Gå til innhold
Hundesonen.no

Er omplassering best for hunden min?


Recommended Posts

Er det kun problematisk for ham at dere drar? Hva gjør han når han er alene? Hvordan er han ellers?

Det finnes hjem der hunder med separasjonsangst kan ha et greit liv, for eksempel hos pensjonister, trygdede eller noen som har et arbeid som hunden kan være med på. Derimot er det vanskelig å finne et slikt hjem, og særlig om hunden har flere problemer enn bare separasjonsangsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Tyttebæra skrev:

Er det kun problematisk for ham at dere drar? Hva gjør han når han er alene? Hvordan er han ellers?

Det finnes hjem der hunder med separasjonsangst kan ha et greit liv, for eksempel hos pensjonister, trygdede eller noen som har et arbeid som hunden kan være med på. Derimot er det vanskelig å finne et slikt hjem, og særlig om hunden har flere problemer enn bare separasjonsangsten.

Virker som alt går bra når han er alene med søstera si, men han tåler dårlig å være helt alene.. Han kan bli veldig pipete og skjelven selv etter vi har kommet hjem fra tur. Skjønner liksom ikke hva han vil... På tur går det bra, kan pipe generelt på tur også. Men kan ikke se at noe er galt.. 

Ellers er han normal utenom et enormt energinivå rundt mennesker, vanskelig å kontrollere og nekter å høre. Virker som han «mister hodet helt». 
Han har lite tålmodighet, blir plutselig usikker på forskjellige plasser. 
 

Synes det er vanskelig å ha han med på ting da han ikke roer seg og generelt er «all over the place» 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han er tryggere sammen med søsteren er det stor sannsynlighet for at det vil bli et enda større problem i et nytt hjem.

Du nevner dyrlege, men har dere fått hjelp av en instruktør/adferdsekspert til å jobbe med stresset og problemene hans? Hvis dere faktisk har jobbet med det så kan det være vanskelig å gjøre noe med, men om dere ikke har fått hjelp til å se på problemene hjemme og et treningsopplegg for det så kan det være håp.

Omplassering til et nytt hjem hos noen som er mye hjemme og trening helt fra scratch KAN fungere, men med den alderen tenker jeg det er lite sannsynlig egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, simira skrev:

Hvis han er tryggere sammen med søsteren er det stor sannsynlighet for at det vil bli et enda større problem i et nytt hjem.

Du nevner dyrlege, men har dere fått hjelp av en instruktør/adferdsekspert til å jobbe med stresset og problemene hans? Hvis dere faktisk har jobbet med det så kan det være vanskelig å gjøre noe med, men om dere ikke har fått hjelp til å se på problemene hjemme og et treningsopplegg for det så kan det være håp.

Omplassering til et nytt hjem hos noen som er mye hjemme og trening helt fra scratch KAN fungere, men med den alderen tenker jeg det er lite sannsynlig egentlig.

Vi har ikke prøvd instruktør enda, det er ingen unnskyldning men vi er studenter. Og prisene er kjempe høye synes jeg, vi har allerede brukt over 10.000kr på dette.. på bla flere sjekker, blodprøver, medisiner, kosttilskudd osv. 

Vi har prøvd å jobbe med det i den forstand at vi prøver å distrahere han, og få han til å fokusere på andre ting når han blir stressa. Problemet er at han bedrer seg ikke stort... det hjelper der og da men han blir like ofte stressa. 
Sosiale sammenhenger er fortsatt håpløst, og når skolen begynner igjen for fult etter sommeren tror jeg ikke vi har tid til å «deale» med ett så stort problem.. 

vi har jo en hund til som også trenger oppmerksomhet og trening, og hun er det ikke noe problemer med til vanlig. Da går det veldig mye tid og energi til han, og mindre til hun siden hun «tar mindre plass» 

Vil jo bare det beste for han, men det må fungere for oss også... :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dere er studenter og hundene er 6 år må dere da ha fått dem omplassert? Eller har dere hatt dem hele tiden?

