Gå til innhold
Hundesonen.no

6 månader - bjeffar og er skeptisk når menneske kjem


9nemor
 Share

Recommended Posts

Det er litt nytt, dette, men no dei siste vekene bjeffar Linus på folk som nærmar seg. Dette skjer ute på tur, men også her heime - når han høyrer nokon kjem inn ytterdøra nede, f.eks. Ikkje voldsom bjeffing, men ‘boffing’ og så spring han mot vedkomande. 

I dag oppstod ein veldig dum situasjon då me var på stranda og leika - folketomt der som det pleier vere, så då leika me litt og kasta pinnar etc. utan band (men eg har alltid bandet i neven, klar til å koble på).  Men brått kom det ein eldre mann gjennom skogen som var ute og gjekk. Linus bjeffa og sprang mot mannen - og hoppa opp på han ??. Mannen var ikkje spesielt glad for dette, kan du sei - og dette kan me jo ikkje ha! SJØLVsagt kjem eg til å sleppe han laus sjeldnare framover, og truleg aldri når eg er heilt åleine. Men målet er jo at det skal gå heilt fint for han at menneske kjem og går.

Eg opplever at han brått synest det er skummelt med folk som kjem mot han - har det med alderen å gjere? Han er jo leiken også, sjølvsagt - men han bjeffar aldri i leik (bjeffar generelt uhyre sjeldan), så eg tenkjer frykt/skepsis. Han har såvidt eg veit ikkje hatt negative opplevingar med menneske, altså... 

Ved møter får eg han ofte inn i ein ‘sitt’ før dei me møter kjem heilt nær - det fungerer sånn rimeleg godt, og då bjeffar han oftast heller ikkje. 

Men korleis trenar me med han slik at me kan sikre at han ikkje møter menneske negativt?? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første kan du ikke ha ham løs om du ikke har innkalling på ham. Bruk langline isåfall. At han hopper på en fremmed er kanskje det minst ille som kan skje. Han kan stikke etter noe, eller bort til en førerhund, eller hoppe på et barn som oppfatter det som et angrep.

Det er vanlig at de får en fryktperiode i unghundalderen. Der er det en balanse mellom å trene på å omgås folk, og ikke lage for mye styr rundt det. Bruk gjerne sladretrening ute, så han tar kontakt med deg heller enn å fokusere på dem. Hjemme kan folk som kommer inn godt gi ham godbiter.

Og innkalling. Selv om han er i en alder med variabel hørsel, tren masse innkalling med sterk belønning. Og alltid langline om du ikke er sikker på at han kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

For det første kan du ikke ha ham løs om du ikke har innkalling på ham. Bruk langline isåfall. At han hopper på en fremmed er kanskje det minst ille som kan skje. Han kan stikke etter noe, eller bort til en førerhund, eller hoppe på et barn som oppfatter det som et angrep.

Det er vanlig at de får en fryktperiode i unghundalderen. Der er det en balanse mellom å trene på å omgås folk, og ikke lage for mye styr rundt det. Bruk gjerne sladretrening ute, så han tar kontakt med deg heller enn å fokusere på dem. Hjemme kan folk som kommer inn godt gi ham godbiter.

Og innkalling. Selv om han er i en alder med variabel hørsel, tren masse innkalling med sterk belønning. Og alltid langline om du ikke er sikker på at han kommer.

Takk for svar! :) 

Heilt sant, og min konklusjon også, som nemnt - det blir langline i lomma på strandtur framover, uansett om der er folketomt. 


Sladretrening er godt tips ? 
Innkalling trenar me gjerne på saman, heile familien - det kan me nok gjere endå meir av ja. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...