Gå til innhold
Hundesonen.no

Familievennlig rase til samboerpar


Vannkanna
 Share

Recommended Posts

Vi er et samboerpar som ønsker å skaffe oss hund. Vi bor i en enebolig i et boligfelt og har ingen barn fra før (det kan bli aktuelt om noen år). Samboer har ingen erfaring med hund fra før, mens jeg har vært mye rundt hundene til vennene mine og også passet et par hunder. Vi blir førstegangseiere. Lysten på å skaffe seg hund har blitt større etter vi har passet en hund i en lengre periode, men tiden nærmer seg for at den skal tilbake til eier og vi tror savnet kommer til å bli stort.

Hva vi kan tilby en hund:

- Flere korte tisseturer og en lengre hovedtur hver dag 

-Turer i skog og mark og på fjellet

- Vi ønsker å gå både valpekurs og flere oppfølgingskurs

- Hunden vil være lite alene hjemme da en av oss jobber skift og en annen kun dagtid, men det vil allikevel bli 1-2 dager i uka hvor hunden på sikt blir alene en arbeidsdag. I valpeperioden lar vi den selvfølgelig ikke være alene hjemme uten trening på dette

- Hunden vil være med oss på det meste vi driver med 

- Mulighet for å få pass av familie/venner dersom vi har andre planer (f.eks. bryllup, reise osv.) hvor hunden ikke kan bli med

Hva vi ønsker oss av hunden:

- Mellomstor til stor hund 

- Lite pelsstell 

- Lærevillig, førerorientert og familievennlig 

- Går greit overens med andre hunder

- Trene hverdagslydighet i første omgang. Kan bli aktuelt å teste ut hundesport, men dette er ikke hovedfokuset nå

- Ønsker å kunne la hunden gå løst og komme på innkalling 

- Ønsker ikke mye voktinstinkt og bjeffing på alt og alle som går forbi huset da vi bor i boligfelt, men et bjeff for å varsle er greit 

- Ønsker en grei hund som vil være med på det meste vi gjør, både av trening/turer og i sosiale sammenhenger 

Når vi har diskutert rasevalg har vi vært innom flere forskjellige raser som f.eks. golden, labrador, berner sennen, cocker spaniel og dansk-svensk gårdshund, men vi ønsker gjerne tilbakemeldinger/erfaringer og evt. forslag til raser vi ikke har tenkt på selv. ?

Endret av Vannkanna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle rasene du nevner er gode alternativer synes jeg. Cocker spaniel og dansk/svensk gårdshund anser jeg som liten hund, men de er aktive og "nok" hund for de fleste som sådan. Ta en titt på springer spaniel, de har gjerne mindre pelsstell og lyd enn cockeren, og generelt bedre helse.

Spanielene krever litt pelsstell. Retrieverene og berner sennen røyter en del og kan med fordel børstes jevnlig. De glatthårede bare røyter. :P

I tillegg til de du nevner så vil jeg anbefale å ta en titt på collie (langhåret eller korthåret).

Når det gjelder berner sennen, og forsåvidt golden og labrador hanner, så er de for mange ganske store hunder. Tenk over om det kan være mer utfordrende å få pass til dem, særlig med tanke på unghundtiden og generelt fysisk kontroll på hunden (mine foreldre liker ikke å passe ridgebacken vår, siden han kan være ganske sterk). Men det høres jo ut som dere har hundevante omgivelser, så det vet dere jo selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Alle rasene du nevner er gode alternativer synes jeg. Cocker spaniel og dansk/svensk gårdshund anser jeg som liten hund, men de er aktive og "nok" hund for de fleste som sådan. Ta en titt på springer spaniel, de har gjerne mindre pelsstell og lyd enn cockeren, og generelt bedre helse.

Spanielene krever litt pelsstell. Retrieverene og berner sennen røyter en del og kan med fordel børstes jevnlig. De glatthårede bare røyter. :P

I tillegg til de du nevner så vil jeg anbefale å ta en titt på collie (langhåret eller korthåret).

Når det gjelder berner sennen, og forsåvidt golden og labrador hanner, så er de for mange ganske store hunder. Tenk over om det kan være mer utfordrende å få pass til dem, særlig med tanke på unghundtiden og generelt fysisk kontroll på hunden (mine foreldre liker ikke å passe ridgebacken vår, siden han kan være ganske sterk). Men det høres jo ut som dere har hundevante omgivelser, så det vet dere jo selv.

Takk for svar! Skal se nærmere på de rasene du nevner. 

Godt poeng med at store hunder kan bli en utfordring å få pass til. Jeg tror vi ønsker å gå for tispe, men det er som du sier store hunder allikevel. Takk for innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker med en gang gruppe 8-hunder i allefall når jeg leser dette innlegget :) Retrievere blir kanskje litt store? Tollere er jo mellomstore, og kunne kanskje passet. Har ikke erfaring med de selv, og har hørt at en del kan være veldig stressa/hypre, eller nervøse, men her har kanskje andre mer peiling. 

Cocker spaniel passer jo godt, utenom pelsstellet - på cocker er det MYE pels, og de blir skikkelig stygge om du bare skreller de med barbermaskin (synes i allefall jeg :P ). Raseentusiastene påstår at man ødelegger pelsen om man barberer, og det kan for så vidt være sant, den blir aldri den samme igjen ser det ut til, men jeg tviler på det er et problem for hunden. Men som sagt synes jeg personlig at de ser veldig lite pene ut da, de har så kompakte kropper og ser helt rare ut med skrelte bein, som på små stylter, og de får rar struktur i pelsen på hele kroppen :P

Du har jo springer spaniel som er litt større, også her er det en del pels, men noe helt annet enn cocker. Selv har jeg field spaniel, som igjen virker til å ha enda mer lettstelt pels enn springer. Jeg har 2 stk, og jeg klipper og børster de ca 1 gang i mnd maks. Da klipper jeg rundt øregangene og under poter og mellom tredeputer. Ellers er det litt mer stell om man vil ha utstillingsklipp. Field spaniel er sjeldne og man må belage seg på å vente eller hente i utlandet. Kun 3 oppdrettere i Norge pdd. 

I sølesesong som høst og vår må de oftest dusjes på labber etter tur, ikke så veldig smussavstøtende pels :P  

Du har også welsh springer, som også kan være aktuelle. Eneste er at jeg har hørt veldig mange sliter med separasjonsangst, og som tidligere eier av hund med det, er det nok til å få meg til å styre langt unna. 

 

Jeg lagde en tråd om field spaniel: 

 

 

Endret av Orca
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...