Gå til innhold
Hundesonen.no

Panikk ved rens av ører


Recommended Posts

Min langørede tispe har dessverre kommet utfor soppinfeksjon og ørebetennelse, og dette må såklart renses opp i. Hun har aldri vært veldig fan av å rense ører, men nå som det har blitt veldig mye rens, opptil to ganger per dag, samt fullbørerens i narkose/bedøvelse hos vet., har hun helt panikk når jeg kommer nært ørene. Jeg skjønner at det er kjempeubehagelig å få væske helt i ørene flere ganger for dag, men jeg er redd for at om jeg ikke får renset skikkelig så ender det hele med kronisk sykdom. Hun bare vrir seg unna i alle tenkelige stillinger og prøver å stikke av med èn gang hun ser flasken. Noen som har god erfaring med å gjøre en helt forferdelig assosiasjon om til noe som kan gå greit med nød og neppe? Hun er knapt bikket året, såhun har et langt liv med jevnlig og forebyggende ørestell, så det hadde vært fint å få ordnet opp i inntrykket hennes av å få ørene renset... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært gjennom den regla der med min hengeørehund. Løsninga for vår del var til slutt av veterinæren la inn en slags gel dypt inne i øret mens hunden var i narkose. Dette ble riktignok først gjort etter mange runder med dråpebehandling som ikke ga resultater, så det kan hende det er noe de fleste veterinærer venter med å gjøre til de absolutt må. Gelen var langtidsvirkende og drepte soppen og bakteriene innenifra, og jeg måtte bare tørke over ørene hans annenhver dag (oftere ved behov). Da ble det litt mindre belastende for hunden, siden han slapp de ekle dråpene og pirkinga inni ørene, og jeg klarte å gjøre det positivt ved å gi masse godbiter og gjøre det til en kosestund. Jeg regner med at din hund klør i øret/ørene - det var nøkkelen for min hunds del, for han klarte rett og slett ikke å takke nei til å bli gnidd litt rundt ørene, og så tørka jeg bare litt her og der mens jeg gnei, ga godbiter og masse ros. 

Per i dag, to år senere, kan jeg fint kikke inni ørene hans, klippe med saks og nappe litt her og der uten protester. På veterinærkontoret er saken en annen, der er han ikke like medgjørlig, men det kan jeg nesten ikke klandre han for, så mye ubehagelig han har opplevd der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Torvald tåke skrev:

Jeg har vært gjennom den regla der med min hengeørehund. Løsninga for vår del var til slutt av veterinæren la inn en slags gel dypt inne i øret mens hunden var i narkose. Dette ble riktignok først gjort etter mange runder med dråpebehandling som ikke ga resultater, så det kan hende det er noe de fleste veterinærer venter med å gjøre til de absolutt må. Gelen var langtidsvirkende og drepte soppen og bakteriene innenifra, og jeg måtte bare tørke over ørene hans annenhver dag (oftere ved behov). Da ble det litt mindre belastende for hunden, siden han slapp de ekle dråpene og pirkinga inni ørene, og jeg klarte å gjøre det positivt ved å gi masse godbiter og gjøre det til en kosestund. Jeg regner med at din hund klør i øret/ørene - det var nøkkelen for min hunds del, for han klarte rett og slett ikke å takke nei til å bli gnidd litt rundt ørene, og så tørka jeg bare litt her og der mens jeg gnei, ga godbiter og masse ros. 

Per i dag, to år senere, kan jeg fint kikke inni ørene hans, klippe med saks og nappe litt her og der uten protester. På veterinærkontoret er saken en annen, der er han ikke like medgjørlig, men det kan jeg nesten ikke klandre han for, så mye ubehagelig han har opplevd der. 

Sånn sett er det kun selve væsken som skal inn i ørene hun har panikk for. Jeg kan klippe med maskin, gnikke og gnu, tørke med bomulspad og studere henne nøye i ørene uten protester. Men det er blitt en forferdelig greie for både oss og hunden hver gang vi faktisk må helle noe nedi der. Vi er to stk som holder henne, men det er sjanseløst. Til og med pølser hjelper ikke! Har kontrolltime neste tirsdag, og hvis det da ikke er gått over får vi kanskje sånne dråper som du har fått. Dette er tredje runde med rens, inkl rensing i narkose hos veterinær. Nå har vi attpåtil TO rensemidler vi skal bruke. En som renner ren væske nedi, og en spray. Helt grusomt. Jeg aner faktisk ikke hvordan vi skal komme oss helskinnet gjennom uka med det gode forholdet vi har med henne i behold... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, trill skrev:

Vi fikk nylig samme type gel som @Torvald tåke til vår hund etter flere runder med dråper som ikke tok knekken på soppen. Vi jobber med å få «vanlig» ørevask/tørk trivelig igjen, men har et godt stykke å gå fortsatt... 

