Gå til innhold
Hundesonen.no

Ireland - Sverige - Norge?


_Solveig_
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Vi har planlagt å kjøpe en Cocker Spaniel valp, og har stått på venteliste veldig lenge hos en oppdretter som sosialiserer valpene godt. 

Planen var vel egentlig at valpen på 8 uker skulle importeres rett fra Ireland til Norge, men tydeligvis må valpen være tre måneder før import? Da mister jeg hele sosialiseringsvinduet og så videre fordi valpen er så "gammel" når den kommer. 

Er det mulig å importere en 8 uker gammel valp først til Sverige gjennom fly, så over grensa med bil til Norge? Hva kreves av pass og vaksiner til sammen (hva må oppdretter gjøre for at valpen kan krysse begge grenser?)Nå tenker jeg uavhengig av Covid-19.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke mulig å lovlig få en hund fra Irland til Norge før den er 14 uker gammel, på grunn av kravet om rabiesvaksine. Hunden må ha pass med bekreftet rabiesvaksine (som den ikke kan ta før 12 uker) og ormekur. Jeg tror det er to ukers karenstid på rabiesvaksinen nå.

Du må også reise sammen med hunden for at det ikke skal regnes som kommersiell innførsel, noe som er ganske dyrt og omfattende.

Mattilsynet har ganske greie oversikter på dette. Det skal ikke ha noe å si om du sender valpen til Sverige så lenge den har vært i Irland, de samme kravene vil gjelde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Det er ikke mulig å lovlig få en hund fra Irland til Norge før den er 14 uker gammel, på grunn av kravet om rabiesvaksine. Hunden må ha pass med bekreftet rabiesvaksine (som den ikke kan ta før 12 uker) og ormekur. Jeg tror det er to ukers karenstid på rabiesvaksinen nå.

Du må også reise sammen med hunden for at det ikke skal regnes som kommersiell innførsel, noe som er ganske dyrt og omfattende.

Mattilsynet har ganske greie oversikter på dette. Det skal ikke ha noe å si om du sender valpen til Sverige så lenge den har vært i Irland, de samme kravene vil gjelde.

Ja, men kall meg et egghue, men er det da slik at det ikke er mulig å importere en valp til Norge fra andre land som er på under 14 uker (og forbipassert det kritiske sosialiseringsvinduet?). Det er heller ikke mulig å vaksinere en valp tidligere enn avtalt/normal vaksineringstid? 

I tillegg til det, er det ikke slik at valpen kan komme inn i Norge uten rabiesvaksine fordi Ireland har lite smitte, eller er jeg ute på jordet nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Korriger meg om jeg tar feil men rabies kommer du ikke utenom untatt fra Sverige ( heldigvis) Du slipper vel ormekur direkte fra Irland og Finland tror jeg . Du skriver jo at oppdretter gjør en god jobb så det går nok helt fint :) 

Ja jeg håper jo virkelig det. Det blir mye å betale og mye tålmodighet og tillit i sånne ting som dette, spesielt siden jeg har hatt en aggressiv hund før og det er ikke noe jeg vil oppleve igjen ?

Er det mulig å "sosialisere" valpen, selv når den er 16 uker (14 uker = rabiesvaksine og +2 uker effekt tid), eller må jeg rett og slett ta til takke med hunden som den kommer, ikke at det er noe galt i det. Er det for eksempel for sent for valpekurs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, _Solveig_ skrev:

Ja jeg håper jo virkelig det. Det blir mye å betale og mye tålmodighet og tillit i sånne ting som dette, spesielt siden jeg har hatt en aggressiv hund før og det er ikke noe jeg vil oppleve igjen ?

Er det mulig å "sosialisere" valpen, selv når den er 16 uker (14 uker = rabiesvaksine og +2 uker effekt tid), eller må jeg rett og slett ta til takke med hunden som den kommer, ikke at det er noe galt i det. Er det for eksempel for sent for valpekurs?

Kan ingenting om sånt men de tre jeg har hjemme nå kom ikke hit før det,  2 importer og en norsk ( den norske var vel 12 uker)  . 8uker er veldig smått og jeg er glad for at ikke oppdretter slapp yngste her avgårde så tidlig. De som måtte reise et stykke er jeg enda gladere for at ikke var 8 uker . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Kan ingenting om sånt men de tre jeg har hjemme nå kom ikke hit før det,  2 importer og en norsk ( den norske var vel 12 uker)  . 8uker er veldig smått og jeg er glad for at ikke oppdretter slapp yngste her avgårde så tidlig. De som måtte reise et stykke er jeg enda gladere for at ikke var 8 uker . 

