Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

jeg har en 12 uker gammel valp som er helt nydelig. Den er supersnill nesten hele døgnet bortsett fra når den er litt rampete i blandt. Da kan den bite endel og henge i buksa. Da biter den ganske hardt og lekeknurrer, men det er lekebiting og gjør ikke veldig vondt. 
derimot har jeg et problem. Når jeg gir den f.eks griseøre eller annet godt, eller den finner noe søppel på gata den liker veldig godt, gir den ikke dette fra seg. Jeg har prøvd å bytte med pølsebit men får ingen reaksjon. Hvis jeg da prøver å ta det fra den har den prøvd å bite etter meg 2 ganger nå. Det virker virkelig ikke bra? Er dette noe som vil gi seg etterhvert som den blir eldre eller bør man ta tak i dette asap. Hvilke metoder bør man bruke?

setter stor pris på alle råd og tips

Skrevet

Dette er helt normalt, og går forhåpentligvis av seg selv, men det er viktig at hunden lærer at den ikke må forsvare det den finner fra deg.

Bytting er fint, men for at det skal fungere må du ha noe som er minst like bra som det hunden finner. Ingen vil vel bytte til noe dårligere enn det de har fra før. :P Prøv litt forskjellig og se hva hunden din liker best. Kanskje leker er mer spennende? Fiskepudding? Smør? Tubeost?

Valpebiting finner du masse tråder om på forumet her.

Skrevet

Den biter mye i det daglige som lekebiting og valpebiting, men de gangene jeg har tatt fra den ting har den biti hardt på en helt annen måte. Med knurring og glefsing. 
Er ikke alltid jeg har med leverpostei og andre gode ting på tur, men det bør jeg kanskje ha fremover. 
han får i utgangspunktet all mat på tur via innkalling og søk + noen pølsebiter

Skrevet

Først; det er helt normal adferd å forsvare leker/godbiter fra ‘tyveri’ ( å bli fratatt det man har). Når hunden knurrer sier den ‘la være, det er mitt’.  
 

Hvis du gir hvalpen et griseøre f.eks; hvorfor tar du det fra den?  For å ‘trene’ bort ressursforsvar ? Effekten kan veldig fort bli den motsatte av det man ønsker..  Hvis hvalpen/hunden stadig opplever at man  fra den ting/mat ut av det blå, kan man ende opp med en hund som tenker at det er bedre å være føre var, hver gang du nærmer deg en ressurs . 
 

Ta kun fra den ting når det er viktig( som hvis den f.eks finner noe farlig ute) og da gjør du uten noe forutgående dikkedarier. Vær vennlig men bestemt og ta fra den det uønskede objektet. Ikke straff knurring men si bestemt nei hvis den biter hardt. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...