Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

Hei,

Unghunden i huset (1 år) har blitt diagnostisert med hjernehinnebetennelse. Har startet med kortisonbehandling som kan vare fra 2 mnd til 6 mnd med mulighet for tilbakefall.

Noen som har hatt hunder med det samme som kan dele erfaringer?

Ble de helt friske?

Mange tilbakefall?

Varige mén?

Hvordan gikk behandlingen? Bivirkninger? Hvor "friske" og kvikke var de?

 

 

Link to post
Share on other sites

Min hund fikk autoimmun hjernehinnebetennelse i begynnelsen av november og skulle gå på kortison i 4-6 mnd. Han skulle ha 20 mg morgen og kveld t.o.m. februar og deretter begynne å trappe ned på dosen. Dessverre tålte ikke leveren hans kortisonbehandlingen og når vi oppdaget det i slutten av januar var det for sent. Mistet han 11 dager før han ble 1,5 år 😢 Dyrlegen sa hun hadde aldri behandlet en hund som reagerte så kraftig på det. Jeg leste litt på noen dyrlegenettsider etterpå og enkelte hunder er visstnok "over-sensitive" for kortison. 

Sjako ble veldig tørst av å ta de, noe som er en helt vanlig bivirkning, og dermed ble det selvfølgelig også mange tisseturer i løpet av en dag. Ca hver 2-3 t. Han måtte ut 1-2 ganger i løpet av natta også. Mange kan bli forferdelig sultne av å gå på det og spiser/stjeler alt de kan få tak i, men det gjorde heldigvis ikke han. En annen bivirkning er muskelsvinn og han mistet ganske mye på de 2,5 månedene. Men bortsett fra de tingene var han akkurat like glad og spretten og leken som før han fikk hj.h.betennelsen. Symptomene han hadde før han fikk diagnosen (feber, stiv og vond nakke) forsvant bare 6-7 timer etter at han fikk første kortisondose intravenøst på dyreklinikken der de tok spinalprøven og han fikk ingen problemer med det mer.

Beklager kjipt svar på det du spurte om, men jeg ville bare gjøre deg obs på det med at leveren til Sjako ikke tålte kortisonen. Håper din hund blir helt frisk igjen 😊

  • Sad 3
Link to post
Share on other sites
34 minutter siden, EBV skrev:

Min hund fikk autoimmun hjernehinnebetennelse i begynnelsen av november og skulle gå på kortison i 4-6 mnd. Han skulle ha 20 mg morgen og kveld t.o.m. februar og deretter begynne å trappe ned på dosen. Dessverre tålte ikke leveren hans kortisonbehandlingen og når vi oppdaget det i slutten av januar var det for sent. Mistet han 11 dager før han ble 1,5 år 😢 Dyrlegen sa hun hadde aldri behandlet en hund som reagerte så kraftig på det. Jeg leste litt på noen dyrlegenettsider etterpå og enkelte hunder er visstnok "over-sensitive" for kortison. 

Sjako ble veldig tørst av å ta de, noe som er en helt vanlig bivirkning, og dermed ble det selvfølgelig også mange tisseturer i løpet av en dag. Ca hver 2-3 t. Han måtte ut 1-2 ganger i løpet av natta også. Mange kan bli forferdelig sultne av å gå på det og spiser/stjeler alt de kan få tak i, men det gjorde heldigvis ikke han. En annen bivirkning er muskelsvinn og han mistet ganske mye på de 2,5 månedene. Men bortsett fra de tingene var han akkurat like glad og spretten og leken som før han fikk hj.h.betennelsen. Symptomene han hadde før han fikk diagnosen (feber, stiv og vond nakke) forsvant bare 6-7 timer etter at han fikk første kortisondose intravenøst på dyreklinikken der de tok spinalprøven og han fikk ingen problemer med det mer.

Beklager kjipt svar på det du spurte om, men jeg ville bare gjøre deg obs på det med at leveren til Sjako ikke tålte kortisonen. Håper din hund blir helt frisk igjen 😊

Huff så trist! 😞 Håper det går bra med deg / dere!

Tusen Takk som deler!

Hvor mye veide din hund? Jeg tror vi gir dobbelt så mye. To tabletter. (24 kg hund)

Ja vi merker veldig mye til tørstheta her. Det drikkes flere liter vann hver dag og masse tissing. Har til og med tissa inne da vi ikke fulgte med stakkar! Vi var ute 3 ganger i natt. 

Hu her er fortsatt veldig slapp og sliten. Vil helst ligge ute i hagen eller ute på verandaen og vil ikke leke eller lignende.

Når vi er ute på tur er hu ganske fin form. Traver lett og er interessert i buskas og lignende. Hu trekker ikke lengre og stopper med en gsng det er motstand i sela. Hu er trekkhund og vanligvis jobber hu ganske fint på tur. (Bare så det er sagt ønsker jeg ikke at hu jobber nå, poengterer bare at hu ikke er normal 🙃).

