Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en valp på 9 uker som har vært hos oss nå i 1 uke. Fra før har vi en på snart 2 år. Begge hannhunder. Den eldste hunden er og har alltid vært veldig snill og vennlig mot andre hunder.

Da valpen kom i hus gikk det i og for seg veldig fint, de var nysgjerrige på hverandre og begge var snille. Etter et par dager begynte de å leke mer sammen, og innimellom leker de veldig fint sammen. Men valpen biter jo mye, og har en tendens til å løpe på den eldste hunden og bite han i ører, bein osv. Den eldste hunden gir ingen lyd fra seg når dette skjer, men bruker labben sin til å dytte valpen overende. Valpen blir illsint av dette, han knurrer, freser, viser tenner og hugger til den eldste hunden. I det siste har det også noen ganger skjedd at valpen "fyker på" den eldste hunden med den type oppførsel helt uprovosert. 

Jeg blir veldig i tvil hvordan jeg skal håndtere dette. Noen ganger har jeg sagt "nei" og fjernet valpen fra den eldste hunden. Men er det riktig? De logrer begge med halen mens de "leker" selv når det blir litt for intenst, og når jeg fjerner den ene er begge to veldig ivrige på å komme tilbake til hverandre igjen.

Jeg føler den eldste hunden er litt lite tydelig, og jeg er redd for at valpen prøver å dominere han og at det valpen uttrykker er aggressivitet. Jeg vil jo selvfølgelig at de skal være venner, og kjenner jeg blir redd for at de ikke skal gå overens.

Jeg forer de i hver sin ende av huset, men det hender valpen piler bort til matfatet til den eldste og spiser av maten hans. Heller ikke da sier den eldste i fra, og han går heller bare bort og lar valpen spise maten hans. Når det gjelder mat har jeg vært tydelig med valpen, sagt "nei" og tatt han vekk når han nærmer seg matfatet til den eldste. Dette ser det ut som valpen nå begynner å forstå, og han prøver sjeldnere og sjeldnere å røre maten til den eldste.

Alle tips, råd og kommentarer mottas med takk ?

Skrevet

Jeg tror ikke at det er aggresjon, men frustrasjon fra valpen kan det godt være. Det er vanskelig å si uten å ha sett dem, men jeg ville fulgt med og stoppet valpen/skilt dem før det går så langt. Den voksne er ikke den som har ansvaret for å oppdra valpen, det er deg.

Det samme med maten, jeg ville ikke en gang gitt valpen mulighet til å stikke bort til den voksne.

Hvis den voksne hunden ikke sier fra tilstrekkelig så blir det opp til deg å sørge for å skille dem, eller i det minste bare roe de ned når det går for hardt for seg.

Skrevet
46 minutter siden, simira skrev:

Jeg tror ikke at det er aggresjon, men frustrasjon fra valpen kan det godt være. Det er vanskelig å si uten å ha sett dem, men jeg ville fulgt med og stoppet valpen/skilt dem før det går så langt. Den voksne er ikke den som har ansvaret for å oppdra valpen, det er deg.

Det samme med maten, jeg ville ikke en gang gitt valpen mulighet til å stikke bort til den voksne.

Hvis den voksne hunden ikke sier fra tilstrekkelig så blir det opp til deg å sørge for å skille dem, eller i det minste bare roe de ned når det går for hardt for seg.

Tusen takk for svaret ditt. Setter veldig pris på synspunkter, dere er mange med kunnskap og erfaring her? Det kan være frustrasjon som du sier.

Da skal jeg hvertfall prøve å gå mer imellom/stoppe valpen når han blir for voldsom. Valpen virker oppriktig sint på den eldste i flekkene. Men så ser det jo ut som de begge synes det er litt gøy også. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...