Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresser på trening


Nemlab
 Share

Recommended Posts

1 1/2 år, hannlabrador blir helt kokos i hodet på treninger der det er mange andre hunder. Han er flink til å gå i bånd på tur, passerer da andre hunder ganske greit. 

Problemet starter da vi er på trening, typ miljø eller utstillingstrening. Han drar og rykker og vil bort å hilse, leke eller gud-vet-hva, koste hva det koste vil. Han er umulig å få kontakt med, rullegardina går helt ned. 
Er dette stress, eller er det «bare» alderen? 


Jeg trenger tips til hvordan vi kan komme ut av dette sporet, vil jo dra på trening for å lære noe, ikke bare stå på sidelinjen å prøve å holde fast en gæærn hund! ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får du kontakt med hunden om dere skal gjøre noe (trene på en øvelse eller noe), eller er det rullegardina ned hele veien? Uansett - tren kontakt, kontakt, kontakt - og dra fram det beste av belønning enten det er mat eller lek. Det må trenes utenom fellestreningene først - i miljøer hvor rullegardina ikke har gått ned. Øk evt avstand til de andre hundene fellestreningene og tren kontakt der - må du stå på sidelinja og holde fast hunden så står du for nært. Ofte lettere sagt enn gjort, man har jo lyst til å være med på aktivitetene det er snakk om også, og går man den veien så kan det bli utelukket på en stund. Men det kan være eneste løsning dersom det er et problem som du vil/må gjøre noe med.

Hvor ofte er dere på slike fellestreninger? Min goldentispe har vært ganske koko hun også - spesielt i den alderen der (har imidlertid hele tiden fått kontakt med henne, i alle fall når hun skulle «jobbe»). Noe av det var muligens fordi det gikk lenge mellom slike treff, del ble julaften og barnebursdag i hoppeloppeland på en gang ... når frekvensen økte ble hun lettere å håndtere ... men hun ble samtidig eldre, så hva som var hva er ikke helt godt å si.

Ordet «stress» blir brukt så mye i hundesammenheng at det nesten har mistet sin mening, synes jeg. Er en unge «stressa» i en barnebursdag på et lekesenter? Nå kan selvsagt hunden være stressa (på en negativ måte), men det er vanskelig å si når man ikke ser hva som skjer.

Når det er sagt så er retrievere generelt en håndfull i den alderen der - kan ta 3 - kanskje opp mot 4 år - før de «lander» helt (men blir normalt sett gradvis bedre fra rundt 2 - så ikke fortvil :) ), hanner mer enn tisper og labrador mer enn de andre. Sånn grovt sett. Så at det kan bli en del kaos med en 1,5 år gamme hannlabbe, det tror jeg på og det har jeg sett flere ganger ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...