For oss er bivirkningen med høy stor appetitt en velsignelse da hu trolig pga sykdommen blitt veldig tynn.  

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg bor alene så hjemmekarantene hadde passet perfekt. Vet du om det er lov? Vet dere om det er noen som har gjort dette?
    • Disney får ta mye av skylden for at folk har feil forventninger til dyr. Likeså er dyktige hundefolk med BC, schæfer og malle (m.fl.) «skyld i» at hvermannsen tror rasene er enkle og naturlig lydige. At raser har fått rykte som «nanny dogs» er også livsfarlig fordi dette hører helt uerfarne på og tror det. Vil igjen dra frem «lillebroren min» (goldenen jeg vokste opp med) som et godt eksempel på at hund er hund. Samme hvor god avl, så kan man rett og slett ikke få bort en del pattedyrtrekk som irritasjon, humørsvingninger og litt ressursforsvar (ovenfor andre enn den som har rollen som fôrautomaten). Å avle supersnille og ultratålmodige hunder som er med på absolutt alt og bare er snille i enhver situasjon er umulig, for de genene finnes ikke i utgangspunktet. Vi har hunder med skyhøy oxytocinproduksjon, og disse hundene eeeeeelsker oss, men oxytocinet har en skyggeside, og det er at det øker skepsis og mistro til fremmede. Det finnes en lang og god evolusjonæretologisk forklaring på dette. Point being: jeg tror også på genuttrykk. Jeg tror på signalstoffer og reseptorer. Jeg tror proteiner spiller en avgjørende rolle for hvordan sentralnervesystemet bygges opp.    Det punktet hvor vi ser ut til å slutte være enige er det punktet hvor jeg mener fra erfaring og observasjoner at intelligente pattedyr har stor evne til læring, og at genetisk betinget adferd kan utslukkes/kobles om vha riktig sosialisering og trening (eller hjernevask som er et bedre ord). Jeg har sett folk lykkes i å trene viltsporgal hund til å slutte bry seg om viltlukt. Det handler som vanlig om å finne riktig alternativadferd, som er mer gøy/lønnsom enn adferden man ikke vil ha. (Dette punktet er vi alle enige i.) Forutsetningene for å klare erstatte genetisk styrt adferd med lært alternativadferd er sannsynligvis forbundet med dette ulne begrepet «intelligens». Vi vet ikke engang hva det egentlig er. Det ble antatt at store hjerner var mer intelligente til man fant at det ikke var tilfellet. Om det er picometer i synapsene som avgjør fordi transmitterne diffunderer over, eller om det er noe annet..? ..men det er ihvertfall sånn at hunder også er intelligente, og kan lære lønnsom alternativadferd som fullstendig utslukker den genetiske adferden.    Hva de opererte tvekjønnede ble utsatt for: Hvordan ble de operert? Hadde de fungerende produksjon av kvinnelige kjønnshormoner? Er det ingenting annet enn testiklene som produserer androgene hormoner? Eggstokkene produserer vel androgene hormoner som forløpere til kvinnelige kjønnshormoner, så om systemet for konvertering ikke funker.. Er det virkelig sånn at alt mannlig stopper i en tvekjønnet uten testikler? (A i fysiologi hjelper ikke supermye når det er så lenge siden eksamen. Husker nada akkurat nå 😳)  Vi hadde en tvekjønnet gutt på skolen, men vedkommende var åpenbart både og. Mistenker sterkt intakte eggstokker på ham, pga adferden. Undersøkelser har vist at det ikke er nevneverdige forskjeller på hjernen til kvinner og menn, så kjønnshormonene ser ut til å gjøre den største forskjellen i adferd. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0149763421000804   Jeg synes også det er høl i huet å holde rovdyr større enn seg selv som kjæledyr. Mye naturlig seleksjon i de tilfellene det har gått dårlig. ...men (ikke glem at jeg også er mot det!) jeg ble inspirert til å ta en titt på den verdenen, og det ser ved et kjapt overblikk ut som at de som har klart det helt fint er de som har hatt dyrene løse i hjem og hage, respektert dem som likeverdige og behandlet dem som familiemedlemmer. Samtlige alvorlige ulykker jeg fant listet opp involverte bur, og da burbruk og ensomhet over tid før angrepet. Skal man først begi seg ut på noe så dumt som å holde løver som kjæledyr, så får man jaggu respektere dem også, ellers tar de tydeligvis affære. De er jo ikke mindre intelligente enn hunder.    Den biten om respekt minner meg forøvrig om årene med hest. En har ikke andre valg enn å forhandle pent med en hest som er uenig med seg. Å bruke makt og tvang mot en hest i en vanskelig situasjon bare straffer seg i lengden. Min siste var rolig, lydig og snill som et lam (hvilket var anti «rasetypisk» gitt ryktene rasen hadde den gangen; han var fullblods), men han sa tydelig fra et par ganger når han var uenig med meg (truende utfall mot meg i sterkt sinne) og begge gangene hadde han helt rett i at jeg var urettferdig, så han fikk gjennomslag for det. Respekt. Mange har teorier om at det å la ham bestemme noe skulle ødelagt hans respekt for meg og gjort ham egenrådig, men båndet ble faktisk tettere av det. Han fikk mer tillit av å bli sett og hørt.           
