Gå til innhold
Hundesonen.no

6 månader - bjeffar og er skeptisk når menneske kjem


9nemor
 Share

Recommended Posts

Det er litt nytt, dette, men no dei siste vekene bjeffar Linus på folk som nærmar seg. Dette skjer ute på tur, men også her heime - når han høyrer nokon kjem inn ytterdøra nede, f.eks. Ikkje voldsom bjeffing, men ‘boffing’ og så spring han mot vedkomande. 

I dag oppstod ein veldig dum situasjon då me var på stranda og leika - folketomt der som det pleier vere, så då leika me litt og kasta pinnar etc. utan band (men eg har alltid bandet i neven, klar til å koble på).  Men brått kom det ein eldre mann gjennom skogen som var ute og gjekk. Linus bjeffa og sprang mot mannen - og hoppa opp på han ??. Mannen var ikkje spesielt glad for dette, kan du sei - og dette kan me jo ikkje ha! SJØLVsagt kjem eg til å sleppe han laus sjeldnare framover, og truleg aldri når eg er heilt åleine. Men målet er jo at det skal gå heilt fint for han at menneske kjem og går.

Eg opplever at han brått synest det er skummelt med folk som kjem mot han - har det med alderen å gjere? Han er jo leiken også, sjølvsagt - men han bjeffar aldri i leik (bjeffar generelt uhyre sjeldan), så eg tenkjer frykt/skepsis. Han har såvidt eg veit ikkje hatt negative opplevingar med menneske, altså... 

Ved møter får eg han ofte inn i ein ‘sitt’ før dei me møter kjem heilt nær - det fungerer sånn rimeleg godt, og då bjeffar han oftast heller ikkje. 

Men korleis trenar me med han slik at me kan sikre at han ikkje møter menneske negativt?? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første kan du ikke ha ham løs om du ikke har innkalling på ham. Bruk langline isåfall. At han hopper på en fremmed er kanskje det minst ille som kan skje. Han kan stikke etter noe, eller bort til en førerhund, eller hoppe på et barn som oppfatter det som et angrep.

Det er vanlig at de får en fryktperiode i unghundalderen. Der er det en balanse mellom å trene på å omgås folk, og ikke lage for mye styr rundt det. Bruk gjerne sladretrening ute, så han tar kontakt med deg heller enn å fokusere på dem. Hjemme kan folk som kommer inn godt gi ham godbiter.

Og innkalling. Selv om han er i en alder med variabel hørsel, tren masse innkalling med sterk belønning. Og alltid langline om du ikke er sikker på at han kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

For det første kan du ikke ha ham løs om du ikke har innkalling på ham. Bruk langline isåfall. At han hopper på en fremmed er kanskje det minst ille som kan skje. Han kan stikke etter noe, eller bort til en førerhund, eller hoppe på et barn som oppfatter det som et angrep.

Det er vanlig at de får en fryktperiode i unghundalderen. Der er det en balanse mellom å trene på å omgås folk, og ikke lage for mye styr rundt det. Bruk gjerne sladretrening ute, så han tar kontakt med deg heller enn å fokusere på dem. Hjemme kan folk som kommer inn godt gi ham godbiter.

Og innkalling. Selv om han er i en alder med variabel hørsel, tren masse innkalling med sterk belønning. Og alltid langline om du ikke er sikker på at han kommer.

Takk for svar! :) 

Heilt sant, og min konklusjon også, som nemnt - det blir langline i lomma på strandtur framover, uansett om der er folketomt. 


Sladretrening er godt tips ? 
Innkalling trenar me gjerne på saman, heile familien - det kan me nok gjere endå meir av ja. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...