Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

Hei,

Unghunden i huset (1 år) har blitt diagnostisert med hjernehinnebetennelse. Har startet med kortisonbehandling som kan vare fra 2 mnd til 6 mnd med mulighet for tilbakefall.

Noen som har hatt hunder med det samme som kan dele erfaringer?

Ble de helt friske?

Mange tilbakefall?

Varige mén?

Hvordan gikk behandlingen? Bivirkninger? Hvor "friske" og kvikke var de?

 

 

Link to post
Share on other sites

Min hund fikk autoimmun hjernehinnebetennelse i begynnelsen av november og skulle gå på kortison i 4-6 mnd. Han skulle ha 20 mg morgen og kveld t.o.m. februar og deretter begynne å trappe ned på dosen. Dessverre tålte ikke leveren hans kortisonbehandlingen og når vi oppdaget det i slutten av januar var det for sent. Mistet han 11 dager før han ble 1,5 år 😢 Dyrlegen sa hun hadde aldri behandlet en hund som reagerte så kraftig på det. Jeg leste litt på noen dyrlegenettsider etterpå og enkelte hunder er visstnok "over-sensitive" for kortison. 

Sjako ble veldig tørst av å ta de, noe som er en helt vanlig bivirkning, og dermed ble det selvfølgelig også mange tisseturer i løpet av en dag. Ca hver 2-3 t. Han måtte ut 1-2 ganger i løpet av natta også. Mange kan bli forferdelig sultne av å gå på det og spiser/stjeler alt de kan få tak i, men det gjorde heldigvis ikke han. En annen bivirkning er muskelsvinn og han mistet ganske mye på de 2,5 månedene. Men bortsett fra de tingene var han akkurat like glad og spretten og leken som før han fikk hj.h.betennelsen. Symptomene han hadde før han fikk diagnosen (feber, stiv og vond nakke) forsvant bare 6-7 timer etter at han fikk første kortisondose intravenøst på dyreklinikken der de tok spinalprøven og han fikk ingen problemer med det mer.

Beklager kjipt svar på det du spurte om, men jeg ville bare gjøre deg obs på det med at leveren til Sjako ikke tålte kortisonen. Håper din hund blir helt frisk igjen 😊

  • Sad 3
Link to post
Share on other sites
34 minutter siden, EBV skrev:

Min hund fikk autoimmun hjernehinnebetennelse i begynnelsen av november og skulle gå på kortison i 4-6 mnd. Han skulle ha 20 mg morgen og kveld t.o.m. februar og deretter begynne å trappe ned på dosen. Dessverre tålte ikke leveren hans kortisonbehandlingen og når vi oppdaget det i slutten av januar var det for sent. Mistet han 11 dager før han ble 1,5 år 😢 Dyrlegen sa hun hadde aldri behandlet en hund som reagerte så kraftig på det. Jeg leste litt på noen dyrlegenettsider etterpå og enkelte hunder er visstnok "over-sensitive" for kortison. 

Sjako ble veldig tørst av å ta de, noe som er en helt vanlig bivirkning, og dermed ble det selvfølgelig også mange tisseturer i løpet av en dag. Ca hver 2-3 t. Han måtte ut 1-2 ganger i løpet av natta også. Mange kan bli forferdelig sultne av å gå på det og spiser/stjeler alt de kan få tak i, men det gjorde heldigvis ikke han. En annen bivirkning er muskelsvinn og han mistet ganske mye på de 2,5 månedene. Men bortsett fra de tingene var han akkurat like glad og spretten og leken som før han fikk hj.h.betennelsen. Symptomene han hadde før han fikk diagnosen (feber, stiv og vond nakke) forsvant bare 6-7 timer etter at han fikk første kortisondose intravenøst på dyreklinikken der de tok spinalprøven og han fikk ingen problemer med det mer.

Beklager kjipt svar på det du spurte om, men jeg ville bare gjøre deg obs på det med at leveren til Sjako ikke tålte kortisonen. Håper din hund blir helt frisk igjen 😊

Huff så trist! 😞 Håper det går bra med deg / dere!

