Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi venter valp nå snart, og dette er ikke vår første hund. Da vi har hatt en hund fra før i over 12 år. Vi har allerede bestemt oss for at denne gangen ønsker vi en tid i fremtiden en hund nr 2. 

Grunnen til vi ønsker en hund nr 2 er fordi vi tenker at det kan være fint både for hund nr 1, og i tillegg er vi ett aktivt par som gjerne kunne tenke oss hver sin hund med på aktiviteter og løping sammen. Vi har også ett vennepar som har skaffet seg en hund nr 2, og har sett at hundene får mye glede av hverandres selskap. 
 

Dermed lurer vi på når det riktige tidspunktet er å skaffe seg hund nr 2? 
Nå i første omgang er planen å legge mye arbeid i hund nr 1, bare så det er sakt. Jeg tenker mer langsiktig for å kunne planlegge og bruke god tid på å finne den riktige oppdretteren for oss til hund nr 2 ? 

Del gjerne alle erfaringer med oss!

Skrevet
13 hours ago, vannkran said:

Vi venter valp nå snart, og dette er ikke vår første hund. Da vi har hatt en hund fra før i over 12 år. Vi har allerede bestemt oss for at denne gangen ønsker vi en tid i fremtiden en hund nr 2. 

Grunnen til vi ønsker en hund nr 2 er fordi vi tenker at det kan være fint både for hund nr 1, og i tillegg er vi ett aktivt par som gjerne kunne tenke oss hver sin hund med på aktiviteter og løping sammen. Vi har også ett vennepar som har skaffet seg en hund nr 2, og har sett at hundene får mye glede av hverandres selskap. 
 

Dermed lurer vi på når det riktige tidspunktet er å skaffe seg hund nr 2? 
Nå i første omgang er planen å legge mye arbeid i hund nr 1, bare så det er sakt. Jeg tenker mer langsiktig for å kunne planlegge og bruke god tid på å finne den riktige oppdretteren for oss til hund nr 2 ? 

Del gjerne alle erfaringer med oss!

Hei! For 4 år siden tok jeg mot til meg og ble to-hundseier. Da hadde jeg grublet mye frem og tilbake på fordeler og ulemper. Konklusjonen? Eeeelsker det!

Eldstemann var 2 år da jeg fikk ny valp. Det som var avgjørende for meg, var at jeg hadde fått inn grunnlydigheten, at hun klarte fint å være alene inne, samt at hun var overraskende voksen i hodet. Jeg var redd for at med så liten aldersforskjell kunne det utvikle seg til stridigheter om rang, men det har gått helt fint. Eldstemann er en svært mild type og har vært tålmodigheten selv med terror-valp, men jeg passet på å gi henne fred, samt støttet (og støtter henne fortsatt) når hun satte grenser. En annen ting man aldri vet, er hvordan kjemien blir mellom 2 hunder. Jeg ser dere er på cocker, og da er sjansene gode for lite samkjønnsaggresjon. Selv har jeg to engelsk springer spaniel på nå 4 og 6 år som elsker hverandre, uten intimgrenser og stooor glede av å ligge oppå hverandre og dele livet sammen. 

Det er alltid et sjansespill, for hunder er jo også individer. Men jeg tror at sjansene er gode for at det blir bra om man som eier legger til rette for det.

Lykke til ?

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke vært så bekymret for rang, men jeg vil anbefale at førstemann er voksen både i hode og kropp. Det gjør det så mye enklere! Det er såklart individuelt, men med cocker ville jeg ventet minst tre år. Min (gårdshund) var fire da vi fikk nummer to, og det var veldig deilig å ha en hund som var trygg alene hjemme og ellers visste hva som er forventet i ulike situasjoner.

Om førstemann er "for ung" risikerer du at den blir valp igjen og at det går et par trinn tilbake på hverdagslydigheten, og du sitter plutselig med to "valper" å oppdra. Ikke bokstavelig talt selvfølgelig, men det er stor forskjell på å ha en voksen hund som hjelper til med oppdragelsen og ikke! Det er den eneste tingen jeg er litt lei for med tanke på at vi har bestemt oss for en liten hundepause mellom de to vi har nå og ny hund, at vi ikke får den hjelpen.

Men det er som du sier veldig flott å ha to når man har mulighet til det, de har godt selskap i hverandre (stort sett), og det er fint å se samholdet.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for utfyllende svar fra deg og!

Jeg tror nok som dere egentlig begge sier at det vil være individuelle forskjeller som spiller inn, men modenhet og trygghet er nøkkelord. 

Skrevet

Jeg skaffet meg hund nummer to når hund nummer en var blitt 3 år gammel! Begge hannhunder. Veldig glad for at jeg ventet til han var 3 år, det skjedde en enorm modning fra 2 til 3-årsalder. Var sykt spent på hvordan eldstemann kom til å ta imot valpis, men det gikk over all forventing. Nå er «valpis» blitt 1,5 år og det har aldri vært så mye som en uenighet mellom de. De kjenner hverandre godt nå og vet hvor grensene går? Jeg syns ikke de oppfører seg som bestevenner, men som søsken?

Vær flink å la valpisen utforske mye av livet på egenhånd! Og ikke minst aleneturer med de selv når valpis begynner å bli eldre. Det ser jeg at mine setter pris på, spesielt eldstemann som alltid før var alenehund☺️

  • Like 1
Skrevet

Så kjekt å høre! Vi får også hann hund valp nr 2 nå om to uker og jeg er veldig spent på hvordan nr. 1 kommer til å være? Nr 1 er 4år. 

  • Like 1
Skrevet
50 minutter siden, Beth2021 skrev:

Så kjekt å høre! Vi får også hann hund valp nr 2 nå om to uker og jeg er veldig spent på hvordan nr. 1 kommer til å være? Nr 1 er 4år. 

Spennende, hva slags rase er hundene? ?

Skrevet
1 time siden, vannkran skrev:

Spennende, hva slags rase er hundene? ?

Han på 4 er Kleinspitz / Pomeranien blanding og hund 2 er Malteser / schauzer blanding? Nå sitter jeg og leser meg masse opp på tips om introduksjon mellom de og hundehold av to? mye å tenke på men veldig spennende ?. Turid Rugaas har masse gode artikler. Blir gøy å ha valp igjen ?

Skrevet
33 minutter siden, Beth2021 skrev:

Han på 4 er Kleinspitz / Pomeranien blanding og hund 2 er Malteser / schauzer blanding? Nå sitter jeg og leser meg masse opp på tips om introduksjon mellom de og hundehold av to? mye å tenke på men veldig spennende ?. Turid Rugaas har masse gode artikler. Blir gøy å ha valp igjen ?

Så spennende! Ja er så kos med valpetiden?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...