Gå til innhold
Hundesonen.no

Curlycoated/puddel/collie/spaniel


Anni
 Share

Recommended Posts

Har lest mye om ulike raser lenge. Er åpen for forslag, men har favorisert Curly coated retriever, storpuddel, welsh springer spaniel og korthåret collie. 

Ønsker en hverdag med hovedtur på rundt 1,5 time. Mer eller mindre avhengig av hva dagen bringer. Oftest i skogen, noen ganger i nabolaget, noen ganger sykkel/skitur. Om hunden har trekkvilje på ski er det noe jeg syns er utrolig gøy, men kun hobby.

Jeg ønsker å melde meg på ulike kurs, hvor rallylydighet ser ut som noe jeg har veldig lyst til å bli mer kjent med. Men vil også teste ut agility, og spor. Har ingen intensjoner om å starte høye klasser, men hadde vært gøy å meldt meg på noen små konkurranser etter hvert. 

Jeg driver en del med hest, så hunden får bli med i stallen, og kanskje rideturer etterhvert. 

Jeg har erfaring med labrador, men evt ny hund vil bli min første hund på eget ansvar. Det jeg liker mindre med labrador er at de kan være litt vel glad i folk. Blir overlykkelig for hver eneste person man passerer? Kan også tenke meg ett hakk opp i aktivitetsnivå. 

Jeg tror både curly coated retriever, storpuddel  welsh springer spaniel og korthåret collie kan passe meg. (Fullt klar over pelsstell på puddel). Tenker om noen har personlige erfaringer med rasene utover det man kommer over på nett. Spesielt curly coated er det litt vanskelig å få mer informasjon om. 

Vil prioritere at det er en relativt frisk rase med god mentalitet. 

Hva tror dere vil passe meg?

Endret av Anni
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har åpenbart funnet retningen du ønsker å gå i, dette er jo hunder med relativt sammenfallende egenskaper og type, og jeg synes det høres ut som om du er på rett vei med tanke på bruken du beskriver.

Jeg er imidlertid litt skeptisk til å låse seg til curly blant retrieverne. Det er en grunn til at det er lite erfaringer å finne: de er ekstremt fåtallige, spesielt i Norge, og dens «etterkommere» flat, golden og labrador har for lengst tatt over. Curlyen har vel også et ord på seg å være noe sær og kan være vesentlig skarpere enn de andre retrieverne. De få jeg har truffet i forbifarten har imidlertid virket greie nok. Det er vel bare en 3-4 aktive oppdrettere i Norge, og så vidt meg bekjent er dette oppdrettere som i all hovedsak, dessverre, avler på eksteriør. For de tre andre vanligste retrieverne vil du ha et vell av oppdrettere med veldig mange forskjellige innfallsvinkler til avlen. At en curly på noen som helst måte skulle være mer hund enn en middels labrador har jeg dessuten tungt for å tro: labradorer skal være aktive hunder. Men ja, de kan være glade i folk. Ved rett valg av oppdretter og fornuftig oppdragelse (ikke la den hilse på alt og alle hele tiden) så skal det imidlertid være fullt mulig å kunne passere andre på normalt vis. Hvis ikke hadde labrador aldri vært den mest populære service/førerhunden. Ellers kan flat være noe å se til hvis du vil sikre deg mer «futt».

Angående welsh, så blir det litt samme historien. Engelsk springer spaniel er veldig lik, vesentlig mer utbredt og er vel ansett for å være mer stabil mentalt sett. Det er veldig trivelige hunder.

Collie korthår høres ut som en fin match det også, men vet ikke mye om dem (kommer sikkert andre til som kan si mer om dem). Storpuddel vet jeg ingenting om.

Endret av tillien
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, tillien skrev:

 

Angående welsh, så blir det litt samme historien. Engelsk springer spaniel er veldig lik, vesentlig mer utbredt og er vel ansett for å være mer stabil mentalt sett. Det er veldig trivelige hunder.

Collie korthår høres ut som en fin match det også, men vet ikke mye om dem (kommer sikkert andre til som kan si mer om dem). Storpuddel vet jeg ingenting om.