Tusen Takk som deler!

Hvor mye veide din hund? Jeg tror vi gir dobbelt så mye. To tabletter. (24 kg hund)

Ja vi merker veldig mye til tørstheta her. Det drikkes flere liter vann hver dag og masse tissing. Har til og med tissa inne da vi ikke fulgte med stakkar! Vi var ute 3 ganger i natt. 

Hu her er fortsatt veldig slapp og sliten. Vil helst ligge ute i hagen eller ute på verandaen og vil ikke leke eller lignende.

Når vi er ute på tur er hu ganske fin form. Traver lett og er interessert i buskas og lignende. Hu trekker ikke lengre og stopper med en gsng det er motstand i sela. Hu er trekkhund og vanligvis jobber hu ganske fint på tur. (Bare så det er sagt ønsker jeg ikke at hu jobber nå, poengterer bare at hu ikke er normal 🙃).

For oss er bivirkningen med høy stor appetitt en velsignelse da hu trolig pga sykdommen blitt veldig tynn.  

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Har enda ikke møtt en gretten Golden. Et individ er vel ikke representative for en så populær rase...  De Golden som jeg har møtt har vært rolige, dumsnille hunder. Klart de er sterke og hannhundene har jeg sett kan være for sterke for noen eiere..  Men skal vi snakke dårlig erfaring så klapper jeg ikke BC, Rottweiler eller Pincher med mindre jeg får gode vibes fra hund eller eier. Det var disse hundene som var skikkelig sketchy når jeg jobbet på dyreklinikk for noen år tilbake. Men det kan hende det var avls relatert, lite land med få oppdrettere og enda færre som viste hva de drev med..
    • Ja han er nydelig ass 🥰 Det gledes til fortsettelsen!
    • Jeg har bare god erfaring med rottweiler (ikke hatt selv, men kjenner ganske mange som har hatt/har.) Ang aktivitetsnivå tror jeg det er litt forskjell på brukslinjer og utstillingslinjer, men har inntrykk av at de tilpasser seg mengden trening, altså så lenge ikke de får for lite. 😆 Naboen vår har hatt tre rottweilere mens vi har bodd her. De er kun vært familiehunder som får en litt lengre tur ila dagen, og noen lufteturer, og det er det. De virker happy med den livsstilen og har ikke hatt noen adferdsproblemer. Snarere tvert imot. De to hannene han hadde før gikk løse på tur, sammen, og var veldig lydige.  Kjenner også flere som har rottweiler for IGP og det er også veldig trivelige hunder.  Men selvfølgelig, med en stor vokterrase så er det jo ekstra viktig å finne en seriøs oppdretter som helsetester og avler på god mentalitet. Men såvidt jeg har forstått går det helt fint an å finne det.  Helsemessig så vet jeg at den ene til naboen hadde epilepsi, ellers har de  vært friske. Tror ikke rottweileren har noe mer helseplager enn andre lignende raser? 
    • Veldig interessant tema, vi har nok ganske likt syn på intelligens. Min greyhound er definitivt intelligent (i mine øyne). Hun studerer, vurderer og prøver seg fram for å få det hun ønsker. Men sitt? Nja, bare om hun får noe godt for det, ellers gidder hun ikke. Hun er heller ikke redd for "urasjonelle" ting som vind, lyder osv. som flere av mine venninners super-willing-to-please-smarte brukshunder er. - - - Jeg ville hatt griffon eller mops som maskot. 🙂 Eventuelt papillon, men den hadde fort blitt skadet av mine jenter i fart.
    • Hvilken rase vil du si er mer egnet for «mannen i gata» enn nettopp golden? Alle voksne goldens jeg kjenner (showvarianter) er enkle og relativt rolige hunder, fornøyde og uproblematiske så lenge de får litt tur hver dag (etpar hanner litt smålig hannhundeaggressive, men ingen ekstreme greier og det er jo ikke akkurat uvanlig omtrent uavhengig av rase at hanner ikke liker absolutt alle andre hanner). Unntak finner man jo dog hos alle raser. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...