Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker en turkamerat som ikke er veldig krevende og kan være alene mens jeg er på jobb


stened91
 Share

Recommended Posts

Hei! Familie hunden vår døde for 1 år siden, jeg har flyttet ut og bosatt meg i en liten leilighet på 48 kvadrat. 

Jeg ønsker meg en Hund som jeg kan ta med på tur i skog, snø, med andre hunder.

Den må være medium til kanskje stor i størrelse. Lett til moderat å trene. Få sykdommer.

Jeg er på jobb i 7.5 timer og bruker 30 min fra og til jobb. Dette må være greit å lære hunden, vet at mange hunder kan læres dette, men vet også at mange hunderaser sliter med dette.

Jeg er moderat aktiv person så trenger ikke noe hyper adhd hund. Den må kunne trives inne og ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen preferanser med tanke på pels, mengde og stell? Hva med lyd?

Retrieverene generelt tenker jeg kunne være et godt valg. Golden eller labrador? De røyter en del, men er som oftest glad i å være ute i all slags vær, forholdsvis enkle å trene, ikke noe nevneverdig pelsstell. Går overens med hunder og folk flest, og har ikke noen kjente problemer med separasjonsangst.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, simira skrev:

Har du noen preferanser med tanke på pels, mengde og stell? Hva med lyd?

Retrieverene generelt tenker jeg kunne være et godt valg. Golden eller labrador? De røyter en del, men er som oftest glad i å være ute i all slags vær, forholdsvis enkle å trene, ikke noe nevneverdig pelsstell. Går overens med hunder og folk flest, og har ikke noen kjente problemer med separasjonsangst.

 

Pelsstell er ikke så viktig tenker jeg, men jeg bor i blokk så greit om de ikke lager for mye lyd. Lyd lager hund uansett, men vil ikke ha en rase som er kjent for lyd. Har hatt 4 settere og tenk på Breton. Men fortsatt usikker. Av golden og Labrador, hvilken er best som turkamerat? Tenker om jeg tar 3 dager uti naturen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Breton er en rase som enda er avlet mye for jakt, så da ville jeg nok heller valgt en setter, selv om de også kanskje er bedre jakthunder enn turkamerater.

Det er ikke store forskjeller på golden og labrador, det er nok mer smak og behag når det gjelder pels for eksempel, og så er golden gjerne litt større. I hodet mitt er labrador litt mer sporty og badeglad, men du får det i golden også. Det beste er nok å prøve å møte noen individer av hver rase og se hva som tiltaler deg mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, simira skrev:

Breton er en rase som enda er avlet mye for jakt, så da ville jeg nok heller valgt en setter, selv om de også kanskje er bedre jakthunder enn turkamerater.

Det er ikke store forskjeller på golden og labrador, det er nok mer smak og behag når det gjelder pels for eksempel, og så er golden gjerne litt større. I hodet mitt er labrador litt mer sporty og badeglad, men du får det i golden også. Det beste er nok å prøve å møte noen individer av hver rase og se hva som tiltaler deg mest.

Min far jakter, så han kommer til å ta med seg hunden på jakt om det blir en jakt hund.  Har vært borti mye golden og de er veldig fine, men føler de kanskje blir litt store? Kanskje jeg bare har møtt gutter.

Er begge rasene gode turkamerater til å ta med seg i fjellet osv? 

Endret av stened91
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge er absolutt gode turkamerater (de aller fleste hunder er det). Men om du er vant til fuglehunder og har muligheten for å jakte med de så tenker jeg jo at setter eller breton er like gode valg. Retrieverene er kanskje mer opptatte av deg, og har ikke så stor radius når de er løse på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Begge er absolutt gode turkamerater (de aller fleste hunder er det). Men om du er vant til fuglehunder og har muligheten for å jakte med de så tenker jeg jo at setter eller breton er like gode valg. Retrieverene er kanskje mer opptatte av deg, og har ikke så stor radius når de er løse på tur.