    • Nå skal jeg ikke uttale meg om rumenske gatehunder spesifikt men det er kjent at det i diverse rescue’program’ jukses med helsesertifikater, så sånn på generell basis ville jeg vært skeptisk, uansett utdannelse.. Det er slett ikke alle omplasseringshunder man må betale i dyre dommer for, noen får man også gratis og det er vel heller ikke gratis å importere gatehund fra Romania? Forøvrig er det heller ikke nødvendigvis ‘adferdsproblemer’ som ligger bak en omplassering, det kan være helt legitime årsaker også.    Det skal vel heller ikke stikkes under en stol at slett ikke alle gatehunder, hvor de nå enn kommer fra får ‘happy ending’ i Norge. Av flere årsaker vil jeg anta,  i en del tilfeller er jeg tilbøyelig til å tro at det beror på at norsk eier egentlig ikke forstår hva de har gitt seg inn på, i andre tilfeller vil nok opphavet ha en del å si. Jeg får ut fra at man i de aller fleste tilfeller har null peiling på hva gatehunden er mix av eller hva slags gemytt foreldrene har/hadde , bare det kan jo bli ‘spennende’ nok.. Som nevnt i andre tråder; for min del kan folk skaffe seg akkurat hva slags rase de vil, så lenge de er fullt  over hva de har i hende, tar reellt ansvar  og ikke har fjasete ideer om ‘sosialisering’ som kur for alt, aggresjon innbefattet.    Det er helt klart at slike egnede eiere finnes ( jeg har som sagt vært nabo med en) men det er også minst like klart at nettopp slike raser tiltrekker seg folk som absolutt ikke skulle hatt hund og aller minst en slik type hund. Resultat av uegnet eier- potensielt farlig og sterk hund behøver jeg ikke å utdype, de fleste har fått det med seg. Et forbud er selvfølgelig svært urettferdig for de som både ønsker seg en slik rase og som faktisk har vett og forstand til å ha en slik hund. Så da har vi ett problem- for hvordan skal man kunne gi en nogenlunde garanti på at disse hundene havner bare hos de vettuge og ikke hos de andre?  For å si det på plain norsk; du kan kurse folk i hue  og rævva, har de ikke rette innstillingen hjelper det svært lite.  Jeg har tenkt på om lundehundens ‘bevegelighet’ ikke er en form for hypermobilitet. Fra mennesker vet vi jo at dette slett ikke behøver å være uproblematisk. Så ekstremt innavlet som lundehunden er ( diverse kongehus fremstår jo som rene utavlsprogrammene i forhold) er det jo slett ikke utenkelig at så er tilfelle. Det er jo ikke helt ukjent at raseentusiaster i diverse raser finner fantasifulle forklaringer på diverse avvik i egen rase, selv om det skal en god porsjon godvilje til for å tro på disse..  Både utbredelsen av IL, diverse adferdsproblemer/avvik, polydaktyli og andre  helsemessige utfordringer er vel nettopp et resultat av innavlen, kanskje også hypermobiliteten?    Vedrørende krysningsprosjektet sp blir det spennende å se hva som kommer ut av det. Det er jo en betydelig motstand i en del av rasemiljøet og spørsmålet er jo hva som skjer når man skal begynne å krysse tilbake på lundehund igjen. ( skjer som i lengre frem i tid) 
    • Hei! Jeg har en huskyvalp. Ønsker å kjøpe Minipina-sele(r) til henne etterhvert (når utvokst) da jeg har sett mange ha god erfaring med disse. Har i den forbindelse noen spørsmål: 1. Til trekk: Nomeselen eller trekkselen fra Minipina? Ser mange anbefaler nomesele til husky, men den har jo ikke feste for pinnedel. Ønsker å bruke henne mest til snørekjøring på ski, sykkel og canicross (og pulk etterhvert), men sannsynligvis også kjetting/dekk for treningens skyld. Bør vi ha to forskjellige for høyt/lavt trekk? 2. Tips til billigere (men ordentlige) trekkseler vi kan bruke på henne frem til hun er ferdig utvokst? Tenkte å starte med litt (lett) trekktrening når hun er rundt 8 mnd.  3. Seleanbefaling til snuseturer osv (ikke trekk)? Vi ønsker et klart skille mellom jobb/ikke jobb, og hun er stort sett flink til å ha slakt bånd på snuseturer. Hun er bare 5 mnd nå, så trenger en sele som er justerbar. Erfaring med Non Stop Line Harness eller Ramble Harness? Eller andre? Hva med Minipina sin justerbare tursele?
    • Testet litt tidligere i dag og hun ELSKET det. Takk for innspill  Kommer nok til å spise noen selv også, ja  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...