Gå til innhold
Hundesonen.no

Er omplassering best for hunden min?


Recommended Posts

Er det kun problematisk for ham at dere drar? Hva gjør han når han er alene? Hvordan er han ellers?

Det finnes hjem der hunder med separasjonsangst kan ha et greit liv, for eksempel hos pensjonister, trygdede eller noen som har et arbeid som hunden kan være med på. Derimot er det vanskelig å finne et slikt hjem, og særlig om hunden har flere problemer enn bare separasjonsangsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Tyttebæra skrev:

Er det kun problematisk for ham at dere drar? Hva gjør han når han er alene? Hvordan er han ellers?

Det finnes hjem der hunder med separasjonsangst kan ha et greit liv, for eksempel hos pensjonister, trygdede eller noen som har et arbeid som hunden kan være med på. Derimot er det vanskelig å finne et slikt hjem, og særlig om hunden har flere problemer enn bare separasjonsangsten.

Virker som alt går bra når han er alene med søstera si, men han tåler dårlig å være helt alene.. Han kan bli veldig pipete og skjelven selv etter vi har kommet hjem fra tur. Skjønner liksom ikke hva han vil... På tur går det bra, kan pipe generelt på tur også. Men kan ikke se at noe er galt.. 

Ellers er han normal utenom et enormt energinivå rundt mennesker, vanskelig å kontrollere og nekter å høre. Virker som han «mister hodet helt». 
Han har lite tålmodighet, blir plutselig usikker på forskjellige plasser. 
 

Synes det er vanskelig å ha han med på ting da han ikke roer seg og generelt er «all over the place» 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han er tryggere sammen med søsteren er det stor sannsynlighet for at det vil bli et enda større problem i et nytt hjem.

Du nevner dyrlege, men har dere fått hjelp av en instruktør/adferdsekspert til å jobbe med stresset og problemene hans? Hvis dere faktisk har jobbet med det så kan det være vanskelig å gjøre noe med, men om dere ikke har fått hjelp til å se på problemene hjemme og et treningsopplegg for det så kan det være håp.

Omplassering til et nytt hjem hos noen som er mye hjemme og trening helt fra scratch KAN fungere, men med den alderen tenker jeg det er lite sannsynlig egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, simira skrev:

Hvis han er tryggere sammen med søsteren er det stor sannsynlighet for at det vil bli et enda større problem i et nytt hjem.

Du nevner dyrlege, men har dere fått hjelp av en instruktør/adferdsekspert til å jobbe med stresset og problemene hans? Hvis dere faktisk har jobbet med det så kan det være vanskelig å gjøre noe med, men om dere ikke har fått hjelp til å se på problemene hjemme og et treningsopplegg for det så kan det være håp.

Omplassering til et nytt hjem hos noen som er mye hjemme og trening helt fra scratch KAN fungere, men med den alderen tenker jeg det er lite sannsynlig egentlig.

Vi har ikke prøvd instruktør enda, det er ingen unnskyldning men vi er studenter. Og prisene er kjempe høye synes jeg, vi har allerede brukt over 10.000kr på dette.. på bla flere sjekker, blodprøver, medisiner, kosttilskudd osv. 

Vi har prøvd å jobbe med det i den forstand at vi prøver å distrahere han, og få han til å fokusere på andre ting når han blir stressa. Problemet er at han bedrer seg ikke stort... det hjelper der og da men han blir like ofte stressa. 
Sosiale sammenhenger er fortsatt håpløst, og når skolen begynner igjen for fult etter sommeren tror jeg ikke vi har tid til å «deale» med ett så stort problem.. 

vi har jo en hund til som også trenger oppmerksomhet og trening, og hun er det ikke noe problemer med til vanlig. Da går det veldig mye tid og energi til han, og mindre til hun siden hun «tar mindre plass» 

Vil jo bare det beste for han, men det må fungere for oss også... :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dere er studenter og hundene er 6 år må dere da ha fått dem omplassert? Eller har dere hatt dem hele tiden?

