Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det kun problematisk for ham at dere drar? Hva gjør han når han er alene? Hvordan er han ellers?

Det finnes hjem der hunder med separasjonsangst kan ha et greit liv, for eksempel hos pensjonister, trygdede eller noen som har et arbeid som hunden kan være med på. Derimot er det vanskelig å finne et slikt hjem, og særlig om hunden har flere problemer enn bare separasjonsangsten.

Skrevet
37 minutter siden, Tyttebæra skrev:

Er det kun problematisk for ham at dere drar? Hva gjør han når han er alene? Hvordan er han ellers?

Det finnes hjem der hunder med separasjonsangst kan ha et greit liv, for eksempel hos pensjonister, trygdede eller noen som har et arbeid som hunden kan være med på. Derimot er det vanskelig å finne et slikt hjem, og særlig om hunden har flere problemer enn bare separasjonsangsten.

Virker som alt går bra når han er alene med søstera si, men han tåler dårlig å være helt alene.. Han kan bli veldig pipete og skjelven selv etter vi har kommet hjem fra tur. Skjønner liksom ikke hva han vil... På tur går det bra, kan pipe generelt på tur også. Men kan ikke se at noe er galt.. 

Ellers er han normal utenom et enormt energinivå rundt mennesker, vanskelig å kontrollere og nekter å høre. Virker som han «mister hodet helt». 
Han har lite tålmodighet, blir plutselig usikker på forskjellige plasser. 
 

Synes det er vanskelig å ha han med på ting da han ikke roer seg og generelt er «all over the place» 

Skrevet

Hvis han er tryggere sammen med søsteren er det stor sannsynlighet for at det vil bli et enda større problem i et nytt hjem.

Du nevner dyrlege, men har dere fått hjelp av en instruktør/adferdsekspert til å jobbe med stresset og problemene hans? Hvis dere faktisk har jobbet med det så kan det være vanskelig å gjøre noe med, men om dere ikke har fått hjelp til å se på problemene hjemme og et treningsopplegg for det så kan det være håp.

Omplassering til et nytt hjem hos noen som er mye hjemme og trening helt fra scratch KAN fungere, men med den alderen tenker jeg det er lite sannsynlig egentlig.

Skrevet
7 minutter siden, simira skrev:

Hvis han er tryggere sammen med søsteren er det stor sannsynlighet for at det vil bli et enda større problem i et nytt hjem.

Du nevner dyrlege, men har dere fått hjelp av en instruktør/adferdsekspert til å jobbe med stresset og problemene hans? Hvis dere faktisk har jobbet med det så kan det være vanskelig å gjøre noe med, men om dere ikke har fått hjelp til å se på problemene hjemme og et treningsopplegg for det så kan det være håp.

Omplassering til et nytt hjem hos noen som er mye hjemme og trening helt fra scratch KAN fungere, men med den alderen tenker jeg det er lite sannsynlig egentlig.

Vi har ikke prøvd instruktør enda, det er ingen unnskyldning men vi er studenter. Og prisene er kjempe høye synes jeg, vi har allerede brukt over 10.000kr på dette.. på bla flere sjekker, blodprøver, medisiner, kosttilskudd osv. 

Vi har prøvd å jobbe med det i den forstand at vi prøver å distrahere han, og få han til å fokusere på andre ting når han blir stressa. Problemet er at han bedrer seg ikke stort... det hjelper der og da men han blir like ofte stressa. 
Sosiale sammenhenger er fortsatt håpløst, og når skolen begynner igjen for fult etter sommeren tror jeg ikke vi har tid til å «deale» med ett så stort problem.. 

vi har jo en hund til som også trenger oppmerksomhet og trening, og hun er det ikke noe problemer med til vanlig. Da går det veldig mye tid og energi til han, og mindre til hun siden hun «tar mindre plass» 

Vil jo bare det beste for han, men det må fungere for oss også... :( 

Skrevet

Siden dere er studenter og hundene er 6 år må dere da ha fått dem omplassert? Eller har dere hatt dem hele tiden?

Her trengs det mye treningsfokus på ro og trygghet hos hunden, og om dere er på østlandet kan jeg anbefale flere gode instruktører som kan hjelpe dere mye med få timer. Hund i Fokus har også et opplegg for folk med dårlig råd. Uansett kan dere kontakte en anbefalt instruktør i nærheten og spørre om å få en avtale på et begrenset opplegg dere kan jobbe videre med, for eksempel.

