Gå til innhold
Hundesonen.no

Familievennlig rase til samboerpar


Vannkanna
 Share

Recommended Posts

Vi er et samboerpar som ønsker å skaffe oss hund. Vi bor i en enebolig i et boligfelt og har ingen barn fra før (det kan bli aktuelt om noen år). Samboer har ingen erfaring med hund fra før, mens jeg har vært mye rundt hundene til vennene mine og også passet et par hunder. Vi blir førstegangseiere. Lysten på å skaffe seg hund har blitt større etter vi har passet en hund i en lengre periode, men tiden nærmer seg for at den skal tilbake til eier og vi tror savnet kommer til å bli stort.

Hva vi kan tilby en hund:

- Flere korte tisseturer og en lengre hovedtur hver dag 

-Turer i skog og mark og på fjellet

- Vi ønsker å gå både valpekurs og flere oppfølgingskurs

- Hunden vil være lite alene hjemme da en av oss jobber skift og en annen kun dagtid, men det vil allikevel bli 1-2 dager i uka hvor hunden på sikt blir alene en arbeidsdag. I valpeperioden lar vi den selvfølgelig ikke være alene hjemme uten trening på dette

- Hunden vil være med oss på det meste vi driver med 

- Mulighet for å få pass av familie/venner dersom vi har andre planer (f.eks. bryllup, reise osv.) hvor hunden ikke kan bli med

Hva vi ønsker oss av hunden:

- Mellomstor til stor hund 

- Lite pelsstell 

- Lærevillig, førerorientert og familievennlig 

- Går greit overens med andre hunder

- Trene hverdagslydighet i første omgang. Kan bli aktuelt å teste ut hundesport, men dette er ikke hovedfokuset nå

- Ønsker å kunne la hunden gå løst og komme på innkalling 

- Ønsker ikke mye voktinstinkt og bjeffing på alt og alle som går forbi huset da vi bor i boligfelt, men et bjeff for å varsle er greit 

- Ønsker en grei hund som vil være med på det meste vi gjør, både av trening/turer og i sosiale sammenhenger 

Når vi har diskutert rasevalg har vi vært innom flere forskjellige raser som f.eks. golden, labrador, berner sennen, cocker spaniel og dansk-svensk gårdshund, men vi ønsker gjerne tilbakemeldinger/erfaringer og evt. forslag til raser vi ikke har tenkt på selv. ?

Endret av Vannkanna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle rasene du nevner er gode alternativer synes jeg. Cocker spaniel og dansk/svensk gårdshund anser jeg som liten hund, men de er aktive og "nok" hund for de fleste som sådan. Ta en titt på springer spaniel, de har gjerne mindre pelsstell og lyd enn cockeren, og generelt bedre helse.

Spanielene krever litt pelsstell. Retrieverene og berner sennen røyter en del og kan med fordel børstes jevnlig. De glatthårede bare røyter. :P

I tillegg til de du nevner så vil jeg anbefale å ta en titt på collie (langhåret eller korthåret).

Når det gjelder berner sennen, og forsåvidt golden og labrador hanner, så er de for mange ganske store hunder. Tenk over om det kan være mer utfordrende å få pass til dem, særlig med tanke på unghundtiden og generelt fysisk kontroll på hunden (mine foreldre liker ikke å passe ridgebacken vår, siden han kan være ganske sterk). Men det høres jo ut som dere har hundevante omgivelser, så det vet dere jo selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Alle rasene du nevner er gode alternativer synes jeg. Cocker spaniel og dansk/svensk gårdshund anser jeg som liten hund, men de er aktive og "nok" hund for de fleste som sådan. Ta en titt på springer spaniel, de har gjerne mindre pelsstell og lyd enn cockeren, og generelt bedre helse.

Spanielene krever litt pelsstell. Retrieverene og berner sennen røyter en del og kan med fordel børstes jevnlig. De glatthårede bare røyter. :P

I tillegg til de du nevner så vil jeg anbefale å ta en titt på collie (langhåret eller korthåret).

Når det gjelder berner sennen, og forsåvidt golden og labrador hanner, så er de for mange ganske store hunder. Tenk over om det kan være mer utfordrende å få pass til dem, særlig med tanke på unghundtiden og generelt fysisk kontroll på hunden (mine foreldre liker ikke å passe ridgebacken vår, siden han kan være ganske sterk). Men det høres jo ut som dere har hundevante omgivelser, så det vet dere jo selv.

Takk for svar! Skal se nærmere på de rasene du nevner. 

Godt poeng med at store hunder kan bli en utfordring å få pass til. Jeg tror vi ønsker å gå for tispe, men det er som du sier store hunder allikevel. Takk for innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker med en gang gruppe 8-hunder i allefall når jeg leser dette innlegget :) Retrievere blir kanskje litt store? Tollere er jo mellomstore, og kunne kanskje passet. Har ikke erfaring med de selv, og har hørt at en del kan være veldig stressa/hypre, eller nervøse, men her har kanskje andre mer peiling. 

Cocker spaniel passer jo godt, utenom pelsstellet - på cocker er det MYE pels, og de blir skikkelig stygge om du bare skreller de med barbermaskin (synes i allefall jeg :P ). Raseentusiastene påstår at man ødelegger pelsen om man barberer, og det kan for så vidt være sant, den blir aldri den samme igjen ser det ut til, men jeg tviler på det er et problem for hunden. Men som sagt synes jeg personlig at de ser veldig lite pene ut da, de har så kompakte kropper og ser helt rare ut med skrelte bein, som på små stylter, og de får rar struktur i pelsen på hele kroppen :P

Du har jo springer spaniel som er litt større, også her er det en del pels, men noe helt annet enn cocker. Selv har jeg field spaniel, som igjen virker til å ha enda mer lettstelt pels enn springer. Jeg har 2 stk, og jeg klipper og børster de ca 1 gang i mnd maks. Da klipper jeg rundt øregangene og under poter og mellom tredeputer. Ellers er det litt mer stell om man vil ha utstillingsklipp. Field spaniel er sjeldne og man må belage seg på å vente eller hente i utlandet. Kun 3 oppdrettere i Norge pdd. 

I sølesesong som høst og vår må de oftest dusjes på labber etter tur, ikke så veldig smussavstøtende pels :P  

Du har også welsh springer, som også kan være aktuelle. Eneste er at jeg har hørt veldig mange sliter med separasjonsangst, og som tidligere eier av hund med det, er det nok til å få meg til å styre langt unna. 

 

Jeg lagde en tråd om field spaniel: 

 

 

Endret av Orca
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...