Gå til innhold
Hundesonen.no

Eurasier som førstegangshund


Guest MS1G
 Share

Recommended Posts

Noen som har erfaringer med Eurasierrasen? Er dette en god førstegangshund? Vi er et samboerpar som er glade i turer av alle slag. Viktig at hunden kan være med på det meste. Vi bor for tiden i en 66 kvm leilighet i byen. Kan en Eurasier trives med mindre plass? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye plass dere har inne er sjelden viktig for rasevalg. En voksen, oppdratt hund er rolig inne, og bruker energien ute. Det eneste er store raser med stort aktivitetsbehov som kanskje trenger å løpe av seg (typisk mynder e.l.) som kanskje ikke er enkelt å ha i by, men jeg kjenner folk som har/hatt både husky, mynder, settere, akita og andre store raser i byleilighet.

Jeg tror eurasier kan passe greit med tanke på de beskrivelsene du ga i den andre tråden, kanskje med unntak av lynne. De er ganske sære, og ikke de enkleste å trene/oppdra. Det er en hund du ikke kan regne med å kunne ha løs, eller trene lydighet med uten veldig mye arbeid (og da bare kanskje).

Hvis du søker etter eurasier på forumet her så finner du nok en del, @Theahar en som er beskrevet flere ganger på forumet. Hun tar nok en titt innom her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok heller valgt golden (ikke jaktvarianten). Blide og gode og med på det meste. Eurasieren er en fin førstegangshund, den, det er en lite krevende og enkel hund sånn fra menneskets synspunkt. Men jeg tror ikke det nødvendigvis er så lett å være en eurasier.

Det kan godt være du fint kan ha eurasieren løs, for en del av dem gidder ikke løpe så langt ? så radiusen blir ikke så stor. Men når du sier du vil ha en hund som kan være med på det meste, da spørs det litt hva det er. Eurasiere sliter med dårlig mentalitet, så det er ikke alle som takler alle slags miljøer så godt. Vår er skeptisk til en del ting, og det er ganske typisk for rasen. Han blir lett nervøs f.eks. i sentrum eller på besøk hos noen med små barn. Tantebarna går greit fordi han er vant til dem og vi passer på å skjerme ham så han kan gå og legge seg langt unna dem. Han kan også bli nervøs hjemme om han syns noe er rutinebrudd. Og så er han skuddredd og redd tordenvær. Siden rasen er så ny er det ikke en rase som er så homogen enda. Noen har jakt, noen har lite av det, noen er ganske aktive, de fleste ikke. Om du vil på joggetur er det sikrere å velge en annen rase. Noen får rimelig grei pels, andre må børstes hele tida for å unngå tovete pels og rastafletter i halen. En god del er lydberørte. Og som Simira nevner er de ikke de letteste å motivere til trening. Og tro meg, jeg har virkelig prøvd ? Han vil helst ha ting gratis, og det er ikke alltid han gidder å spise det da heller ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en eurasiertispe på ca 15 mnd. Jeg er vokst opp med hunder, men dette er "min" første. Hun er helt fantastisk på mange måter, men når jeg leste meg opp på rasen så tror jeg ikke jeg skjønte helt hva det i praksis vil si å ha en eurasier. Noen ganger er hun mer katt en hund. Hun kan fremstå som ganske overlegen, sær og reservert, og er ikke alltid spesielt opptatt av hva vi (samboer og jeg) tenker og mener. Samtidig skal hun være der det skjer og blir veldig fornærma om hun ikke blir inkludert. Hun er lite førerorientert og kan være vanskelig å trene hvis det ikke foregår 100% på hennes premisser. Heldigvis har hun vært et matvrak frem til nå, så vi har brukt det til vår fordel. Hun er veldig glad i og nysgjerrig på nye mennesker, men mister fort interessen. Hun er uredd og nysgjerrig, og har mye mer jakt enn jeg trodde en eurasier skulle ha - vi tør ikke ha henne løs! Har bjeffet en håndfull ganger i sitt liv. Det skal sies at vi er midt oppi unghundperioden også, så før hun blir litt eldre er det jo fortsatt ting som kan forandre seg. Nå har hun akkurat fått sin andre løpetid og er sååååå rolig og behagelig å ha i hus!

 

Jeg tror ikke eurasieren er et dårlig førstegangsvalg, så lenge man er forberedt på hva man får ?

Endret av hauklander
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...