Var kanskje det jeg leste at curly kanskje er noe mer reservert, uten å være agressiv, og noe mer aktiv som gjorde at jeg syntes den virket aktuell. Har også hørt at jo mer populær en rase er, jo mer sykdommer blir det hos rasen. Har kanskje tenkt at det er noe mindre forekomst hos curly, men det vet jeg egentlig ikke så mye om, så hadde vært utrolig gøy om noen her inne hadde mer kunnskap på det området. 

Foreldrene mine har labrador, han er nå 10 år men sliter en del med leddproblemer og er avhengig av ekstra tilskudd, noe han har måttet ha siste årene. Han kan fint ble med på lange turer, men kan ikke bli med på jogge/sykkelturer. Vet det kan skje med alle raser, men det har kanskje gjort at jeg har blitt skeptisk til både labrador og golden da det er veldig vanlig hos disse. 

Engelsk springer og welsh er utrolig fine. Liker egentlig alle spaniel rasene. Det er mulig at engelsk springer er litt bedre mentalt sett, men der igjen har jeg veldig lyst til å høre erfaringer. 

Storpuddel er mye pelsstell men kan holde sveisen i hverdagsklipp så tror jeg det skal passe bra. De er fantastiske hunder, og har møtt noen av dem. 

Collie korthår virker som en veldig frisk rase, og virker som collie ikke har like lett for å bli stresset sammenlignet med border collie. 

Om noen her inne har erfaring med noen av disse rasene, både mentalt, bruksområder og sykdom hadde det vært veldig spennende å høre om det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Anni said:

Har også hørt at jo mer populær en rase er, jo mer sykdommer blir det hos rasen. 

Nei, det kan man overhodet ikke konkludere med. At populære raser tiltrekker flere useriøse oppdrettere stemmer, og det kan selvsagt føre til at det produserer mange dårlige individer som kan ødelegge rasens rykte. Men dersom man gjør hjemmeleksa si vil man uansett ha mange ganger flere gode hunder å velge i enn hos en rase med få individer - velg hunder fra oppdrett anbefalt av norsk retrieverklubb, så er man relativt godt sikret. Og altfor små raser, som curlyen i alle fall bikker mot å være, vil være utsatt for innavl grunnet for liten genpool, med alt det innebærer.

Jeg vil på ingen måte fraråde deg å gå for curly, bare så det er sagt. Jeg vil bare gjøre deg oppmerksom på at det kan bli en svært frustrerende opplevelse gitt det lave antallet registrerte hunder og nyfødte kull. Som kan gjøre det vanskelig å få både god informasjon om rasen og å finne «rett» valp. Som vanlig for en del av retrieveravlen ellers kan det i alle fall sikkert være greit å undersøke mulighetene i Sverige også.

3 hours ago, Anni said:

Vet det kan skje med alle raser, men det har kanskje gjort at jeg har blitt skeptisk til både labrador og golden da det er veldig vanlig hos disse. 

Så, var det din erfaringer med deres labrador eller var det det at «det er veldig vanlig hos disse» som gjør deg skeptisk? For det første kan jeg på sett og vis forstå, men det andre stemmer jo rett og slett ikke. Både for labrador og golden ligger andelen frirøntget på rundt 80%. Noe som er omtrent akkurat det samme som nevnt i RASen til curly. Men har man 1000 registrerte goldens i året og 10 curly, så vil det selvsagt gå ganske mange goldens med problemer per curly man hører om.

3 hours ago, Anni said:

Engelsk springer og welsh er utrolig fine. Liker egentlig alle spaniel rasene. Det er mulig at engelsk springer er litt bedre mentalt sett, men der igjen har jeg veldig lyst til å høre erfaringer. 

Enig. Der er fine hunder. Der har vært skrevet en del om disse (og hvorfor muligens engelsk er et tryggere valg) her på forumet bare det siste halvåret-året eller så, så om du søker litt så finner du nok en del om akkurat det.

