den biter hardt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...