@LØJher inne er vel også snart ferdig med adferdsutdanning om jeg ikke husker feil? Og har erfaring med mye rart.

Skrevet
13 minutter siden, simira skrev:

Siden dere er studenter og hundene er 6 år må dere da ha fått dem omplassert? Eller har dere hatt dem hele tiden?

Her trengs det mye treningsfokus på ro og trygghet hos hunden, og om dere er på østlandet kan jeg anbefale flere gode instruktører som kan hjelpe dere mye med få timer. Hund i Fokus har også et opplegg for folk med dårlig råd. Uansett kan dere kontakte en anbefalt instruktør i nærheten og spørre om å få en avtale på et begrenset opplegg dere kan jobbe videre med, for eksempel.

@LØJher inne er vel også snart ferdig med adferdsutdanning om jeg ikke husker feil? Og har erfaring med mye rart.

Vi har hatt dem begge to fra de var valper, men vi har gått mye skole ?

Da skal jeg undersøke billigere alternativer til adferdsapesialister! 
Tusen takk for raske svar! 

Krysser fingrene for at vi finner en løsning! 
Er bare redd han generelt er en hund som trenger en roligere/mindre familie som har fult og helt tid til bare han(?) 

Det er derfor jeg er så usikker, vi får han absolutt til her hjemme på en eller annen måte. Men vet ikke om det er den rette løsningen selv om det er best for oss da vi får beholde han, er det ikke sikkert det er best for han selv :( har dere noen tanker til det? 

Skrevet

Jeg ville sørget for en god heller enn billig instruktør, dere vil få mer valuta for pengene og ikke nødvendigvis ende med mer kostnad. Om du sier hvor i landet du bor kan jeg eller kanskje andre her hjelpe. På østlandet/Oslo-området kan jeg anbefale Hund i Fokus og Raptus hund for eksempel. Med de fleste vil dere få en avtale der de kommer hjem til dere og møter hunden og går gjennom rutiner og problemer og slikt, og så får dere hjelp til å jobbe med det.

Hvis dere har mulighet til å bruke Hund i Fokus vil jeg anbefale det, Nina har masse erfaring og seminarer med internasjonalt anerkjente trenere på adferd og språk hos hunder.

Det er vanskelig å si så mye mer uten å ha sett hunden eller ha mye mer informasjon om bakgrunn, rase, daglige rutiner osv., men om stresset hans går ut over både deres og hans livskvalitet så tenker jeg at avliving på et eller annet tidspunkt kan bli en vurdering. Men dere har hatt ham i 6 år og det har tydeligvis fungert godt nok, så litt avhengig av hunden kan det være godt mulig å hjelpe ham. Det er så utrolig mye man kan gjøre hvis man lærer seg å forstå og lese hunden, og så å kunne lære den å bli tryggere.

Skrevet
5 minutter siden, simira skrev:

Jeg ville sørget for en god heller enn billig instruktør, dere vil få mer valuta for pengene og ikke nødvendigvis ende med mer kostnad. Om du sier hvor i landet du bor kan jeg eller kanskje andre her hjelpe. På østlandet/Oslo-området kan jeg anbefale Hund i Fokus og Raptus hund for eksempel. Med de fleste vil dere få en avtale der de kommer hjem til dere og møter hunden og går gjennom rutiner og problemer og slikt, og så får dere hjelp til å jobbe med det.

Hvis dere har mulighet til å bruke Hund i Fokus vil jeg anbefale det, Nina har masse erfaring og seminarer med internasjonalt anerkjente trenere på adferd og språk hos hunder.

Det er vanskelig å si så mye mer uten å ha sett hunden eller ha mye mer informasjon om bakgrunn, rase, daglige rutiner osv., men om stresset hans går ut over både deres og hans livskvalitet så tenker jeg at avliving på et eller annet tidspunkt kan bli en vurdering. Men dere har hatt ham i 6 år og det har tydeligvis fungert godt nok, så litt avhengig av hunden kan det være godt mulig å hjelpe ham. Det er så utrolig mye man kan gjøre hvis man lærer seg å forstå og lese hunden, og så å kunne lære den å bli tryggere.

