Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

jeg har en 12 uker gammel valp som er helt nydelig. Den er supersnill nesten hele døgnet bortsett fra når den er litt rampete i blandt. Da kan den bite endel og henge i buksa. Da biter den ganske hardt og lekeknurrer, men det er lekebiting og gjør ikke veldig vondt. 
derimot har jeg et problem. Når jeg gir den f.eks griseøre eller annet godt, eller den finner noe søppel på gata den liker veldig godt, gir den ikke dette fra seg. Jeg har prøvd å bytte med pølsebit men får ingen reaksjon. Hvis jeg da prøver å ta det fra den har den prøvd å bite etter meg 2 ganger nå. Det virker virkelig ikke bra? Er dette noe som vil gi seg etterhvert som den blir eldre eller bør man ta tak i dette asap. Hvilke metoder bør man bruke?

setter stor pris på alle råd og tips

Skrevet

Dette er helt normalt, og går forhåpentligvis av seg selv, men det er viktig at hunden lærer at den ikke må forsvare det den finner fra deg.

Bytting er fint, men for at det skal fungere må du ha noe som er minst like bra som det hunden finner. Ingen vil vel bytte til noe dårligere enn det de har fra før. :P Prøv litt forskjellig og se hva hunden din liker best. Kanskje leker er mer spennende? Fiskepudding? Smør? Tubeost?

Valpebiting finner du masse tråder om på forumet her.

Skrevet

Den biter mye i det daglige som lekebiting og valpebiting, men de gangene jeg har tatt fra den ting har den biti hardt på en helt annen måte. Med knurring og glefsing. 
Er ikke alltid jeg har med leverpostei og andre gode ting på tur, men det bør jeg kanskje ha fremover. 
han får i utgangspunktet all mat på tur via innkalling og søk + noen pølsebiter

Skrevet

Først; det er helt normal adferd å forsvare leker/godbiter fra ‘tyveri’ ( å bli fratatt det man har). Når hunden knurrer sier den ‘la være, det er mitt’.  
 

Hvis du gir hvalpen et griseøre f.eks; hvorfor tar du det fra den?  For å ‘trene’ bort ressursforsvar ? Effekten kan veldig fort bli den motsatte av det man ønsker..  Hvis hvalpen/hunden stadig opplever at man  fra den ting/mat ut av det blå, kan man ende opp med en hund som tenker at det er bedre å være føre var, hver gang du nærmer deg en ressurs . 
 

Ta kun fra den ting når det er viktig( som hvis den f.eks finner noe farlig ute) og da gjør du uten noe forutgående dikkedarier. Vær vennlig men bestemt og ta fra den det uønskede objektet. Ikke straff knurring men si bestemt nei hvis den biter hardt. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...