Her trengs det mye treningsfokus på ro og trygghet hos hunden, og om dere er på østlandet kan jeg anbefale flere gode instruktører som kan hjelpe dere mye med få timer. Hund i Fokus har også et opplegg for folk med dårlig råd. Uansett kan dere kontakte en anbefalt instruktør i nærheten og spørre om å få en avtale på et begrenset opplegg dere kan jobbe videre med, for eksempel.

@LØJher inne er vel også snart ferdig med adferdsutdanning om jeg ikke husker feil? Og har erfaring med mye rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, simira skrev:

Siden dere er studenter og hundene er 6 år må dere da ha fått dem omplassert? Eller har dere hatt dem hele tiden?

Her trengs det mye treningsfokus på ro og trygghet hos hunden, og om dere er på østlandet kan jeg anbefale flere gode instruktører som kan hjelpe dere mye med få timer. Hund i Fokus har også et opplegg for folk med dårlig råd. Uansett kan dere kontakte en anbefalt instruktør i nærheten og spørre om å få en avtale på et begrenset opplegg dere kan jobbe videre med, for eksempel.

@LØJher inne er vel også snart ferdig med adferdsutdanning om jeg ikke husker feil? Og har erfaring med mye rart.

Vi har hatt dem begge to fra de var valper, men vi har gått mye skole ?

Da skal jeg undersøke billigere alternativer til adferdsapesialister! 
Tusen takk for raske svar! 

Krysser fingrene for at vi finner en løsning! 
Er bare redd han generelt er en hund som trenger en roligere/mindre familie som har fult og helt tid til bare han(?) 

Det er derfor jeg er så usikker, vi får han absolutt til her hjemme på en eller annen måte. Men vet ikke om det er den rette løsningen selv om det er best for oss da vi får beholde han, er det ikke sikkert det er best for han selv :( har dere noen tanker til det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sørget for en god heller enn billig instruktør, dere vil få mer valuta for pengene og ikke nødvendigvis ende med mer kostnad. Om du sier hvor i landet du bor kan jeg eller kanskje andre her hjelpe. På østlandet/Oslo-området kan jeg anbefale Hund i Fokus og Raptus hund for eksempel. Med de fleste vil dere få en avtale der de kommer hjem til dere og møter hunden og går gjennom rutiner og problemer og slikt, og så får dere hjelp til å jobbe med det.

Hvis dere har mulighet til å bruke Hund i Fokus vil jeg anbefale det, Nina har masse erfaring og seminarer med internasjonalt anerkjente trenere på adferd og språk hos hunder.

Det er vanskelig å si så mye mer uten å ha sett hunden eller ha mye mer informasjon om bakgrunn, rase, daglige rutiner osv., men om stresset hans går ut over både deres og hans livskvalitet så tenker jeg at avliving på et eller annet tidspunkt kan bli en vurdering. Men dere har hatt ham i 6 år og det har tydeligvis fungert godt nok, så litt avhengig av hunden kan det være godt mulig å hjelpe ham. Det er så utrolig mye man kan gjøre hvis man lærer seg å forstå og lese hunden, og så å kunne lære den å bli tryggere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, simira skrev:

Jeg ville sørget for en god heller enn billig instruktør, dere vil få mer valuta for pengene og ikke nødvendigvis ende med mer kostnad. Om du sier hvor i landet du bor kan jeg eller kanskje andre her hjelpe. På østlandet/Oslo-området kan jeg anbefale Hund i Fokus og Raptus hund for eksempel. Med de fleste vil dere få en avtale der de kommer hjem til dere og møter hunden og går gjennom rutiner og problemer og slikt, og så får dere hjelp til å jobbe med det.

Hvis dere har mulighet til å bruke Hund i Fokus vil jeg anbefale det, Nina har masse erfaring og seminarer med internasjonalt anerkjente trenere på adferd og språk hos hunder.

Det er vanskelig å si så mye mer uten å ha sett hunden eller ha mye mer informasjon om bakgrunn, rase, daglige rutiner osv., men om stresset hans går ut over både deres og hans livskvalitet så tenker jeg at avliving på et eller annet tidspunkt kan bli en vurdering. Men dere har hatt ham i 6 år og det har tydeligvis fungert godt nok, så litt avhengig av hunden kan det være godt mulig å hjelpe ham. Det er så utrolig mye man kan gjøre hvis man lærer seg å forstå og lese hunden, og så å kunne lære den å bli tryggere.

