Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser ikke problemet. Jeg driver med slektsforskning, og det er mye morsomme navn å finne bakover i tid også. I tillegg til overlappingen av kulturer som vi har i vår tid og ikke minst fokus på identitet og kjønnskategorier så kan det jo bli mye "rart". Så lenge navnet ikke er til skade for ungen tenker jeg det må være helt greit. Unngå Quisling, liksom.

Muligens fordi jeg også driver med rollespill, men jeg synes ikke de fleste av navnene oppgitt i artikkelen var spesielt rare. :P

  • Like 3
Skrevet
4 timer siden, simira skrev:

Jeg ser ikke problemet. Jeg driver med slektsforskning, og det er mye morsomme navn å finne bakover i tid også. I tillegg til overlappingen av kulturer som vi har i vår tid og ikke minst fokus på identitet og kjønnskategorier så kan det jo bli mye "rart". Så lenge navnet ikke er til skade for ungen tenker jeg det må være helt greit. Unngå Quisling, liksom.

Muligens fordi jeg også driver med rollespill, men jeg synes ikke de fleste av navnene oppgitt i artikkelen var spesielt rare. :P

Jeg må nok innrømme at slike navn gir meg assosiasjoner til rosabloggere og white trash..? Navnet skjemmer ingen heter det visstnok men det er ikke til å komme bort fra at visse navn eller skal man si typer navn ikke er til fordel for bæreren. Interessant nok knyttes f.eks visse navn til folk med ‘godt’ kjennskap til politiet. 
 

Helt OT ; slektsforskning høres jo for så vidt interessant ut men egen interesse har strandet på det faktum at det antas at ca 10 %  av alle barn har feil oppgitt far på fødselsattesten. Akkurat det må jo være litt demoraliserende så og si, skal man drive med slektsforskning? 

Skrevet

Tenker på hva folk het rundt forrige århundreskifte, og at de sikkert syntes det samme om navnetrendene rundt andre halvdel av det århundret som vi synes om de nye navnetrendene nå.
 

Fra Fredrikke, Jørgine, Doris, Johannes, Alice og Wedel til enstavelsesord som Gerd, Liv, Rolf, Leif, Ann og Ulf, som ga 2-3 stavelser på sine barn: Linda, Ronny, Marthe, Mari, Bente og Roger, som ville ha litt til og døpte Cathrine, Jeanette, Elisabeth, Marianne, Fredrik, Marius, Thomas og Andreas, som ble nostalgiske og ville tilbake til Jørgine, Alice, Fredrikke, Mattias, Oliver og Johannes, ...and now this?! En får bare late som en ikke synes det er rart om en skal klare passere som 29-åring ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...