Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden valp på 10mnd


St8
 Share

Recommended Posts

Har en golden valp på 10 måneder som blir super giret av å gå tur på litt spennende steder, begynner sakte men sikkert å bli bedre på å ikke alltid trekke ut for å lukte på busker og kratt. Om han får anledning til å gå litt for seg selv er han kjapp med å enten spise på pinner eller gress/mose. Bokstavelig talt spiser mindre pinner og greiner! Dette har han holdt på med en god periode nå. Kan en forvente at den konstante tyggingen på ting fra bakken avtar av seg selv? Andre som opplever det samme og eventuelt hvordan takler dere dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det må være helt greit for hunden å snuse og undersøke når de er på tur. Det er både sunt og givende for dem. Men å få en uvane med å spise ting er ikke bra. Selv om kvister i utgangspunktet stort sett er ufarlig så kan det blir farlig, og i tillegg utvikle seg til å gjelde andre ting. Han er forbi det typiske valpetyggestadiet, så du bør ta tak i det før det blir verre.

Siden du har en retriever ville jeg prøvd å øve på at han skal levere ting til deg i bytte for en godbit (apport). Du kan evenutelt også gi ham i oppgave å bære på noe på tur, en ball, kong eller en pinne som er stor nok til at han ikke spiser den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, kjent stoff. :) Han skal ikke trenge å spise ting på bakken på tur. Dette er det du som bestemmer.

Ha med en leke du kan bytte med? Evt bytte med godbit også. Gi ham oksemuskel og andre trygge ting å tygge på hjemme, øv apportering så han venner seg til å gi deg ting + evt bæring so foreslått over. Det er lurt. 

Jeg ville også tenkt at det kan være lurt med kontakttrening og øve på blikkontakt + værsågod før han får spise ting. Av sikkerhetsmessige årsaker vil du jo ikke ha en hund som flyr rundt og spiser alt mulig på tur, plutselig en dag kan han komme over noe skadelig. Da kan du legge frem noe han er keen på når du er på tur og øve på at han må ta blikkontakt og få værsågod før han hiver seg over det. Da får du kontrollen.

Og ja - det roer seg også veldig med tiden, altså! Men greit å etablere gode vaner tidlig. :)

Lykke til! 

 

 

 

 

  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får snuse og lukte, så det går fint. Har tenkt på å la han få bære med seg noe, så det skal forsøkes :) Valpebitingen er over ja, og inne biter ikke hunden på noe. Men har ett veldig høyt energi nivå som av og til tipper over til tygging på pinner og graving. Har den siste tiden merket at hunden stresser opp, puster og peser i situasjoner der den fint burde klare å slappe av. Men det skyldes nok alder. Har siste ukene begynt med plutselig jokking på legg og hopper og og biter lett i armene, spesielt på mannen i huset. Virker som hormonene løper litt løpsk til tider (akkurat som man slår av en bryter), så setter enn så lenge mye på valpe kontoen da han ellers er veldig snill. Men akkurat med det spising av mindre greiner/pinner virker litt som en uvane da jeg trodde den perioden skulle være forbi og holdt på "lenge" nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...