Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

1 1/2 år, hannlabrador blir helt kokos i hodet på treninger der det er mange andre hunder. Han er flink til å gå i bånd på tur, passerer da andre hunder ganske greit. 

Problemet starter da vi er på trening, typ miljø eller utstillingstrening. Han drar og rykker og vil bort å hilse, leke eller gud-vet-hva, koste hva det koste vil. Han er umulig å få kontakt med, rullegardina går helt ned. 
Er dette stress, eller er det «bare» alderen? 


Jeg trenger tips til hvordan vi kan komme ut av dette sporet, vil jo dra på trening for å lære noe, ikke bare stå på sidelinjen å prøve å holde fast en gæærn hund! ?

Skrevet

Får du kontakt med hunden om dere skal gjøre noe (trene på en øvelse eller noe), eller er det rullegardina ned hele veien? Uansett - tren kontakt, kontakt, kontakt - og dra fram det beste av belønning enten det er mat eller lek. Det må trenes utenom fellestreningene først - i miljøer hvor rullegardina ikke har gått ned. Øk evt avstand til de andre hundene fellestreningene og tren kontakt der - må du stå på sidelinja og holde fast hunden så står du for nært. Ofte lettere sagt enn gjort, man har jo lyst til å være med på aktivitetene det er snakk om også, og går man den veien så kan det bli utelukket på en stund. Men det kan være eneste løsning dersom det er et problem som du vil/må gjøre noe med.

Hvor ofte er dere på slike fellestreninger? Min goldentispe har vært ganske koko hun også - spesielt i den alderen der (har imidlertid hele tiden fått kontakt med henne, i alle fall når hun skulle «jobbe»). Noe av det var muligens fordi det gikk lenge mellom slike treff, del ble julaften og barnebursdag i hoppeloppeland på en gang ... når frekvensen økte ble hun lettere å håndtere ... men hun ble samtidig eldre, så hva som var hva er ikke helt godt å si.

Ordet «stress» blir brukt så mye i hundesammenheng at det nesten har mistet sin mening, synes jeg. Er en unge «stressa» i en barnebursdag på et lekesenter? Nå kan selvsagt hunden være stressa (på en negativ måte), men det er vanskelig å si når man ikke ser hva som skjer.

Når det er sagt så er retrievere generelt en håndfull i den alderen der - kan ta 3 - kanskje opp mot 4 år - før de «lander» helt (men blir normalt sett gradvis bedre fra rundt 2 - så ikke fortvil :) ), hanner mer enn tisper og labrador mer enn de andre. Sånn grovt sett. Så at det kan bli en del kaos med en 1,5 år gamme hannlabbe, det tror jeg på og det har jeg sett flere ganger ;) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...