Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresive hunder


Ronny

Recommended Posts

Aggresive hunder kommer ofte pga inkompetente eiere som tror at makt er den rette veien for respekt fra hunden sin. Har du da en rase med det "rette" utgangspunktet, så får du en fientlig hund. Ikke nødvendig imot mennesker, men det viser seg at den ikke blir videre glad i andre hunder. Sånn er det bare. Trener du en "farlig" (Merk, hermetegn) rase feil, får du også frem de farlige egenskapene som er grunnen til at mange er redd de.

Selv er jeg skeptisk til små hunder, fordi de er lett å trekke opp og innmari raske til å svare om de blir utfordret (av andre hunder). Det betyr nok ikke at de er de farligste rasene av den grunn. Det er kun min egen erfaring. Jeg har møtt hissige Golden ogå... men desto flere som aldri har løftet på overleppa engang;)

Har egentlig ikke noen konklusjon på spesifikk rase. Det kommer så mye an på arv og miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Hjelpe meg så ille papillon er da :( Visste ikke at de var så skumle :P Trenger ikke amstaff for å skremme folk nei gitt :P

Du får se om du tør å hilse på LiLi en gang da vet du Loke, kanskje du ombestemmer deg?

Det hadde vært koselig :P

Jeg har ikke hilst på en sånn på mange år..Det bor en oppi gaten her, men den er seriøst gal så den skynder vi oss forbi...(tilmed Loke blir litt redd den)

Det er sikkert et stort fler tall av hyggelig pappiloner, men jeg har vært max uheldig med de jeg har møtt, så det er greit å få variert inntrykket litt (jeg glemmer aldri "Elvis" *grøss*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det egentlig vi diskuterer her?

- Er det aggresjon mot mennesker eller mot hunder?

- Er det hvilke raser som har flest aggressive individer pga av dårlig avl/oppdragelse/sosialisering?

- Eller er det hvilke raser som er mest aggressive når man ser på rasen som helhet og som skal ha sterkt vokterinstinkt, jaktlyst eller kamplyst?

I et forum som dette ville det kanskje være bedre å spørre om hvilke raser folk her har mest dårlig erfaring med, fordi det i en slik diskusjon koker ned til hva den enkelte innleggsskriver har opplevd. (Om man får en konstruktiv diskusjon ut av det er selvfølgelig en helt annen sak.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom jeg tror alle er enig i at det er menneskerasen som er mest aggressiv, så tror jeg neppe det var trådstarter ville ha svar på.

Som alle vet er jo Chow'en på topp 10 listen over mest aggressive hunder i USA, og mest sannsynlig England.

Men selv har jeg aldri møtt en aggressiv Chow, så mener selv det er inviduelt og ikke hele rasen..

De rasene jeg ikke har hatt så veldig gode erfaringer med er:

Flat coated retriver: Angrep Diego som valp

Napolitansk mastiff: Ville angripe Diego som valp, heldigvis hadde eier den i bånd.

Akita Inu: Den ville drepe alle hunder den så, og eiers kommentar når hun gikk forbi hundefolk var, "Pass deg, han kan drepe deg og hunden din hvis han kommer løs"

Alaskan Husky osv

Jeg kan skirve under på at Chow'en kan være hissig. Jeg passet på en hannhund i 2 uker. De var de værste hundeukene jeg har hatt. Han skulle ta alle andre hunder utenom mi tispe. Valper, hannhunder og tisper skulle tas. Dette var helt uprovosert! Matskålen kunne ikke stå i nørheten av folk, han hadde den på et egent rom. La hunden min seg utforbi den døren, skulle hun også tas. Jeg ble også bitt av denne hunden 2 ganger på disse ukene. Dette var også helt uprovosert.

Jeg mener at enhver hannhund skal ha respekt for tisper, det fantes ikke hos han. Selvfølgelig er han nok ett unntak fra denne rasen.

Ellers har jeg ikke så mange negative opplevelser med hunder. Så jeg kan ikke svare på hvilke raser som er mest aggresive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært koselig :P

Jeg har ikke hilst på en sånn på mange år..Det bor en oppi gaten her, men den er seriøst gal så den skynder vi oss forbi...(tilmed Loke blir litt redd den)

Det er sikkert et stort fler tall av hyggelig pappiloner, men jeg har vært max uheldig med de jeg har møtt, så det er greit å få variert inntrykket litt (jeg glemmer aldri "Elvis" *grøss*)

Hihi, nei det er visst ikke uvanlig at folk har opplevd "gærne" papilloner virker det som. Du er velkommen til å hilse på i alle fall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, mine hunder har blitt angrepet av en rottweiler, to shæfere og en haug små hissige miniatyrhunder. Ikke lenge siden det plutselig satt 2 sheltier i benet mitt også, bra jeg hadde varmedressen på:D Så jeg må nok si miniatyrhunder generellt. Ofte mye mer motagelige mot stress og usikkerhet.