Uff, jeg gruer meg allerede til å gjeninnføre vanlig stell... Håper vi også får gel siden det nå begynner å trekke ut i det lengste med hjemmerensingen 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Huff det er ikke lett dette med øreproblematikk...Jeg har ei gordon setter tispe selv på 3 år som har slitt med de siden ung alder. Hun liker virkelig ikke øredråper eller,gjemmer seg osv men,er ingen problem gi de da. Blitt lagt i narkose 2 ganger ( 1 gang i året så langt for andre ting og renset ut samtidig da. Det er særlig ene øret som produserere mye ørevoks. Nå for tiden bruker vi to typer middel fra dyrlegen en type som skal løse opp ørevoksen og en forebyggende. Men,virker egentlig ikke særlig bra må rense de hver 2-3 dag ellers blir det kløe. Kan bli det uansett også da.Ofte kan det være en kobling mellom øreproblem og allergi dessverre. Jeg har foret på diverse tørrfor før og de siste 2 årene vom & hundemat merker ingen forskjell. Ikke  noe lett om hun er så vanskelig få i dråpene eller. Vil bare ønske dere lykke til!
 

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Gåsa skrev:

Hei! Huff det er ikke lett dette med øreproblematikk...Jeg har ei gordon setter tispe selv på 3 år som har slitt med de siden ung alder. Hun liker virkelig ikke øredråper eller,gjemmer seg osv men,er ingen problem gi de da. Blitt lagt i narkose 2 ganger ( 1 gang i året så langt for andre ting og renset ut samtidig da. Det er særlig ene øret som produserere mye ørevoks. Nå for tiden bruker vi to typer middel fra dyrlegen en type som skal løse opp ørevoksen og en forebyggende. Men,virker egentlig ikke særlig bra må rense de hver 2-3 dag ellers blir det kløe. Kan bli det uansett også da.Ofte kan det være en kobling mellom øreproblem og allergi dessverre. Jeg har foret på diverse tørrfor før og de siste 2 årene vom & hundemat merker ingen forskjell. Ikke  noe lett om hun er så vanskelig få i dråpene eller. Vil bare ønske dere lykke til!
 

 

 

 

 

 

 

Jeg har vurdert ideen om at det kan være allergi da hun har visst tegn til kløe andre steder, men uten noe forandring i huden. Veterinær mente det kunne være kjedsomhet, men jeg tror nok heller jeg skal ta henne til konsultasjon på annet veterinærsenter. Takk for lykkeønskninger, lykke til selv! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Juliehei skrev:

Jeg har vurdert ideen om at det kan være allergi da hun har visst tegn til kløe andre steder, men uten noe forandring i huden. Veterinær mente det kunne være kjedsomhet, men jeg tror nok heller jeg skal ta henne til konsultasjon på annet veterinærsenter. Takk for lykkeønskninger, lykke til selv! 

Torvald har allergi. Jeg begynte å mistenke det da han fikk sin fjerde ørebetennelse på ett år, og også klødde mye, særlig i potene. Veterinæren anbefalte allergifor for å eliminere, men jeg er ikke veldig glad i sånne kunstige, karbohydratrike for, så jeg begynte å råfore med en proteinkilde av gangen. Fant ganske raskt ut at kylling var synderen. Siden har han ikke, bank i bordet, hatt en eneste ørebetennelse, og det er nå over to år siden. Finn en ny veterinær, gjerne en med kompetanse på allergi, og ta den opp. Det kan være det bare er anatomien i øret, men allergi er i hvert fall verdt å sjekke! 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/23/2020 at 9:00 PM, Torvald tåke skrev:

Torvald har allergi. Jeg begynte å mistenke det da han fikk sin fjerde ørebetennelse på ett år, og også klødde mye, særlig i potene. Veterinæren anbefalte allergifor for å eliminere, men jeg er ikke veldig glad i sånne kunstige, karbohydratrike for, så jeg begynte å råfore med en proteinkilde av gangen. Fant ganske raskt ut at kylling var synderen. Siden har han ikke, bank i bordet, hatt en eneste ørebetennelse, og det er nå over to år siden. Finn en ny veterinær, gjerne en med kompetanse på allergi, og ta den opp. Det kan være det bare er anatomien i øret, men allergi er i hvert fall verdt å sjekke! 

Takk for innspill! Skal absolutt få sjekket dette med allergi 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...