Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Usikker på om dette har vært diskutert før, klarte ikke å finne noe ordentlig tema rundt det ihvertfall. Gjerne link om noen finner/vet om !

 

Som mange andre sikkert har gjort i høst har jeg falt over flere mer eller mindre seriøse aktører som får valper på hunden sin, men kanskje flere i fjor enn tidligere som har fått valper "med vilje" på hunder som i utgangspunktet ikke var tiltenkt avl. Jeg har begynt å tenke en del på hva det vil si å være oppdretter, og hvem som kan kalle seg oppdretter. Er det så lett som å få et kull også vipps er man oppdretter? Er vel egentlig det ja, det er jo ikke en beskyttet tittel. Hvem bestemmer hvordan en god oppdretter er? Ser NKK har litt stoff om dette, og noen bøker, men sikkert mange seriøse aktører som klarer seg godt med sunne dyr som ikke har vært igjennom dette kurset... Og hva med alle dem som har et individ de selv synes er flott men som ikke holder helt mål i RAS (da tenker jeg mest på småfeil som ører feil vei, en reservert rase med et sosialt individ ol), skal/burde de avles på ? Hvem skal isåfall bestemme at det ikke skal avles på  ?

Skrevet

Jeg er ikke helt sikker på hva du spør om. Det finnes ingen måte å kunne stille formelle krav til noen for å få kull. Raseklubbene kan stille krav for at kullene/oppdretterene skal kunne stå på liste hos dem, og NKK kan stille krav for å få registrere kullene hos dem. Utover dette er det ingen god måte å håndheve og ettergå potensielle krav på, dessverre.

Skrevet

Det er oppdretter som bestemmer hvilke individer det skal avles på. Samt at kjøpere også bør sette krav til avlsdyr (de ønsker å kjøpe fra).  I disse tider hvor det er veldig stor etterspørsel etter valper, er det ikke til å komme fra at det nok avles på hunder det absolutt ikke burde vært avlet på. Som når man avler på ei tispe kun fordi hun vil bli mor, eller på ei tispe som sliter med innbilthet (fordi noen innbiller seg at å få valper hjelper mot det). Og det er jo noe man absolutt ikke burde gi videre til sine døtre.
Men ingen er perfekte, så en dyktig oppdretter vil bruke sin kunnskap til å vurdere hvem som det burde avles på, og hvem som gjerne ikke burde få avkom. Har man bare en tispe, så har man jo ikke så mange å velge mellom. Og da tar man det man har, til tross for om dyret har eksem, for lang hale, mangler 2 tenner, har ulveklør på bakbeina, er redd for nyttårsraketter, eller har litt feil farge.

Men nå er det ikke til å komme fra at mangfold kan være bra, at det avles på flere dyr, enn matador-avl.

Det er heller ikke sånn at en veldig bra/fin hund nødvendigvis gir veldig bra/fine valper. En middelmådig tispe kan gi fantastiske valper. Og dette vil jo en dyktig oppdretter se. 
Kjennetegnet på et godt avlsdyr er at det gir bedre avkom enn det selv er - (lærte jeg en gang ?)

Skrevet
19 timer siden, simira skrev:

Jeg er ikke helt sikker på hva du spør om. Det finnes ingen måte å kunne stille formelle krav til noen for å få kull. Raseklubbene kan stille krav for at kullene/oppdretterene skal kunne stå på liste hos dem, og NKK kan stille krav for å få registrere kullene hos dem. Utover dette er det ingen god måte å håndheve og ettergå potensielle krav på, dessverre.

Kanskje litt usikker på hva jeg spør om selv og... Har hatt en slags forestilling om at "alle" kan få kull, men at det å kalle seg oppdretter har hengt litt høyere, at det er mennesker som har litt mer kunnskap ift disse som får et kull på hunden de har fordi den er søt. Det har jeg inntrykk av ikke stemmer lenger, kanskje det aldri har gjort det. Det er ikke alltid så lett som potensiell hundeier å skjønne hvem som er seriøs og ikke; det er ihvertfall en del jeg ser tilbake på selv om som jeg tenker jeg ikke ville vurdert i dag. Det er bra at det finnes noen form for formelle krav, men kunne vi hatt flere? Hvilke i såfall? 

 

15 timer siden, Rufs skrev:

Det er oppdretter som bestemmer hvilke individer det skal avles på. Samt at kjøpere også bør sette krav til avlsdyr (de ønsker å kjøpe fra).  I disse tider hvor det er veldig stor etterspørsel etter valper, er det ikke til å komme fra at det nok avles på hunder det absolutt ikke burde vært avlet på. Som når man avler på ei tispe kun fordi hun vil bli mor, eller på ei tispe som sliter med innbilthet (fordi noen innbiller seg at å få valper hjelper mot det). Og det er jo noe man absolutt ikke burde gi videre til sine døtre.
Men ingen er perfekte, så en dyktig oppdretter vil bruke sin kunnskap til å vurdere hvem som det burde avles på, og hvem som gjerne ikke burde få avkom. Har man bare en tispe, så har man jo ikke så mange å velge mellom. Og da tar man det man har, til tross for om dyret har eksem, for lang hale, mangler 2 tenner, har ulveklør på bakbeina, er redd for nyttårsraketter, eller har litt feil farge.

Men nå er det ikke til å komme fra at mangfold kan være bra, at det avles på flere dyr, enn matador-avl.

Det er heller ikke sånn at en veldig bra/fin hund nødvendigvis gir veldig bra/fine valper. En middelmådig tispe kan gi fantastiske valper. Og dette vil jo en dyktig oppdretter se. 
Kjennetegnet på et godt avlsdyr er at det gir bedre avkom enn det selv er - (lærte jeg en gang ?)

Det er jo et veldig godt poeng og en god tanke ! Ikke alltid like lett å vite før de har fått et kull hvordan avkommene blir da ? Og såklart, det er vel kanskje fordelen med at det er så mange som har valgt å avle i denne perioden, at mange raser får en liten økning i individer? 
Så håper jeg de fleste oppdrettere streber etter å bli dyktige oppdrettere, men selv med kurs og teoretiske foreberedelser slår nok ingenting å ha faktiske kull. 

 

Synes kanskje det er litt vanskelig å formulere ordentlig, men henger tittelen oppdretter lavere enn tidligere? 

  • 1 month later...
Skrevet

Nordlyset; Hvem som helst kan kalle seg oppdretter ( en annen sak er at ikke helt få burde kalle seg produsenter eller storprodusenter..) 

Tanken om krav til oppdrettere er vel god i teorien men hvordan skulle det fungere i praksis?  Det finnes utallige oppdrettere/ produsenter av både renrasede og ikke minst alskens fantasifulle blandinger,  der eneste krav til kjøper er at du er villig til å betale. På hvilken måte  skulle man f.eks regulere de som driver cookliedoodlephooo oppdrett? 
 

Jeg forstår at det som ny i gamet kan være vanskelig å orientere seg i jungelen av selgere men jeg tillater meg å mene at mye av ansvaret faktisk ligger på kjøperene..Finnes det ikke kjøpere til ‘produktet’, så er det heller ingen grunn til å produsere det. 
 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...