Her trengs det mye treningsfokus på ro og trygghet hos hunden, og om dere er på østlandet kan jeg anbefale flere gode instruktører som kan hjelpe dere mye med få timer. Hund i Fokus har også et opplegg for folk med dårlig råd. Uansett kan dere kontakte en anbefalt instruktør i nærheten og spørre om å få en avtale på et begrenset opplegg dere kan jobbe videre med, for eksempel.

@LØJher inne er vel også snart ferdig med adferdsutdanning om jeg ikke husker feil? Og har erfaring med mye rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, simira skrev:

Siden dere er studenter og hundene er 6 år må dere da ha fått dem omplassert? Eller har dere hatt dem hele tiden?

Her trengs det mye treningsfokus på ro og trygghet hos hunden, og om dere er på østlandet kan jeg anbefale flere gode instruktører som kan hjelpe dere mye med få timer. Hund i Fokus har også et opplegg for folk med dårlig råd. Uansett kan dere kontakte en anbefalt instruktør i nærheten og spørre om å få en avtale på et begrenset opplegg dere kan jobbe videre med, for eksempel.

@LØJher inne er vel også snart ferdig med adferdsutdanning om jeg ikke husker feil? Og har erfaring med mye rart.

Vi har hatt dem begge to fra de var valper, men vi har gått mye skole ?

Da skal jeg undersøke billigere alternativer til adferdsapesialister! 
Tusen takk for raske svar! 

Krysser fingrene for at vi finner en løsning! 
Er bare redd han generelt er en hund som trenger en roligere/mindre familie som har fult og helt tid til bare han(?) 

Det er derfor jeg er så usikker, vi får han absolutt til her hjemme på en eller annen måte. Men vet ikke om det er den rette løsningen selv om det er best for oss da vi får beholde han, er det ikke sikkert det er best for han selv :( har dere noen tanker til det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sørget for en god heller enn billig instruktør, dere vil få mer valuta for pengene og ikke nødvendigvis ende med mer kostnad. Om du sier hvor i landet du bor kan jeg eller kanskje andre her hjelpe. På østlandet/Oslo-området kan jeg anbefale Hund i Fokus og Raptus hund for eksempel. Med de fleste vil dere få en avtale der de kommer hjem til dere og møter hunden og går gjennom rutiner og problemer og slikt, og så får dere hjelp til å jobbe med det.

Hvis dere har mulighet til å bruke Hund i Fokus vil jeg anbefale det, Nina har masse erfaring og seminarer med internasjonalt anerkjente trenere på adferd og språk hos hunder.

Det er vanskelig å si så mye mer uten å ha sett hunden eller ha mye mer informasjon om bakgrunn, rase, daglige rutiner osv., men om stresset hans går ut over både deres og hans livskvalitet så tenker jeg at avliving på et eller annet tidspunkt kan bli en vurdering. Men dere har hatt ham i 6 år og det har tydeligvis fungert godt nok, så litt avhengig av hunden kan det være godt mulig å hjelpe ham. Det er så utrolig mye man kan gjøre hvis man lærer seg å forstå og lese hunden, og så å kunne lære den å bli tryggere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, simira skrev:

Jeg ville sørget for en god heller enn billig instruktør, dere vil få mer valuta for pengene og ikke nødvendigvis ende med mer kostnad. Om du sier hvor i landet du bor kan jeg eller kanskje andre her hjelpe. På østlandet/Oslo-området kan jeg anbefale Hund i Fokus og Raptus hund for eksempel. Med de fleste vil dere få en avtale der de kommer hjem til dere og møter hunden og går gjennom rutiner og problemer og slikt, og så får dere hjelp til å jobbe med det.

Hvis dere har mulighet til å bruke Hund i Fokus vil jeg anbefale det, Nina har masse erfaring og seminarer med internasjonalt anerkjente trenere på adferd og språk hos hunder.

Det er vanskelig å si så mye mer uten å ha sett hunden eller ha mye mer informasjon om bakgrunn, rase, daglige rutiner osv., men om stresset hans går ut over både deres og hans livskvalitet så tenker jeg at avliving på et eller annet tidspunkt kan bli en vurdering. Men dere har hatt ham i 6 år og det har tydeligvis fungert godt nok, så litt avhengig av hunden kan det være godt mulig å hjelpe ham. Det er så utrolig mye man kan gjøre hvis man lærer seg å forstå og lese hunden, og så å kunne lære den å bli tryggere.

