Gå til innhold
Hundesonen.no

Krav til oppdrettere?


Nordlyset
 Share

Recommended Posts

Usikker på om dette har vært diskutert før, klarte ikke å finne noe ordentlig tema rundt det ihvertfall. Gjerne link om noen finner/vet om !

 

Som mange andre sikkert har gjort i høst har jeg falt over flere mer eller mindre seriøse aktører som får valper på hunden sin, men kanskje flere i fjor enn tidligere som har fått valper "med vilje" på hunder som i utgangspunktet ikke var tiltenkt avl. Jeg har begynt å tenke en del på hva det vil si å være oppdretter, og hvem som kan kalle seg oppdretter. Er det så lett som å få et kull også vipps er man oppdretter? Er vel egentlig det ja, det er jo ikke en beskyttet tittel. Hvem bestemmer hvordan en god oppdretter er? Ser NKK har litt stoff om dette, og noen bøker, men sikkert mange seriøse aktører som klarer seg godt med sunne dyr som ikke har vært igjennom dette kurset... Og hva med alle dem som har et individ de selv synes er flott men som ikke holder helt mål i RAS (da tenker jeg mest på småfeil som ører feil vei, en reservert rase med et sosialt individ ol), skal/burde de avles på ? Hvem skal isåfall bestemme at det ikke skal avles på  ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt sikker på hva du spør om. Det finnes ingen måte å kunne stille formelle krav til noen for å få kull. Raseklubbene kan stille krav for at kullene/oppdretterene skal kunne stå på liste hos dem, og NKK kan stille krav for å få registrere kullene hos dem. Utover dette er det ingen god måte å håndheve og ettergå potensielle krav på, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er oppdretter som bestemmer hvilke individer det skal avles på. Samt at kjøpere også bør sette krav til avlsdyr (de ønsker å kjøpe fra).  I disse tider hvor det er veldig stor etterspørsel etter valper, er det ikke til å komme fra at det nok avles på hunder det absolutt ikke burde vært avlet på. Som når man avler på ei tispe kun fordi hun vil bli mor, eller på ei tispe som sliter med innbilthet (fordi noen innbiller seg at å få valper hjelper mot det). Og det er jo noe man absolutt ikke burde gi videre til sine døtre.
Men ingen er perfekte, så en dyktig oppdretter vil bruke sin kunnskap til å vurdere hvem som det burde avles på, og hvem som gjerne ikke burde få avkom. Har man bare en tispe, så har man jo ikke så mange å velge mellom. Og da tar man det man har, til tross for om dyret har eksem, for lang hale, mangler 2 tenner, har ulveklør på bakbeina, er redd for nyttårsraketter, eller har litt feil farge.

Men nå er det ikke til å komme fra at mangfold kan være bra, at det avles på flere dyr, enn matador-avl.

Det er heller ikke sånn at en veldig bra/fin hund nødvendigvis gir veldig bra/fine valper. En middelmådig tispe kan gi fantastiske valper. Og dette vil jo en dyktig oppdretter se. 
Kjennetegnet på et godt avlsdyr er at det gir bedre avkom enn det selv er - (lærte jeg en gang ?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, simira skrev:

Jeg er ikke helt sikker på hva du spør om. Det finnes ingen måte å kunne stille formelle krav til noen for å få kull. Raseklubbene kan stille krav for at kullene/oppdretterene skal kunne stå på liste hos dem, og NKK kan stille krav for å få registrere kullene hos dem. Utover dette er det ingen god måte å håndheve og ettergå potensielle krav på, dessverre.

Kanskje litt usikker på hva jeg spør om selv og... Har hatt en slags forestilling om at "alle" kan få kull, men at det å kalle seg oppdretter har hengt litt høyere, at det er mennesker som har litt mer kunnskap ift disse som får et kull på hunden de har fordi den er søt. Det har jeg inntrykk av ikke stemmer lenger, kanskje det aldri har gjort det. Det er ikke alltid så lett som potensiell hundeier å skjønne hvem som er seriøs og ikke; det er ihvertfall en del jeg ser tilbake på selv om som jeg tenker jeg ikke ville vurdert i dag. Det er bra at det finnes noen form for formelle krav, men kunne vi hatt flere? Hvilke i såfall? 

 

15 timer siden, Rufs skrev:

Det er oppdretter som bestemmer hvilke individer det skal avles på. Samt at kjøpere også bør sette krav til avlsdyr (de ønsker å kjøpe fra).  I disse tider hvor det er veldig stor etterspørsel etter valper, er det ikke til å komme fra at det nok avles på hunder det absolutt ikke burde vært avlet på. Som når man avler på ei tispe kun fordi hun vil bli mor, eller på ei tispe som sliter med innbilthet (fordi noen innbiller seg at å få valper hjelper mot det). Og det er jo noe man absolutt ikke burde gi videre til sine døtre.
Men ingen er perfekte, så en dyktig oppdretter vil bruke sin kunnskap til å vurdere hvem som det burde avles på, og hvem som gjerne ikke burde få avkom. Har man bare en tispe, så har man jo ikke så mange å velge mellom. Og da tar man det man har, til tross for om dyret har eksem, for lang hale, mangler 2 tenner, har ulveklør på bakbeina, er redd for nyttårsraketter, eller har litt feil farge.

Men nå er det ikke til å komme fra at mangfold kan være bra, at det avles på flere dyr, enn matador-avl.

Det er heller ikke sånn at en veldig bra/fin hund nødvendigvis gir veldig bra/fine valper. En middelmådig tispe kan gi fantastiske valper. Og dette vil jo en dyktig oppdretter se. 
Kjennetegnet på et godt avlsdyr er at det gir bedre avkom enn det selv er - (lærte jeg en gang ?)

Det er jo et veldig godt poeng og en god tanke ! Ikke alltid like lett å vite før de har fått et kull hvordan avkommene blir da ? Og såklart, det er vel kanskje fordelen med at det er så mange som har valgt å avle i denne perioden, at mange raser får en liten økning i individer? 
Så håper jeg de fleste oppdrettere streber etter å bli dyktige oppdrettere, men selv med kurs og teoretiske foreberedelser slår nok ingenting å ha faktiske kull. 

 

Synes kanskje det er litt vanskelig å formulere ordentlig, men henger tittelen oppdretter lavere enn tidligere? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nordlyset; Hvem som helst kan kalle seg oppdretter ( en annen sak er at ikke helt få burde kalle seg produsenter eller storprodusenter..) 

Tanken om krav til oppdrettere er vel god i teorien men hvordan skulle det fungere i praksis?  Det finnes utallige oppdrettere/ produsenter av både renrasede og ikke minst alskens fantasifulle blandinger,  der eneste krav til kjøper er at du er villig til å betale. På hvilken måte  skulle man f.eks regulere de som driver cookliedoodlephooo oppdrett? 
 

Jeg forstår at det som ny i gamet kan være vanskelig å orientere seg i jungelen av selgere men jeg tillater meg å mene at mye av ansvaret faktisk ligger på kjøperene..Finnes det ikke kjøpere til ‘produktet’, så er det heller ingen grunn til å produsere det. 
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...