Ellers er jeg faktisk ofte usikker på fremmede schæfere. Kanskje noe med at jeg har schæfer selv og vet at det skal masse trening og sosialisering til for at en schæfer skal bli en rolig og stabil hund. Veldig brå rase og menneskene har veldig lett for å forsterke denne bråheten med negativ forsterking og negativ straff og da blir rasen fort mer brå, urolig og usikker. Så der ser jeg veldig ann på eieren og hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg må nok si miniatyrhunder generellt. Ofte mye mer motagelige mot stress og usikkerhet.

Tull og tøys! De er heller mer utsatte for manglende oppdragelse og dårlig sosialisering! Miniatyrer med normal oppdragelse/sosialisering er akkurat som større hunder. Det er like stor forskjell på miniatyrrasene som det er på større raser. En chihuahua har f.eks ikke samme gemytt som en bichon havanais selv om begge er små, på samme måte som en labrador ikke har samme gemytt som en saluki selv om begge er store.

:lærer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tull og tøys! De er heller mer utsatte for manglende oppdragelse og dårlig sosialisering! Miniatyrer med normal oppdragelse/sosialisering er akkurat som større hunder. Det er like stor forskjell på miniatyrrasene som det er på større raser. En chihuahua har f.eks ikke samme gemytt som en bichon havanais selv om begge er små, på samme måte som en labrador ikke har samme gemytt som en saluki selv om begge er store.

:lærer:

Signerer den :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen raser som er "mest aggressive" i mine øyne. Jeg trekker ikke den konklusjonen at en rase er aggressiv bare fordi jeg har møtt noen individer som er det - det er sannsynligvis enten tilfeldigheter, eller en spesiell type EIER som blir tiltrukket en spesiell type rase.

Det tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil heller ikke henge ut noen raser, må bare nevne at min barndoms "skrekkobjekt" var en Groendael!

Med andre ord et eneste eksemplar som gjorde at jeg ble litt fordomfull..

Og et eneste eksemplar x-antall år etterpå gjorde at jeg kom over fordommene også! Så kan dere jo gjette hvilket eksemplar det var...

Sånn kan det gå! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del har jeg oftest blitt forsøkt bitt av cocker spaniels, men så jobbet jeg med den rasen i noen år også, så det kan ha noe med det å gjøre? :)

Ellers så syns jeg miniatyrhunder er kjappe til å bite, men jeg er ikke sikker på om det er fordi at ingen har lært de at det ikke er lov til å bite (de er liksom stort sett håndterbare selv om de er fly forbanna, i motsetning til en 50 kg hund :) ), og jeg ser an BC og belger (jepp, tenk det ja) om jeg må håndtere de, mest fordi at de reagerer lynraskt, og jeg vil helst rekke å trekke til meg hånda :)

Jeg har møtt et par hunder jeg ikke har hatt veldig lyst til å kødde med, den ene var en liten gatemix fra Spania, som var redd alt bortsett fra å bruke tenna, så var det en rottis som var skremmende tydelig på at han ikke likte at vi hadde tenkt å ta blodprøve av den, en eng. staff som bare lyste "ikke kødd", min families beagle da jeg var et lite barn, ei sær og purkete cockertispe, samt ei collietispe som hadde veldig egne meninger.. Med andre ord, en salig blanding av hunder av totalt forskjellige raser.. Jeg tror ikke aggressivitet er rasebetinget, det er nok en blanding av arv og miljø.. Med størst vekt på miljø :D

Det styggeste bittet jeg har fått, var forøvrig av ei katte.. Det gjorde vondt lenge det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet ikke helt jeg altså, men schæfer er det no ihvertfall ikke.

Jeg har hatt mye med schæfer å gjøre opp igjennom tiden men har aldri sett en schæfer angripe en annen hund hvis de står hode mot hode, men med en gang den andre hunden har hatt ryggen til så har jeg sett schæfere hoppe i motstandere så mitt inntrykk av schæfer er at de er noen pinglehunder uten like.

Signerer den...de gangene det har skjedd noe negativt,har det vært en shæfer i bildet. Rottweilere holder jeg meg og på en god armlengdes avstand fra.