Uansett, masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, tillien skrev:

 

Jeg vil på ingen måte fraråde deg å gå for curly, bare så det er sagt. Jeg vil bare gjøre deg oppmerksom på at det kan bli en svært frustrerende opplevelse gitt det lave antallet registrerte hunder og nyfødte kull. Som kan gjøre det vanskelig å få både god informasjon om rasen og å finne «rett» valp. Som vanlig for en del av retrieveravlen ellers kan det i alle fall sikkert være greit å undersøke mulighetene i Sverige også.

Så, var det din erfaringer med deres labrador eller var det det at «det er veldig vanlig hos disse» som gjør deg skeptisk? For det første kan jeg på sett og vis forstå, men det andre stemmer jo rett og slett ikke. Både for labrador og golden ligger andelen frirøntget på rundt 80%. Noe som er omtrent akkurat det samme som nevnt i RASen til curly. Men har man 1000 registrerte goldens i året og 10 curly, så vil det selvsagt gå ganske mange goldens med problemer per curly man hører om.

Enig. Der er fine hunder. Der har vært skrevet en del om disse (og hvorfor muligens engelsk er et tryggere valg) her på forumet bare det siste halvåret-året eller så, så om du søker litt så finner du nok en del om akkurat det.

Uansett, masse lykke til!

Tusen takk for en litt ny synsvinkel? Skal lese meg opp nøyere på retrieverne, spesielt flatcoated og curly. Og både welsh og Engelsk springer. Har lest andre steder også at man må være veldig obs på valg av welsh, men syns de virker veldig fine. Så må jeg grave mer etter info om puddel og korthåret collie. 

Når jeg bestemmer meg for hvilken rase jeg vil ha, skal jeg sjekke opp oppdrettere. Skal også prøve å se etter oppdrett i Sverige. 

Tusen takk for utfyllende svar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner nå etterhvert flere welsh springer spaniels, og samtlige sier de ikke kommer til å velge rasen igjen. Separasjonsangst, utageringer på hunder/mennesker, stress og enormt jaktinstinkt kan vel oppsummere de jeg kjenner. De har alle hentet fra Sverige for å få bedre oppdrettere/individer enn hva som finnes i Norge, men likevel har de alle bagasje som i høy grad skyldes genetikk. 

Har selv en Engelsk springer, og er sjeleglad for det! Enkel og ukomplisert type, til tross for at han er i beste pubertetsalder (13 mndr). Velger du en ess oppdretter fra spanielklubbens sider så skal det godt gjøres å gå på en blemme ved valg av ess. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Miloficent skrev:

Jeg kjenner nå etterhvert flere welsh springer spaniels, og samtlige sier de ikke kommer til å velge rasen igjen. Separasjonsangst, utageringer på hunder/mennesker, stress og enormt jaktinstinkt kan vel oppsummere de jeg kjenner. De har alle hentet fra Sverige for å få bedre oppdrettere/individer enn hva som finnes i Norge, men likevel har de alle bagasje som i høy grad skyldes genetikk. 

Har selv en Engelsk springer, og er sjeleglad for det! Enkel og ukomplisert type, til tross for at han er i beste pubertetsalder (13 mndr). Velger du en ess oppdretter fra spanielklubbens sider så skal det godt gjøres å gå på en blemme ved valg av ess. 

Tusen takk for svar. Jeg har tenkt og lest en del mer, og virker som det er ett vanlig problem hos welsh springer spaniel, det er synd. Men Engelsk Springer spaniel virker jo også utrolig fine! Har lest litt om working spaniel også, men det blir kanskje litt mye, litt usikker men er noe å lese mer om. Må lese mer om helsa til disse også. Uansett rase jeg velger så blir det en rasehund fra godkjent oppdrett. Har litt lyst til å være med på utstilling etterhvert, men har aldri drevet med det tidligere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Anni skrev:

Tusen takk for svar. Jeg har tenkt og lest en del mer, og virker som det er ett vanlig problem hos welsh springer spaniel, det er synd. Men Engelsk Springer spaniel virker jo også utrolig fine! Har lest litt om working spaniel også, men det blir kanskje litt mye, litt usikker men er noe å lese mer om. Må lese mer om helsa til disse også. Uansett rase jeg velger så blir det en rasehund fra godkjent oppdrett. Har litt lyst til å være med på utstilling etterhvert, men har aldri drevet med det tidligere. 