Er Har hatt 2 irske og 2 engelske sette i mitt liv så settere er jeg vandt til, det er derfor jeg har sett på Breton fordi den er mindre. Men leser litt på golden nå, flotte hunder, men hvordan er de i størrelsen? Følte de var store, mulig å få mindre utgaver, er tispene mindre, andre raser som er veldig like og mindre? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har toller retriever som er mindre, men den er igjen også mindre sosial, mer krevende å trene, og har litt variabelt gemytt.

Du skrev at du ville ha medium til kanskje stor hund, derfor tenkte jeg retriever. Det finnes mange større raser. Men golden varierer også en del i størrelse, og det kan være stor forskjell på hannhund og tispe, ja. Labrador er nok hakket mindre, men ifølge rasebeskrivelsen er det ikke så stor forskjell, golden ser antageligvis bare større ut pga. mer pels.

Ta en titt på engelsk springer spaniel? De er mye roligere enn de tradisjonelle fuglehundene, men likevel allsidige og aktive turkamerater. De krever litt pelsstell, men ikke så mye som de mindre spanielene.

Av de mindre fuglehundene har du jo også kleiner munsterländer. Jeg kan ikke så mye om den, men tror den er ganske aktiv og ikke nødvendigvis veldig enkel å trene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, simira skrev:

Du har toller retriever som er mindre, men den er igjen også mindre sosial, mer krevende å trene, og har litt variabelt gemytt.

Du skrev at du ville ha medium til kanskje stor hund, derfor tenkte jeg retriever. Det finnes mange større raser. Men golden varierer også en del i størrelse, og det kan være stor forskjell på hannhund og tispe, ja. Labrador er nok hakket mindre, men ifølge rasebeskrivelsen er det ikke så stor forskjell, golden ser antageligvis bare større ut pga. mer pels.

Ta en titt på engelsk springer spaniel? De er mye roligere enn de tradisjonelle fuglehundene, men likevel allsidige og aktive turkamerater. De krever litt pelsstell, men ikke så mye som de mindre spanielene.

Kanskje litt kresen, toller er veldig fine, men jeg liker ikke nesa, nesa på en hund må være sort syntes jeg ?

 

Hvor stor er en golden iforhold til en husky?

Takler golden at jeg er borte i 9 timer noen dager i uka? Så jeg får trent

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ligget langt unna alle former for mini-varianter av raser. Det er nok lite av dem i Norge, men typisk amerikanerene som avler frem mindre individer på grunn av popularitet. Det er ikke alltid at helsestatus er viktig i denne avlen, og det å avle på små individer, eventuelt dverg-forekomster, kan være skadelig for hundene i det lange løp.

Ta en titt på finsk lapphund? De bjeffer en del, men mer under aktivitet enn når de er alene hjemme. Belgisk eller australsk gjeterhund kan kanskje også være noe, men de er ikke like enkle som retrieverene.

Etter min mening bør ikke hunder være så mye alene hjemme som fulle arbeidsdager fem dager i uka, men det er vanskelig å unngå for mange. Om du må trene uten hunden ville jeg ordnet med hundelufter den dagen, eller trent i helgen når du ellers har mye tid med hunden.

Når du er alene med hund må du også tenke over ting som handling, helseavtaler og sosiale sammenkomster, det skjer mye som hunden ikke nødvendigvis kan være med på, og da er det ekstra viktig at du prioriterer den når du ikke er på jobb. De fleste hunder som er trygge alene hjemme tåler en lengre dag i ny og ne, men så regelmessig som ukentlig ville jeg droppet det.

Hvis du googler raser får du opp rasestandard som oppgir høyre og ofte vekt. Husky varierer veldig i størrelsen, også avhengig av om du mener sibirsk (større) eller alaskan (veldig variabel pga. ulike blandingsforhold). Men generelt er de mindre enn golden. De kan også være gode turkamerater og fine og enkle hunder, men de er ikke veldig enkle å trene, og kan heller ikke være løse, som oftest, pga. høyt jaktinstinkt og lite førerfokus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...