Men dette og basert på kun egne erfaringer - hvilken rase som er mest agresiv er umulig å svare på tror jeg,da alle er individer,og avlet frem med disposisjoner til forskjellige ting og handlinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes det er dummt at folk skal gå rundt og være redd for hunderaser , man må se ann hunden , ikke rasen

helt rett vettu...

jeg er jo litt skeptiske t rottiser, men de t richard var snille som lam...man kan vel få djevel hunder eller skrekk hunder av alle raser, så må nesten se ann hvert enkelt indevid ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes det er dummt at folk skal gå rundt og være redd for hunderaser , man må se ann hunden , ikke rasen

Folk husker gjerne av erfaring og har lett for å generalisere over til hele raser (merker det selv når jeg går rundt med Belgeren min), noen raser tiltrekker seg flere "useriøse" eiere med "mer muskler enn hjerne" enn andre raser. De som dermed velger rasen av andre grunner (bruksegenskaper feks) lider for ryktet disse andre klarer skape med sine ukontrollerte hunder.

Synd de rasene disse menneskene velger er hunder som har lav terskel for å gå over i enkelte adferder, som feks rottis, staffe, dober, buller osv, i stedet for andre som har høyere terskelverdier for det samme (les: aggresjon mot andre hunder, utagering av diverse årsaker), feks fuglehunder, da hadde konsekvensene blitt annerledes.

Om jeg skulle valgt noen ekvipasjer jeg er mer skeptisk overfor enn andre på tur er det

Rottweiler, Doberman med ung eier som ser ukontrollert ut

Staffer, buller og andre muskelbunter jeg føler disse som trenger pe**sforlenger blir tiltrukket av

Schæfer, rett og slett truffet for mange usikre med uvitende eiere, bedre føre var en etter snar

BC i flexi

Miniatyrer med eldre mennesker (og gjerne også Paris-wannabes)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tull og tøys! De er heller mer utsatte for manglende oppdragelse og dårlig sosialisering! Miniatyrer med normal oppdragelse/sosialisering er akkurat som større hunder. Det er like stor forskjell på miniatyrrasene som det er på større raser. En chihuahua har f.eks ikke samme gemytt som en bichon havanais selv om begge er små, på samme måte som en labrador ikke har samme gemytt som en saluki selv om begge er store.

:lærer:

Vel, nå henger ikke jeg helt med. Selvfølgelig hvis alle hunderaser hadde en perfekt eier og oppdragelse så ville jo ingen raser være i noe form agressive, men nå snakket jeg ut fra det miljøet og den tiden jeg lever i og de hundene jeg har møtt og mine erfaringer. Noe som alle går ut ifra når man vurderer sånne spørsmål for det går ikke ann å gi et sikkert svar.

Golden retriveren er av de som er på topp på bitestatesikken, men det betyr ikke at den er den mest agressive rasen og at det er en selvfølge at alle skal være redd for den. Det har bare med hvor mange individer det er innen en rase, miljøet rundt rasen og hvem man møter på.

Altså som du nevner også. Det er mye mer manglende oppdragelse og sosialisering blant minityrhunder fordi de er lettere å hanskes med fysisk. Veldig mange miniatyrhunder er derfor lettere motagelig for stress som igjen fører til nervøsitet/usikkerhet som igjen fører til aggressivitet. Dette kan man lett få til hos en setter også for den saks skyld hvis man går inn for det.

For å ta et eksempel. Jeg har aldri møtt på en aggressiv golden retriver selv om jeg egentlig skulle vært mest redd for de ut ifra bitestatestikken i norge, men jeg har blitt bitt av flere miniatyrhunder og mine hunder har uten noe særlig forvarsel blitt glefset etter og bitt av miniatyrhunder. Så etter min personlige statestikk da så vil dette da bli miniatyrhunder. Alt i alt er det rent tilfeldig hvilken rase som vil være mest aggressiv for hver enkelt her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tull og tøys! De er heller mer utsatte for manglende oppdragelse og dårlig sosialisering! Miniatyrer med normal oppdragelse/sosialisering er akkurat som større hunder. Det er like stor forskjell på miniatyrrasene som det er på større raser. En chihuahua har f.eks ikke samme gemytt som en bichon havanais selv om begge er små, på samme måte som en labrador ikke har samme gemytt som en saluki selv om begge er store.