Hvis du tenker på utstilling så kan du nok utelukke working-versjonene vertfall, de gjør det ikke bra der og heller ingen som stiller de. I tillegg krever de enormt mye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Miloficent skrev:

Hvis du tenker på utstilling så kan du nok utelukke working-versjonene vertfall, de gjør det ikke bra der og heller ingen som stiller de. I tillegg krever de enormt mye?

?? Ok, jeg hilste på noen her om dagen og digget hvor ivrige de var

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Faren" med raser som blir beskrevet som reserverte, er at det ofte gir rom for å lettere "akseptere" usikkerhet, mange ser på usikkerhet som det samme som reservert, eller så ser de ikke forskjellen. Eller så er det at det skal mindre til for at raser med reservert som egenskap blir usikre, da det er kortere vei fra "bryr seg ikke" til usikkerhet, enn fra "overhappy/oversosial" til usikkerhet. Så på veldig mange raser som regnes som reserverte, vil du ofte finne at usikkerhet, spesielt mot nye mennesker, er utbredt, selv om det ikke er det reservert egentlig betyr. Så det gjør at man må være ekstra nøye når det kommer til gemytt hos disse rasene, og når de i tillegg er fåtallige, blir det få oppdrettere og individer å velge mellom, og der det dukker opp usikre individer, vil de dermed ende opp med å være en stor andel av de få individene som finnes.

Men om du har sett deg ut en rase du virkelig ønsker, ville jeg bare passet på å gjøre ordentlig research, møt mange, og gjør deg opp et inntrykk om individer og hvordan oppdrettere forholder seg til det. Jeg har en sånn rase, field spaniel, en av de sjeldneste spanielrasene, de er ikke delt i show/workingvarianter. Jeg falt pladask for de og MÅTTE ha en, og nå har jeg to. Men jeg har sett det jeg skrev om over, i standarden til field står det "kan være reservert", og på denne rasen finner du hele spekteret fra oversosial til usikker. Så det er noe å ha i bakhodet :) Men jeg har to sosiale jenter, den ene mer enn den andre, men jeg r kjempefornøyd med dem og nå kan jeg ikke tenke meg en annen rase. Jeg har vært i miljøet i flere år nå, og fått en viss oversikt. 

Som tidligere eier av hund med separasjonsangst, er jeg veldig skeptisk til welsh, som nevnt av andre, det er visst utbredt på rasen. Det gjør at jeg for alltid kommer til å styre unna dem, for separasjonsangst er ufattelig vanskelig å trene på og leve med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Orca skrev:

 

Tusen takk for ett utdypende svar, og også litt av egen erfaring? Det ga meg en del å tenke på. Søkte opp field spaniel og de var nydelige? Hvordan syns du det er å leve med dem? 

Jeg ønsker jo kanskje at neste hund ikke er overlykkelig over hvert eneste levende vesen en ser, men vil heller ikke at den skal være usikker/redd heller. Jeg kommer til å sosialisere hunden mye, hilse på ulike typer mennesker og ta med på togtur og til byen. (Jeg bor landelig) Vil også melde meg på valpekurs, og ulike andre kurs, da jeg som sakt tidligere har veldig lyst til å prøve ut litt ulike grener. Kanskje komme meg inn i sporten på hobbynivå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Anni skrev:

Tusen takk for ett utdypende svar, og også litt av egen erfaring? Det ga meg en del å tenke på. Søkte opp field spaniel og de var nydelige? Hvordan syns du det er å leve med dem? 

Jeg ønsker jo kanskje at neste hund ikke er overlykkelig over hvert eneste levende vesen en ser, men vil heller ikke at den skal være usikker/redd heller. Jeg kommer til å sosialisere hunden mye, hilse på ulike typer mennesker og ta med på togtur og til byen. (Jeg bor landelig) Vil også melde meg på valpekurs, og ulike andre kurs, da jeg som sakt tidligere har veldig lyst til å prøve ut litt ulike grener. Kanskje komme meg inn i sporten på hobbynivå?