Vi bor på Notodden så det er jo ett lite stykke, men mulig det finnes noe nærmere oss. Skal sjekke litt ?? 
 

Han har vært mulig å ha uten store problemer de foregående årene, men som jeg nevnte har det skjedd en stor forskjell på han det siste halve året. Derfor han nå er slitsom og vanskelig å ha med å gjøre... det har ikke vært en hendelse eller noe som har skjedd som jeg har fått med meg. Så hvorfor han forandret seg så voldsomt skjønner jeg ikke :( virker som stresset tar overhånd på en måte.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være på grunn av forandinger i hverdagen, men vanskelig å si. Hvis han har hatt dette og dere ikke har jobbet med det så kan det ha utviklet seg over tid, og nå tippet over en grense. Notodden er jo i riktig "retning" for Hund i Fokus, så det kan jo la seg gjøre. Ellers kan du sjekke nafs.no ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, AnneLise1 said:

Virker som alt går bra når han er alene med søstera si, men han tåler dårlig å være helt alene.. Han kan bli veldig pipete og skjelven selv etter vi har kommet hjem fra tur. Skjønner liksom ikke hva han vil... På tur går det bra, kan pipe generelt på tur også. Men kan ikke se at noe er galt.. 

Ellers er han normal utenom et enormt energinivå rundt mennesker, vanskelig å kontrollere og nekter å høre. Virker som han «mister hodet helt». 
Han har lite tålmodighet, blir plutselig usikker på forskjellige plasser. 
 

Synes det er vanskelig å ha han med på ting da han ikke roer seg og generelt er «all over the place» 

Da tenker jeg omplassering er en dårlig løsning.

Hvis han kan være alene med søsteren, er separasjonsangsten et mindre problem hos dere enn det vil bli hos noen andre. Har selv hatt en hund med separasjonsangst som kun kunne være alene med en annen hund, det var ikke så vanskelig å tilrettelegge for. Å ha en hund som ikke kan være alene i det hele tatt, er mye verre.

De andre problemene er nok også noe som ikke kommer til å løse seg ved eierskifte, mulig blir de verre om han støtter seg mye til søsteren. Stemmer i at dere bør se etter en instruktør med kunnskap om utfordrende adferd og forsøke å jobbe med dette hos dere først. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar, vi får høre litt rundt! 
 

Seperasjonen i seg selv går greit her hjemme, vi prøver å vende de litt av hverandre uavhengig av at vi snakker om omplassering. Bare så de blir vandt til å være litt alene hvis det plutselig skulle skje noe med den andre.. Vi kan ta med han alene til dyrlegen (søsteren tåler å være alene hjemme), men han må alltid være med hvis hun skal noe plass. Det klarer vi å leve med, 

Stresset er det som tar mest plass i hverdagen og som nå har nådd høyder vi ikke lenger synes er sunt for hverken oss eller han. 
 

skal ta kontakt med Hund i fokus ??

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, simira skrev:

Siden dere er studenter og hundene er 6 år må dere da ha fått dem omplassert? Eller har dere hatt dem hele tiden?

Her trengs det mye treningsfokus på ro og trygghet hos hunden, og om dere er på østlandet kan jeg anbefale flere gode instruktører som kan hjelpe dere mye med få timer. Hund i Fokus har også et opplegg for folk med dårlig råd. Uansett kan dere kontakte en anbefalt instruktør i nærheten og spørre om å få en avtale på et begrenset opplegg dere kan jobbe videre med, for eksempel.

@LØJher inne er vel også snart ferdig med adferdsutdanning om jeg ikke husker feil? Og har erfaring med mye rart.

Ja, jeg har fullført kursserien for atferdskonsulenter i regi av NAS og NMBU, jobbet som instruktør i mange år og som @simira sier: har vært borti mye. Nå er ikke startinnlegget fullstendig så jeg har ikke alle fakta her, men du må gjerne sende meg en PM så tar vi det derifra @AnneLise1

Hund i Fokus-Nina er god og Dyreatferdssenteret har noen gode, om du har behov for alternativer. Og så er det lista inne hos nafs.no

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...