Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en valp på 9 uker som har vært hos oss nå i 1 uke. Fra før har vi en på snart 2 år. Begge hannhunder. Den eldste hunden er og har alltid vært veldig snill og vennlig mot andre hunder.

Da valpen kom i hus gikk det i og for seg veldig fint, de var nysgjerrige på hverandre og begge var snille. Etter et par dager begynte de å leke mer sammen, og innimellom leker de veldig fint sammen. Men valpen biter jo mye, og har en tendens til å løpe på den eldste hunden og bite han i ører, bein osv. Den eldste hunden gir ingen lyd fra seg når dette skjer, men bruker labben sin til å dytte valpen overende. Valpen blir illsint av dette, han knurrer, freser, viser tenner og hugger til den eldste hunden. I det siste har det også noen ganger skjedd at valpen "fyker på" den eldste hunden med den type oppførsel helt uprovosert. 

Jeg blir veldig i tvil hvordan jeg skal håndtere dette. Noen ganger har jeg sagt "nei" og fjernet valpen fra den eldste hunden. Men er det riktig? De logrer begge med halen mens de "leker" selv når det blir litt for intenst, og når jeg fjerner den ene er begge to veldig ivrige på å komme tilbake til hverandre igjen.

Jeg føler den eldste hunden er litt lite tydelig, og jeg er redd for at valpen prøver å dominere han og at det valpen uttrykker er aggressivitet. Jeg vil jo selvfølgelig at de skal være venner, og kjenner jeg blir redd for at de ikke skal gå overens.

Jeg forer de i hver sin ende av huset, men det hender valpen piler bort til matfatet til den eldste og spiser av maten hans. Heller ikke da sier den eldste i fra, og han går heller bare bort og lar valpen spise maten hans. Når det gjelder mat har jeg vært tydelig med valpen, sagt "nei" og tatt han vekk når han nærmer seg matfatet til den eldste. Dette ser det ut som valpen nå begynner å forstå, og han prøver sjeldnere og sjeldnere å røre maten til den eldste.

Alle tips, råd og kommentarer mottas med takk ?

Skrevet

Jeg tror ikke at det er aggresjon, men frustrasjon fra valpen kan det godt være. Det er vanskelig å si uten å ha sett dem, men jeg ville fulgt med og stoppet valpen/skilt dem før det går så langt. Den voksne er ikke den som har ansvaret for å oppdra valpen, det er deg.

Det samme med maten, jeg ville ikke en gang gitt valpen mulighet til å stikke bort til den voksne.

Hvis den voksne hunden ikke sier fra tilstrekkelig så blir det opp til deg å sørge for å skille dem, eller i det minste bare roe de ned når det går for hardt for seg.

Skrevet
46 minutter siden, simira skrev:

Jeg tror ikke at det er aggresjon, men frustrasjon fra valpen kan det godt være. Det er vanskelig å si uten å ha sett dem, men jeg ville fulgt med og stoppet valpen/skilt dem før det går så langt. Den voksne er ikke den som har ansvaret for å oppdra valpen, det er deg.

Det samme med maten, jeg ville ikke en gang gitt valpen mulighet til å stikke bort til den voksne.

Hvis den voksne hunden ikke sier fra tilstrekkelig så blir det opp til deg å sørge for å skille dem, eller i det minste bare roe de ned når det går for hardt for seg.

Tusen takk for svaret ditt. Setter veldig pris på synspunkter, dere er mange med kunnskap og erfaring her? Det kan være frustrasjon som du sier.

Da skal jeg hvertfall prøve å gå mer imellom/stoppe valpen når han blir for voldsom. Valpen virker oppriktig sint på den eldste i flekkene. Men så ser det jo ut som de begge synes det er litt gøy også. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...