Gå til innhold
Hundesonen.no

Eurasier som førstegangshund


Guest MS1G
 Share

Recommended Posts

Noen som har erfaringer med Eurasierrasen? Er dette en god førstegangshund? Vi er et samboerpar som er glade i turer av alle slag. Viktig at hunden kan være med på det meste. Vi bor for tiden i en 66 kvm leilighet i byen. Kan en Eurasier trives med mindre plass? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye plass dere har inne er sjelden viktig for rasevalg. En voksen, oppdratt hund er rolig inne, og bruker energien ute. Det eneste er store raser med stort aktivitetsbehov som kanskje trenger å løpe av seg (typisk mynder e.l.) som kanskje ikke er enkelt å ha i by, men jeg kjenner folk som har/hatt både husky, mynder, settere, akita og andre store raser i byleilighet.

Jeg tror eurasier kan passe greit med tanke på de beskrivelsene du ga i den andre tråden, kanskje med unntak av lynne. De er ganske sære, og ikke de enkleste å trene/oppdra. Det er en hund du ikke kan regne med å kunne ha løs, eller trene lydighet med uten veldig mye arbeid (og da bare kanskje).

Hvis du søker etter eurasier på forumet her så finner du nok en del, @Theahar en som er beskrevet flere ganger på forumet. Hun tar nok en titt innom her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok heller valgt golden (ikke jaktvarianten). Blide og gode og med på det meste. Eurasieren er en fin førstegangshund, den, det er en lite krevende og enkel hund sånn fra menneskets synspunkt. Men jeg tror ikke det nødvendigvis er så lett å være en eurasier.

Det kan godt være du fint kan ha eurasieren løs, for en del av dem gidder ikke løpe så langt ? så radiusen blir ikke så stor. Men når du sier du vil ha en hund som kan være med på det meste, da spørs det litt hva det er. Eurasiere sliter med dårlig mentalitet, så det er ikke alle som takler alle slags miljøer så godt. Vår er skeptisk til en del ting, og det er ganske typisk for rasen. Han blir lett nervøs f.eks. i sentrum eller på besøk hos noen med små barn. Tantebarna går greit fordi han er vant til dem og vi passer på å skjerme ham så han kan gå og legge seg langt unna dem. Han kan også bli nervøs hjemme om han syns noe er rutinebrudd. Og så er han skuddredd og redd tordenvær. Siden rasen er så ny er det ikke en rase som er så homogen enda. Noen har jakt, noen har lite av det, noen er ganske aktive, de fleste ikke. Om du vil på joggetur er det sikrere å velge en annen rase. Noen får rimelig grei pels, andre må børstes hele tida for å unngå tovete pels og rastafletter i halen. En god del er lydberørte. Og som Simira nevner er de ikke de letteste å motivere til trening. Og tro meg, jeg har virkelig prøvd ? Han vil helst ha ting gratis, og det er ikke alltid han gidder å spise det da heller ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en eurasiertispe på ca 15 mnd. Jeg er vokst opp med hunder, men dette er "min" første. Hun er helt fantastisk på mange måter, men når jeg leste meg opp på rasen så tror jeg ikke jeg skjønte helt hva det i praksis vil si å ha en eurasier. Noen ganger er hun mer katt en hund. Hun kan fremstå som ganske overlegen, sær og reservert, og er ikke alltid spesielt opptatt av hva vi (samboer og jeg) tenker og mener. Samtidig skal hun være der det skjer og blir veldig fornærma om hun ikke blir inkludert. Hun er lite førerorientert og kan være vanskelig å trene hvis det ikke foregår 100% på hennes premisser. Heldigvis har hun vært et matvrak frem til nå, så vi har brukt det til vår fordel. Hun er veldig glad i og nysgjerrig på nye mennesker, men mister fort interessen. Hun er uredd og nysgjerrig, og har mye mer jakt enn jeg trodde en eurasier skulle ha - vi tør ikke ha henne løs! Har bjeffet en håndfull ganger i sitt liv. Det skal sies at vi er midt oppi unghundperioden også, så før hun blir litt eldre er det jo fortsatt ting som kan forandre seg. Nå har hun akkurat fått sin andre løpetid og er sååååå rolig og behagelig å ha i hus!

 

Jeg tror ikke eurasieren er et dårlig førstegangsvalg, så lenge man er forberedt på hva man får ?

Endret av hauklander
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...