Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden bjeffer på alle som vil hilse


Moonw4lker
 Share

Recommended Posts

Jeg har en unghund, han er nå snart et år gammel. Han er en veldig pen hund, så fremmede har alltid lyst til å hilse eller snakke til han når vi er på tur (til og med når vi går med "ikke forstyrr"-vest), og hunden min reagerer med å bjeffe eller knurre. Forbipasseringer går greit, det er bare når folk begynner å prate til han (eller meg) han bjeffer, og siden jeg bor på et lite sted der alle kjenner alle, så bjeffer han jo relativt mye... Finnes det noen måter å få vekk dette på? Jeg begynner å bli en smule frustrert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå veit ikke jeg hva du har prøvd, men jeg ville ha fokusert på kontakt. Min har innmari lyst til å hilse på alle med overfall, så jeg har lært inn en kontaktlyd. Begynn i lite krevende miljøer, jeg begynte innendørs, kontakt-belønn-kontakt-belønn. Jeg ville ha vært veldig raus med godbitene i begynnelsen. Gradvis økte jeg vanskelighetsgraden, helt til jeg kunne oppnå kontakt selv i krevende møtesituasjoner. Nå søker Torvald kontakt med meg i situasjoner hvor det tidligere ville ha blitt vanskelig og mye negativitet. Når han mislyktes gikk jeg to steg tilbake. Det har tatt to år å komme dit at vi 99,9% av gangene kan passere folk og dyr på en rolig og beherska måte, så det kan nok være lurt å forberede seg på at dette er tålmodighetsarbeid. Husk også at hunden din er tenåring - mye blir ofte lettere når de runder to år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville i stedet for kontakt kastet en liten neve godbiter på bakken og sagt "søk". Så fort du vet/tror han vil reagere, helst litt på avstand, så det er lettere for ham å avlede. Når du har gjort dette ofte nok vil han sannsynligvis se på deg etter godbiter når dere møter noen, og er forhåpentligvis opptatt med å søke når/hvis du prater med noen. Jeg tenker også at du kan trene på å ligge rolig å slappe av separat, og bruke det etterhvert.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Simira. Jeg har jobbet mye med min hund som gira seg mye opp i slike situasjoner. Nå vet jeg ikke om hunden din bjeffer fordi han er usikker eller gira, men uansett så kan man prøve å gjøre møter til noe positivt for hunden, altså ved å gi godbiter. Målet er å få han til å tenke at det er super kult å være med deg når dere møter folk. Det kan ta litt tid, men hvis man er konsekvent og belønner ved hver passering kommer det seg nok. Jeg er egentlig ikke en som sier hei i forbifarten til ukjente på tur, men har begynt å gjøre det for hunden sin skyld mens jeg jobber med han. Nå har han lært at jeg kan snakke med folk, og at det er kult fordi da lønner det seg å være med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...