De er helt vidunderlige å leve med synes jeg! Min eldste er nå 4 år, og hun er virkelig blitt engelen selv. Sååå rolig og grei å ha med å gjøre, men likevel aktiv og full av futt når det kommer til tur og trening. Hun er virkelig definisjonen av søthet, verdens deiligste kosejente. Yngste er bare 1 år, og det er mye energi og tøys og tull :P Men hun og er helt herlig. Hun er den tøffeste og mest sosiale. Eldste er litt pyse og skvetten av seg, men liker de fleste mennesker. Fieldene er veldig snille og myke hunder. Sjelden konflikter med andre hunder. Mine bjeffer bare når de herjer og er gira. Veldig greie allroundhunder. Jeg trener litt lydighet med de, er kjempefine til det. Kanskje ikke på høyt nivå, det vet jeg ikke. 

For mer info og bilder har jeg laget en tråd her: 



Ellers er det en Facebookgruppe som heter Field Spaniels in Norway :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både puddel, kortis og springer vil fungere fint til ditt bruk. Trekkviljen vil nok variere i alle disse rasene. Når det gjelder å konkurrere litt og trene på hobbynivå vil alle kunne fungere. Working spaniels har mye energi og trenger en jobb å gjøre, vil tro en vanlig ESS vil være mer egnet til ditt bruk. Welsh springer spaniel har jeg aldri møtt noen stødige individer av, så anbefaler heller å se på engelsk springer. Har aldri møtt noen nervøse hunder av ESS og har ikke inntrykk av at separasjonsangst er så overdrevent representert som det er på welsh.

Når det gjelder helse og mentalitet vil jeg anbefale deg å lese RAS-dokumentene til rasene, da får du litt innsikt i helseproblemer og mentale utfordringer. Meld deg inn i rasegrupper på facebook og snakk med eiere du møter rundt om kring.

Ellers er jo både puddel og spaniels "pelsshunder", og det innebærer jo at man må sette av tid til pelsstell etter tur. Det henger seg skitt og sand i pelsen, de kladder i snø, seler og halsbånd kan tove pelsen, de tørker sent og pelsen er ikke så robust mtp. vær. Påkledning eller nedklipping løser ikke alle problemer. Tenker særlig på at du driver med hest, da er det greit å ha en hund som tåler en regnskur og litt slaps uten at bikkja blir gjennomvåt og kald. At de er enkle å få rene igjen uten å bade dem hver gang de har vært i stallen er jo også en fordel.

Når jeg leser kriteriene dine, tenker jeg på en vanlig tervueren (og med vanlig mener jeg ikke brukslinjer, men heller ikke linjer som kun avles for utstilling uten tanke på mentalitet). De har gjerne litt mer motor til sport enn collie, er av den reserverte typen, generelt førerorienterte mtp. å ha løse, trekkviljen er ofte litt høyere enn hos de andre rasene du har nevnt, pelsen er lettstelt og de kan stilles ut. Fungerer greit i agility. Minuset med dem er at man må være obs på mentale svakheter, men en god tervueren er en veldig allsidig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/17/2020 at 9:15 AM, Orca skrev:

De er helt vidunderlige å leve med synes jeg! Min eldste er nå 4 år, og hun er virkelig blitt engelen selv. Sååå rolig og grei å ha med å gjøre, men likevel aktiv og full av futt når det kommer til tur og trening. Hun er virkelig definisjonen av søthet, verdens deiligste kosejente. Yngste er bare 1 år, og det er mye energi og tøys og tull :P Men hun og er helt herlig. Hun er den tøffeste og mest sosiale. Eldste er litt pyse og skvetten av seg, men liker de fleste mennesker. Fieldene er veldig snille og myke hunder. Sjelden konflikter med andre hunder. Mine bjeffer bare når de herjer og er gira. Veldig greie allroundhunder. Jeg trener litt lydighet med de, er kjempefine til det. Kanskje ikke på høyt nivå, det vet jeg ikke. 