Ja, har hørt at de burde være lenger hos oppdretter fordi da er de mer rustet for valpelivet hos noen nye folk pga "spøkelsestiden" eller hva nå enn man kaller det. 

Jeg er bare litt nervøs for at valpen ikke "aksepterer" sitt nye hjem eller meg som eieren sin, eller noe sånt. Det høres sikkert helt teit ut, men det er vel en reell sjanse når hunden har levd såpass lenge med mor og oppdretter? Noen folk her har iallefall sagt at den eneste og beste alderen er 8 uker, lenger enn det så blir man liksom aldri ordentlig "eier og venn" med valpen. Din erfaring? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk ridgebacken ved 10 uker, og det var veldig deilig. Renslighetstreningen gikk ganske fort, og han var trygg og god.

Jeg tenker at så lenge valpen er trygg og stabil i utgangspunktet så vil det ikke bli noe problem. Det hender da rett som det er at en oppdretter beholder en valp eller to noen uker ekstra, enten fordi de ikke er solgt, vil beholde en, eller kjøper ikke kan hente før. Eller at valpen skal eksporteres. Valper leveres tilbake eller omplasseres av ulike årsaker.

Så lenge valpen er genetisk stødig og oppdretter gjør en god jobb så ville jeg ikke bekymret meg så mye.

Folk får jo voksne omplasseringshunder også som tilpasser seg og trives godt i nytt hjem med ny eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner flere som har importert valper (som har vært 14 + uker) 

De behandler valpen som valp, uten å tenke på hvor mange uker den er. Dvs de går på valpekurs, miljøtrener og sosialiserer som om valpen hadde vært 8 uker.
De har alle blitt normale hunder ?

De fleste oppdrettere gjør gode jobber med valpene de skal selge. De vil jo også at valpen skal bli en bra hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer aldri til å hente hjem en valp på 8 uker igjen (de er så små!), da vil jeg heller vente til den er 11-12 uker. Hunder påvirkes og trenes hele livet, så dersom oppdretter gjør en god jobb så kan du bare fortsette jobben når du får valpen uten store problemer.

Jeg kjøpte den ene hunden min som ettåring, og den andre hunden min som treåring nå for to mnd siden. Da vi møtte igjen oppdretter (og tidligere eier) halvannen måned etter kjøpet så var det ikke tvil om at hunden min tilhørte meg mentalt. Begge jentene mine er svært knyttet til meg, og folk tror jeg har hatt dem siden valpetid på grunn av det tette forholdet vi har. Så heller ingen grunn til bekymring angående eieforhold.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at dersom dette er en normalt oppegående og flink oppdretter, vil den sosialiseres greit der, med mindre det er snakk om en useriøs kennel hvor valpene vokser opp i en hundegård uten å aldri se noe annet enn den, og at de voksne er fra nervøse linjer. Men regner med du har gjort litt research på hvordan oppdretteren er :) jeg forstår bekymringen din, jeg har hatt en omplasseringshund med mange atferdsproblemer, og man er jo livredd for å få slike ting igjen, da har man jo en stor trang til å ville forme valpen selv fra scratch. Men det går stortsett bra :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Orca skrev:

Jeg tror at dersom dette er en normalt oppegående og flink oppdretter, vil den sosialiseres greit der, med mindre det er snakk om en useriøs kennel hvor valpene vokser opp i en hundegård uten å aldri se noe annet enn den, og at de voksne er fra nervøse linjer. Men regner med du har gjort litt research på hvordan oppdretteren er :) jeg forstår bekymringen din, jeg har hatt en omplasseringshund med mange atferdsproblemer, og man er jo livredd for å få slike ting igjen, da har man jo en stor trang til å ville forme valpen selv fra scratch. Men det går stortsett bra :) 

Ja, oppdretteren har veldig god kritikk. Men ettersom det har vært en del aggressivitet opp gjennom i cockeren så må man liksom være bombesikker da... 

Er det fremdeles aggressive tendenser i de røde cockerne, eller er det avlet ut? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/2/2020 at 3:38 PM, _Solveig_ skrev:

Ja, oppdretteren har veldig god kritikk. Men ettersom det har vært en del aggressivitet opp gjennom i cockeren så må man liksom være bombesikker da... 

Er det fremdeles aggressive tendenser i de røde cockerne, eller er det avlet ut? 

Såvidt jeg har hørt, har de greid ganske greit å avle seg bort fra dette, så jeg tror ikke det er et like stort problem som før. Hva sier oppdretter? Er det noen spesiell grunn til at dere vil ha fra akkurat Irland og ingen i Norge/Sverige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...