Vi bor på Notodden så det er jo ett lite stykke, men mulig det finnes noe nærmere oss. Skal sjekke litt ?? 
 

Han har vært mulig å ha uten store problemer de foregående årene, men som jeg nevnte har det skjedd en stor forskjell på han det siste halve året. Derfor han nå er slitsom og vanskelig å ha med å gjøre... det har ikke vært en hendelse eller noe som har skjedd som jeg har fått med meg. Så hvorfor han forandret seg så voldsomt skjønner jeg ikke :( virker som stresset tar overhånd på en måte.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være på grunn av forandinger i hverdagen, men vanskelig å si. Hvis han har hatt dette og dere ikke har jobbet med det så kan det ha utviklet seg over tid, og nå tippet over en grense. Notodden er jo i riktig "retning" for Hund i Fokus, så det kan jo la seg gjøre. Ellers kan du sjekke nafs.no ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, AnneLise1 said:

Virker som alt går bra når han er alene med søstera si, men han tåler dårlig å være helt alene.. Han kan bli veldig pipete og skjelven selv etter vi har kommet hjem fra tur. Skjønner liksom ikke hva han vil... På tur går det bra, kan pipe generelt på tur også. Men kan ikke se at noe er galt.. 

Ellers er han normal utenom et enormt energinivå rundt mennesker, vanskelig å kontrollere og nekter å høre. Virker som han «mister hodet helt». 
Han har lite tålmodighet, blir plutselig usikker på forskjellige plasser. 
 

Synes det er vanskelig å ha han med på ting da han ikke roer seg og generelt er «all over the place» 

Da tenker jeg omplassering er en dårlig løsning.

Hvis han kan være alene med søsteren, er separasjonsangsten et mindre problem hos dere enn det vil bli hos noen andre. Har selv hatt en hund med separasjonsangst som kun kunne være alene med en annen hund, det var ikke så vanskelig å tilrettelegge for. Å ha en hund som ikke kan være alene i det hele tatt, er mye verre.

De andre problemene er nok også noe som ikke kommer til å løse seg ved eierskifte, mulig blir de verre om han støtter seg mye til søsteren. Stemmer i at dere bør se etter en instruktør med kunnskap om utfordrende adferd og forsøke å jobbe med dette hos dere først. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar, vi får høre litt rundt! 
 

Seperasjonen i seg selv går greit her hjemme, vi prøver å vende de litt av hverandre uavhengig av at vi snakker om omplassering. Bare så de blir vandt til å være litt alene hvis det plutselig skulle skje noe med den andre.. Vi kan ta med han alene til dyrlegen (søsteren tåler å være alene hjemme), men han må alltid være med hvis hun skal noe plass. Det klarer vi å leve med, 

Stresset er det som tar mest plass i hverdagen og som nå har nådd høyder vi ikke lenger synes er sunt for hverken oss eller han. 
 

skal ta kontakt med Hund i fokus ??

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, simira skrev:

Siden dere er studenter og hundene er 6 år må dere da ha fått dem omplassert? Eller har dere hatt dem hele tiden?

Her trengs det mye treningsfokus på ro og trygghet hos hunden, og om dere er på østlandet kan jeg anbefale flere gode instruktører som kan hjelpe dere mye med få timer. Hund i Fokus har også et opplegg for folk med dårlig råd. Uansett kan dere kontakte en anbefalt instruktør i nærheten og spørre om å få en avtale på et begrenset opplegg dere kan jobbe videre med, for eksempel.

@LØJher inne er vel også snart ferdig med adferdsutdanning om jeg ikke husker feil? Og har erfaring med mye rart.

Ja, jeg har fullført kursserien for atferdskonsulenter i regi av NAS og NMBU, jobbet som instruktør i mange år og som @simira sier: har vært borti mye. Nå er ikke startinnlegget fullstendig så jeg har ikke alle fakta her, men du må gjerne sende meg en PM så tar vi det derifra @AnneLise1

Hund i Fokus-Nina er god og Dyreatferdssenteret har noen gode, om du har behov for alternativer. Og så er det lista inne hos nafs.no

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...