For mer info og bilder har jeg laget en tråd her: 



Ellers er det en Facebookgruppe som heter Field Spaniels in Norway :) 

Det var utrolig gøy, og spennende å lese om? Jeg kjenner jeg må prøve å møte flere individer av flere av disse rasene?? Veldig lyst til å hilse på en field en gang også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/17/2020 at 3:17 PM, Tyttebæra skrev:

Både puddel, kortis og springer vil fungere fint til ditt bruk. Trekkviljen vil nok variere i alle disse rasene. Når det gjelder å konkurrere litt og trene på hobbynivå vil alle kunne fungere. Working spaniels har mye energi og trenger en jobb å gjøre, vil tro en vanlig ESS vil være mer egnet til ditt bruk. Welsh springer spaniel har jeg aldri møtt noen stødige individer av, så anbefaler heller å se på engelsk springer. Har aldri møtt noen nervøse hunder av ESS og har ikke inntrykk av at separasjonsangst er så overdrevent representert som det er på welsh.

Når det gjelder helse og mentalitet vil jeg anbefale deg å lese RAS-dokumentene til rasene, da får du litt innsikt i helseproblemer og mentale utfordringer. Meld deg inn i rasegrupper på facebook og snakk med eiere du møter rundt om kring.

Ellers er jo både puddel og spaniels "pelsshunder", og det innebærer jo at man må sette av tid til pelsstell etter tur. Det henger seg skitt og sand i pelsen, de kladder i snø, seler og halsbånd kan tove pelsen, de tørker sent og pelsen er ikke så robust mtp. vær. Påkledning eller nedklipping løser ikke alle problemer. Tenker særlig på at du driver med hest, da er det greit å ha en hund som tåler en regnskur og litt slaps uten at bikkja blir gjennomvåt og kald. At de er enkle å få rene igjen uten å bade dem hver gang de har vært i stallen er jo også en fordel.

Når jeg leser kriteriene dine, tenker jeg på en vanlig tervueren (og med vanlig mener jeg ikke brukslinjer, men heller ikke linjer som kun avles for utstilling uten tanke på mentalitet). De har gjerne litt mer motor til sport enn collie, er av den reserverte typen, generelt førerorienterte mtp. å ha løse, trekkviljen er ofte litt høyere enn hos de andre rasene du har nevnt, pelsen er lettstelt og de kan stilles ut. Fungerer greit i agility. Minuset med dem er at man må være obs på mentale svakheter, men en god tervueren er en veldig allsidig hund.

Tusen takk for ett fint reflektert svar? Jeg må lese mer om helsen innen rasene ser jeg ja. Har alltid tenkt at belgiske fårehunder lett kan bli veldig stressa, men syns de er utrolig fine? Jeg vil jo ha en hund som liker å jobbe, kommer til å gjøre masse med hunden hver dag. Men enkelte dager vil det bli roligere og kanskje litt usikker på hvordan de er med stress. Men det er sikkert veldig ulikt fra hvert individ. Jeg kjenner jeg må lese meg mer opp på tervuren. Tror du tervuren er den mest "familievennlige" (så klart med fysisk og psykisk trening) av tervuren og groendael? Siden du anbefalte denne. Jeg er veldig interessert i hund og innstilt på å bruke mye tid på hund. Er ganske aktiv fra før, så hadde vært supert med en aktiv rase, så lenge den klarer rolige dager også. 

Er en fordel med lettstelt pels ja, da jeg er MYE i skogen. Har tenkt at puddel er fordel med tanke på røyting inne, og jeg har møtt flere pudler jeg har likt veldig godt. 

Jeg må prøve å få dratt på noen treff til alle rasene jeg er interessert i?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 11/19/2020 at 12:19 AM, Anni said:

Tusen takk for ett fint reflektert svar? Jeg må lese mer om helsen innen rasene ser jeg ja. Har alltid tenkt at belgiske fårehunder lett kan bli veldig stressa, men syns de er utrolig fine? Jeg vil jo ha en hund som liker å jobbe, kommer til å gjøre masse med hunden hver dag. Men enkelte dager vil det bli roligere og kanskje litt usikker på hvordan de er med stress. Men det er sikkert veldig ulikt fra hvert individ. Jeg kjenner jeg må lese meg mer opp på tervuren. Tror du tervuren er den mest "familievennlige" (så klart med fysisk og psykisk trening) av tervuren og groendael? Siden du anbefalte denne. Jeg er veldig interessert i hund og innstilt på å bruke mye tid på hund. Er ganske aktiv fra før, så hadde vært supert med en aktiv rase, så lenge den klarer rolige dager også. 

