Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har erfaring med å få en hund nr 2?


vannkran
 Share

Recommended Posts

Vi venter valp nå snart, og dette er ikke vår første hund. Da vi har hatt en hund fra før i over 12 år. Vi har allerede bestemt oss for at denne gangen ønsker vi en tid i fremtiden en hund nr 2. 

Grunnen til vi ønsker en hund nr 2 er fordi vi tenker at det kan være fint både for hund nr 1, og i tillegg er vi ett aktivt par som gjerne kunne tenke oss hver sin hund med på aktiviteter og løping sammen. Vi har også ett vennepar som har skaffet seg en hund nr 2, og har sett at hundene får mye glede av hverandres selskap. 
 

Dermed lurer vi på når det riktige tidspunktet er å skaffe seg hund nr 2? 
Nå i første omgang er planen å legge mye arbeid i hund nr 1, bare så det er sakt. Jeg tenker mer langsiktig for å kunne planlegge og bruke god tid på å finne den riktige oppdretteren for oss til hund nr 2 ? 

Del gjerne alle erfaringer med oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, vannkran said:

Vi venter valp nå snart, og dette er ikke vår første hund. Da vi har hatt en hund fra før i over 12 år. Vi har allerede bestemt oss for at denne gangen ønsker vi en tid i fremtiden en hund nr 2. 

Grunnen til vi ønsker en hund nr 2 er fordi vi tenker at det kan være fint både for hund nr 1, og i tillegg er vi ett aktivt par som gjerne kunne tenke oss hver sin hund med på aktiviteter og løping sammen. Vi har også ett vennepar som har skaffet seg en hund nr 2, og har sett at hundene får mye glede av hverandres selskap. 
 

Dermed lurer vi på når det riktige tidspunktet er å skaffe seg hund nr 2? 
Nå i første omgang er planen å legge mye arbeid i hund nr 1, bare så det er sakt. Jeg tenker mer langsiktig for å kunne planlegge og bruke god tid på å finne den riktige oppdretteren for oss til hund nr 2 ? 

Del gjerne alle erfaringer med oss!

Hei! For 4 år siden tok jeg mot til meg og ble to-hundseier. Da hadde jeg grublet mye frem og tilbake på fordeler og ulemper. Konklusjonen? Eeeelsker det!

Eldstemann var 2 år da jeg fikk ny valp. Det som var avgjørende for meg, var at jeg hadde fått inn grunnlydigheten, at hun klarte fint å være alene inne, samt at hun var overraskende voksen i hodet. Jeg var redd for at med så liten aldersforskjell kunne det utvikle seg til stridigheter om rang, men det har gått helt fint. Eldstemann er en svært mild type og har vært tålmodigheten selv med terror-valp, men jeg passet på å gi henne fred, samt støttet (og støtter henne fortsatt) når hun satte grenser. En annen ting man aldri vet, er hvordan kjemien blir mellom 2 hunder. Jeg ser dere er på cocker, og da er sjansene gode for lite samkjønnsaggresjon. Selv har jeg to engelsk springer spaniel på nå 4 og 6 år som elsker hverandre, uten intimgrenser og stooor glede av å ligge oppå hverandre og dele livet sammen. 

Det er alltid et sjansespill, for hunder er jo også individer. Men jeg tror at sjansene er gode for at det blir bra om man som eier legger til rette for det.

Lykke til ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke vært så bekymret for rang, men jeg vil anbefale at førstemann er voksen både i hode og kropp. Det gjør det så mye enklere! Det er såklart individuelt, men med cocker ville jeg ventet minst tre år. Min (gårdshund) var fire da vi fikk nummer to, og det var veldig deilig å ha en hund som var trygg alene hjemme og ellers visste hva som er forventet i ulike situasjoner.

Om førstemann er "for ung" risikerer du at den blir valp igjen og at det går et par trinn tilbake på hverdagslydigheten, og du sitter plutselig med to "valper" å oppdra. Ikke bokstavelig talt selvfølgelig, men det er stor forskjell på å ha en voksen hund som hjelper til med oppdragelsen og ikke! Det er den eneste tingen jeg er litt lei for med tanke på at vi har bestemt oss for en liten hundepause mellom de to vi har nå og ny hund, at vi ikke får den hjelpen.

Men det er som du sier veldig flott å ha to når man har mulighet til det, de har godt selskap i hverandre (stort sett), og det er fint å se samholdet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skaffet meg hund nummer to når hund nummer en var blitt 3 år gammel! Begge hannhunder. Veldig glad for at jeg ventet til han var 3 år, det skjedde en enorm modning fra 2 til 3-årsalder. Var sykt spent på hvordan eldstemann kom til å ta imot valpis, men det gikk over all forventing. Nå er «valpis» blitt 1,5 år og det har aldri vært så mye som en uenighet mellom de. De kjenner hverandre godt nå og vet hvor grensene går? Jeg syns ikke de oppfører seg som bestevenner, men som søsken?

Vær flink å la valpisen utforske mye av livet på egenhånd! Og ikke minst aleneturer med de selv når valpis begynner å bli eldre. Det ser jeg at mine setter pris på, spesielt eldstemann som alltid før var alenehund☺️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, vannkran skrev:

Spennende, hva slags rase er hundene? ?

Han på 4 er Kleinspitz / Pomeranien blanding og hund 2 er Malteser / schauzer blanding? Nå sitter jeg og leser meg masse opp på tips om introduksjon mellom de og hundehold av to? mye å tenke på men veldig spennende ?. Turid Rugaas har masse gode artikler. Blir gøy å ha valp igjen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Beth2021 skrev:

Han på 4 er Kleinspitz / Pomeranien blanding og hund 2 er Malteser / schauzer blanding? Nå sitter jeg og leser meg masse opp på tips om introduksjon mellom de og hundehold av to? mye å tenke på men veldig spennende ?. Turid Rugaas har masse gode artikler. Blir gøy å ha valp igjen ?

Så spennende! Ja er så kos med valpetiden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...