:lærer:

Vel, nå henger ikke jeg helt med. Selvfølgelig hvis alle hunderaser hadde en perfekt eier og oppdragelse så ville jo ingen raser være i noe form agressive, men nå snakket jeg ut fra det miljøet og den tiden jeg lever i og de hundene jeg har møtt og mine erfaringer. Noe som alle går ut ifra når man vurderer sånne spørsmål for det går ikke ann å gi et sikkert svar.

Golden retriveren er av de som er på topp på bitestatesikken, men det betyr ikke at den er den mest agressive rasen og at det er en selvfølge at alle skal være redd for den. Det har bare med hvor mange individer det er innen en rase, miljøet rundt rasen og hvem man møter på.

Altså som du nevner også. Det er mye mer manglende oppdragelse og sosialisering blant minityrhunder fordi de er lettere å hanskes med fysisk. Veldig mange miniatyrhunder er derfor lettere motagelig for stress som igjen fører til nervøsitet/usikkerhet som igjen fører til aggressivitet. Dette kan man lett få til hos en setter også for den saks skyld hvis man går inn for det.

For å ta et eksempel. Jeg har aldri møtt på en aggressiv golden retriver selv om jeg egentlig skulle vært mest redd for de ut ifra bitestatestikken i norge, men jeg har blitt bitt av flere miniatyrhunder og mine hunder har uten noe særlig forvarsel blitt glefset etter og bitt av miniatyrhunder. Så etter min personlige statestikk da så vil dette da bli miniatyrhunder. Alt i alt er det rent tilfeldig hvilken rase som vil være mest aggressiv for hver enkelt her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå henger ikke jeg helt med. Selvfølgelig hvis alle hunderaser hadde en perfekt eier og oppdragelse så ville jo ingen raser være i noe form agressive, men nå snakket jeg ut fra det miljøet og den tiden jeg lever i og de hundene jeg har møtt og mine erfaringer. Noe som alle går ut ifra når man vurderer sånne spørsmål for det går ikke ann å gi et sikkert svar.

Golden retriveren er av de som er på topp på bitestatesikken, men det betyr ikke at den er den mest agressive rasen og at det er en selvfølge at alle skal være redd for den. Det har bare med hvor mange individer det er innen en rase, miljøet rundt rasen og hvem man møter på.

Altså som du nevner også. Det er mye mer manglende oppdragelse og sosialisering blant minityrhunder fordi de er lettere å hanskes med fysisk. Veldig mange miniatyrhunder er derfor lettere motagelig for stress som igjen fører til nervøsitet/usikkerhet som igjen fører til aggressivitet. Dette kan man lett få til hos en setter også for den saks skyld hvis man går inn for det.

For å ta et eksempel. Jeg har aldri møtt på en aggressiv golden retriver selv om jeg egentlig skulle vært mest redd for de ut ifra bitestatestikken i norge, men jeg har blitt bitt av flere miniatyrhunder og mine hunder har uten noe særlig forvarsel blitt glefset etter og bitt av miniatyrhunder. Så etter min personlige statestikk da så vil dette da bli miniatyrhunder. Alt i alt er det rent tilfeldig hvilken rase som vil være mest aggressiv for hver enkelt her inne.

Jeg tror egentlig vi enige på mange punkter. Jeg er helt enig i at her blir det snakk om den enkeltes personlige erfaringer. Men mange tror faktisk at miniatyrraser er mer hissige enn større hunder.

Det jeg er lei av er generaliseringen av miniatyrene. Du sier at for deg er miniatyrhundene mest aggressive. Men da sier du jo egentlig ingenting om hvilke raser du syns er mest aggressive. Er det dvergschnauzere? Er det silky terriere? Bichon frisé? Er det mops? Italiensk mynde? Dachs? Papillon? Kinesisk nakenhund? Pomeranian? Dvergpuddel? Bolognese? Havanais? Malteser? Tibetansk spaniel? Boston terrier? Coton de tulear? Japanese Chin? Cavalier? Griffon? Podengo? Jack Russell? Eller en av de mange andre små rasene? Jeg kan ikke tenke meg at du og hundene dine har blitt bitt av alle disse :icon_redface: ?

Hvis jeg f.eks sier at "mellomstore hunder er snillest" vil jo alle med en gang skjønne at det er en påstand det ikke er noe hold i fordi det er store forskjeller på raser og individer av den størrelsen. Men når det er snakk om små hunder er det plutselig greit å omtale dem uten å gi nærmere spesifikasjoner?

Det har selvfølgelig en del å gjøre med det vi begge nevnte om oppdragelse/sosialisering. Men det betyr ikke at små raser har mer anlegg for å være hissigere.