Er en fordel med lettstelt pels ja, da jeg er MYE i skogen. Har tenkt at puddel er fordel med tanke på røyting inne, og jeg har møtt flere pudler jeg har likt veldig godt. 

Jeg må prøve å få dratt på noen treff til alle rasene jeg er interessert i?

Belgere er årvåkne, impulsive og kvikke hunder som får med seg mye av det som skjer rundt dem og gjerne vil være med deg hele tiden, selv om du bare skal på dass. Noen synes dermed at de virker litt masete og "stressa" uten at de er det. Anbefaler deg å møte flere hunder for å få et inntrykk av dem, de har nok et type vesen som man enten liker eller ikke. Så er det jo dessverre mange mentale brister på belgerne, som gjør at noen lettere blir faktisk stressa av miljø, forstyrrelser og lignende.

Hunder som er normalt skrudd sammen i hodet blir ikke stresset av rolige dager. Livet er nå en gang sånn for oss alle at noen dager, uker og måneder har man mindre tid til overs til hunden. De aller fleste langhårsbelgere er vanlige familiehunder,  rolige perioder tåler de.

Jeg skrev kun om terv fordi det er den varianten jeg har mest kjennskap til selv. Det ble sagt før at det var lettere å finne terver som var avlet mer helhetlig med fokus på både mentalitet, sport og utstilling, hvordan situasjonen er i dag vet jeg ikke. Forskjeller mellom disse variantene bør du nok forhøre deg om hos folk som kjenner begge rasene i dag.

Pudler er herlige hunder, ingen tvil om det. Hvor mye pelsstell man orker er noe man må kjenne på selv. Selv foretrekker jeg å dra støvsugeren over gulv og møbler i perioder hundene røyter, foran alt arbeidet med tilvenning av pelsstell, bruk av klær og hverdagsstell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 11/19/2020 at 12:19 AM, Anni said:

Tusen takk for ett fint reflektert svar? Jeg må lese mer om helsen innen rasene ser jeg ja. Har alltid tenkt at belgiske fårehunder lett kan bli veldig stressa, men syns de er utrolig fine? Jeg vil jo ha en hund som liker å jobbe, kommer til å gjøre masse med hunden hver dag. Men enkelte dager vil det bli roligere og kanskje litt usikker på hvordan de er med stress. Men det er sikkert veldig ulikt fra hvert individ. Jeg kjenner jeg må lese meg mer opp på tervuren. Tror du tervuren er den mest "familievennlige" (så klart med fysisk og psykisk trening) av tervuren og groendael? Siden du anbefalte denne. Jeg er veldig interessert i hund og innstilt på å bruke mye tid på hund. Er ganske aktiv fra før, så hadde vært supert med en aktiv rase, så lenge den klarer rolige dager også. 

Er en fordel med lettstelt pels ja, da jeg er MYE i skogen. Har tenkt at puddel er fordel med tanke på røyting inne, og jeg har møtt flere pudler jeg har likt veldig godt. 

Jeg må prøve å få dratt på noen treff til alle rasene jeg er interessert i?

Bare vær obs på at med belger vil du kunne få vokt og noe skarphet. Viktig å finne en god oppdretter, gjerne en som mentaltester hundene sine. Begge mine vokter hagen, men er fine ellers, ingen vokt av hus eller bil. 
Groenendael og tervueren er forholdsvis like raser, bortsett fra fargen, og greie familiehunder så lenge de får brukt hodet sitt litt, og løpe løs forholdsvis jevnlig. Vil også si at tervueren ofte har en mer lettstelt pels enn groenendael kan ha. Groen kan ha litt ullete pels, mens terv ofte har striere , og litt kortere pels. 
Når det er sagt, belgere er ikke nødvendigvis enkle hunder, de har svært ofte store egne meninger, og er heller ikke redd for å stå på sitt. Yngste min er av den typen, skal veldig lite til før han svarer derom det er noe han vil og ikke får lov til. Både spaniels og retrievere vil nok være enklere der. 