Vi bor på Notodden så det er jo ett lite stykke, men mulig det finnes noe nærmere oss. Skal sjekke litt ?? 
 

Han har vært mulig å ha uten store problemer de foregående årene, men som jeg nevnte har det skjedd en stor forskjell på han det siste halve året. Derfor han nå er slitsom og vanskelig å ha med å gjøre... det har ikke vært en hendelse eller noe som har skjedd som jeg har fått med meg. Så hvorfor han forandret seg så voldsomt skjønner jeg ikke :( virker som stresset tar overhånd på en måte.. 

Skrevet

Det kan være på grunn av forandinger i hverdagen, men vanskelig å si. Hvis han har hatt dette og dere ikke har jobbet med det så kan det ha utviklet seg over tid, og nå tippet over en grense. Notodden er jo i riktig "retning" for Hund i Fokus, så det kan jo la seg gjøre. Ellers kan du sjekke nafs.no ihvertfall.

Skrevet
1 hour ago, AnneLise1 said:

Virker som alt går bra når han er alene med søstera si, men han tåler dårlig å være helt alene.. Han kan bli veldig pipete og skjelven selv etter vi har kommet hjem fra tur. Skjønner liksom ikke hva han vil... På tur går det bra, kan pipe generelt på tur også. Men kan ikke se at noe er galt.. 

Ellers er han normal utenom et enormt energinivå rundt mennesker, vanskelig å kontrollere og nekter å høre. Virker som han «mister hodet helt». 
Han har lite tålmodighet, blir plutselig usikker på forskjellige plasser. 
 

Synes det er vanskelig å ha han med på ting da han ikke roer seg og generelt er «all over the place» 

Da tenker jeg omplassering er en dårlig løsning.

Hvis han kan være alene med søsteren, er separasjonsangsten et mindre problem hos dere enn det vil bli hos noen andre. Har selv hatt en hund med separasjonsangst som kun kunne være alene med en annen hund, det var ikke så vanskelig å tilrettelegge for. Å ha en hund som ikke kan være alene i det hele tatt, er mye verre.

De andre problemene er nok også noe som ikke kommer til å løse seg ved eierskifte, mulig blir de verre om han støtter seg mye til søsteren. Stemmer i at dere bør se etter en instruktør med kunnskap om utfordrende adferd og forsøke å jobbe med dette hos dere først. 

Skrevet

Takk for alle svar, vi får høre litt rundt! 
 

Seperasjonen i seg selv går greit her hjemme, vi prøver å vende de litt av hverandre uavhengig av at vi snakker om omplassering. Bare så de blir vandt til å være litt alene hvis det plutselig skulle skje noe med den andre.. Vi kan ta med han alene til dyrlegen (søsteren tåler å være alene hjemme), men han må alltid være med hvis hun skal noe plass. Det klarer vi å leve med, 

Stresset er det som tar mest plass i hverdagen og som nå har nådd høyder vi ikke lenger synes er sunt for hverken oss eller han. 
 

skal ta kontakt med Hund i fokus ??

  • Like 2
Skrevet
14 timer siden, simira skrev:

Siden dere er studenter og hundene er 6 år må dere da ha fått dem omplassert? Eller har dere hatt dem hele tiden?

Her trengs det mye treningsfokus på ro og trygghet hos hunden, og om dere er på østlandet kan jeg anbefale flere gode instruktører som kan hjelpe dere mye med få timer. Hund i Fokus har også et opplegg for folk med dårlig råd. Uansett kan dere kontakte en anbefalt instruktør i nærheten og spørre om å få en avtale på et begrenset opplegg dere kan jobbe videre med, for eksempel.

@LØJher inne er vel også snart ferdig med adferdsutdanning om jeg ikke husker feil? Og har erfaring med mye rart.

Ja, jeg har fullført kursserien for atferdskonsulenter i regi av NAS og NMBU, jobbet som instruktør i mange år og som @simira sier: har vært borti mye. Nå er ikke startinnlegget fullstendig så jeg har ikke alle fakta her, men du må gjerne sende meg en PM så tar vi det derifra @AnneLise1

Hund i Fokus-Nina er god og Dyreatferdssenteret har noen gode, om du har behov for alternativer. Og så er det lista inne hos nafs.no

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...