En del av de små hunderasene har opprinnelig vært avlet for å drepe rotter og å gå ned i hi og skremme vannet av hva som måtte befinne seg der nede. Derfor trengte de et heftig temperament. Men det har lite å gjøre med en del av de andre små rasene som har blitt avlet med ulikt temperament til ulike formål :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig vi enige på mange punkter. Jeg er helt enig i at her blir det snakk om den enkeltes personlige erfaringer. Men mange tror faktisk at miniatyrraser er mer hissige enn større hunder.

Det jeg er lei av er generaliseringen av miniatyrene. Du sier at for deg er miniatyrhundene mest aggressive. Men da sier du jo egentlig ingenting om hvilke raser du syns er mest aggressive. Er det dvergschnauzere? Er det silky terriere? Bichon frisé? Er det mops? Italiensk mynde? Dachs? Papillon? Kinesisk nakenhund? Pomeranian? Dvergpuddel? Bolognese? Havanais? Malteser? Tibetansk spaniel? Boston terrier? Coton de tulear? Japanese Chin? Cavalier? Griffon? Podengo? Jack Russell? Eller en av de mange andre små rasene? Jeg kan ikke tenke meg at du og hundene dine har blitt bitt av alle disse ;) ?

Hvis jeg f.eks sier at "mellomstore hunder er snillest" vil jo alle med en gang skjønne at det er en påstand det ikke er noe hold i fordi det er store forskjeller på raser og individer av den størrelsen. Men når det er snakk om små hunder er det plutselig greit å omtale dem uten å gi nærmere spesifikasjoner?

Det har selvfølgelig en del å gjøre med det vi begge nevnte om oppdragelse/sosialisering. Men det betyr ikke at små raser har mer anlegg for å være hissigere.

En del av de små hunderasene har opprinnelig vært avlet for å drepe rotter og å gå ned i hi og skremme vannet av hva som måtte befinne seg der nede. Derfor trengte de et heftig temperament. Men det har lite å gjøre med en del av de andre små rasene som har blitt avlet med ulikt temperament til ulike formål ;) .

Er enig og skjønner ditt synspunkt. Det er alt for lett å analysere og ta ting innpå seg og alt kan egentlig bli generalisert i forskjellige sine syn så sånne innlegg/spørsmål som dette kan være vanskelig å svare på uten å "fornærme" noen. Grunnen til at jeg sa miniatyrhunder var fordi det er utrolig mange forkjellige jeg har møtt på og jobbet med og jeg synes det blir enda mer generalisering ved å nevne enkelte raser derfor valgte jeg å skrive miniatyrhunder. Det er ikke rasen sin feil at de er aggressive derfor har jeg en slags taushetsavtale ovenfor meg selv at i den grad jeg kan unngå det så lar jeg være å gå inn på enkelte raser. Det er i bunn å grunn eierene man burde fokusere på fordi noen raser og hundegrupper som da miniatyrhunder trekker i flertall til seg en type mennesker også drukner den mindre prosentdelen av eiere som er helt fantastiske med hundene sine i denne mengden. Ser dette selv som eier av schæfer og litt siste årene med tolleren siden jeg synes den har blitt alt for fort populær og populær på feil grunnlag. Noe som slår tilbake på rasen og ikke da eierene.

Noen (og kanskje du) vil synes det er helt idiotiskt men det er sånn jeg tenker og mener så får ikke forandret meg noe der:)

Jeg kunne f.eks gått mere inn på det og sagt jaktrasene og hoff/tempel/ "pynte" rasene innen miniatyrhundene men for noen andre vil det kanskje være enda mer generalisering og for noen kunne det vært like likegyldig som om jeg hadde sagt "miniatyrhunder".

Sånne ting som dette kan man diskutere og ha dialog om i timer, dager, uker i strekk uten å komme noe sted fordi vi er alle forkjellige med forkjellige verdisyn, hundesyn, erfaringer og bakgrunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tidligere hundepsykolog fortalte en gang at hun hadde vært på en slags samling for oppdrettere av miniatyr raser.(dette var vel for 1-2 år siden). Noe av det som ble tatt opp der var faktisk det grelle gemyttet på mange av miniatyrrasene..Enkelte oppdrettere mente de hadde en kjempejobb forann seg, andre igjenn valgte å stikke hodet i sandet og bli rasende...

Store hunder blir stort sett avlivet hvis de biter, små hunder bli ofte like gjerne avlet på.

De kan jo ikke gjøre noen skade så da er det ikke så farlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...