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Ingidano Veldig fint å høre ulemper også, er klar over at belger krever veldig mye, og er både vokt og gjeterhund. 

Har ikke tenkt så over at de er strie på måten du sa, og det er noe det er veldig fint å vite om. 

Siden du har belger, kan jeg spørre om hvordan en typisk hverdag er med deg og hundene? 

Jeg tenker meg, når hunden er voksen. En mindre tur før jobb, kanskje gjemme noe godbiter og litt triks, lett hodetrim. Ha noen til å lufte midt på dagen. Når jeg kommer hjem, lage middag og etter det gå 1-2 timer tur eller dra på kurs/trene lydighet/agility/spor. Eller begge deler, men da blir turen sannsynligvis kortere. 

I helgen vil det bli enten en langtur eller to 1-2 timers turer. Eller joggetur/sykkeltur/skitur/ridetur alt ettersom. I tillegg til noe mental trening. 

MEN det vil bli dager som det ikke går som normalt og som blir roligere, og det kan hende at det blir noen uker som blir noe roligere før ting blir som normalt igjen. 

I tillegg så blir det min første hund som jeg skal ha på egen ansvar. Jeg kan tenke meg at både puddel, retriever,  spaniel og collie kan passe som jeg tenkte på før jeg skrev dette innlegget. Men det er ett pluss om hunden har noe trekklyst også på ski/sykkel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Anni said:

@Ingidano Veldig fint å høre ulemper også, er klar over at belger krever veldig mye, og er både vokt og gjeterhund. 

Har ikke tenkt så over at de er strie på måten du sa, og det er noe det er veldig fint å vite om. 

Siden du har belger, kan jeg spørre om hvordan en typisk hverdag er med deg og hundene? 

Jeg tenker meg, når hunden er voksen. En mindre tur før jobb, kanskje gjemme noe godbiter og litt triks, lett hodetrim. Ha noen til å lufte midt på dagen. Når jeg kommer hjem, lage middag og etter det gå 1-2 timer tur eller dra på kurs/trene lydighet/agility/spor. Eller begge deler, men da blir turen sannsynligvis kortere. 

I helgen vil det bli enten en langtur eller to 1-2 timers turer. Eller joggetur/sykkeltur/skitur/ridetur alt ettersom. I tillegg til noe mental trening. 

MEN det vil bli dager som det ikke går som normalt og som blir roligere, og det kan hende at det blir noen uker som blir noe roligere før ting blir som normalt igjen. 

I tillegg så blir det min første hund som jeg skal ha på egen ansvar. Jeg kan tenke meg at både puddel, retriever,  spaniel og collie kan passe som jeg tenkte på før jeg skrev dette innlegget. Men det er ett pluss om hunden har noe trekklyst også på ski/sykkel. 

De _kan_ være strie i gemyttet, min eldste er det ikke, han kan omtrent plukkes på øyet uten protester :)

Mine får frokost når eg står opp, og tuppes i hagen for en kjapp lufting før jobb. Deretter er de alene til eg kommer hjem, og de ligger og snorker hele dagen. Da er det rett på tur, og er som oftest ute i 1,5-2 timer. Varierer mellom rene båndturer, og turer der de får gå løs eller må løse oppgaver underveis. Vi har noen faste steder der det jobbes med balanse/klatring, eller godbitsøk i trær/gress/grus/stein. Sykler også innimellom, men har blitt sjeldnere nå pga dårlig rygg hos eldste. De får middag etter all aktivitet er ferdig, og ligger som regel og sover resten av dagen. Helgene er omtrent det samme, bortsett fra at turene ofte er på formiddag. Nå har eg hatt en periode med mye oppussing, men så lenge de får en liten time på tur i løpet av dagen, så har de vert fornøyd (men dette er voksne hunder på 5 og 9, en valp/unghund vil nok ønske mer aktivitet). Har eg vert syk har de fint taklet kun hagelufting i 2-3 dager. 
Tidligere holdt eg på med lydighet, og de dagene det var fellestrening ble det som regel bare en halvtimes luftetur i tillegg. 

Ikke alle belgere trekker, men de fleste synes det er gøy å løpe fort :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...