Gå til innhold
Hundesonen.no

Panikk ved rens av ører


Recommended Posts

Min langørede tispe har dessverre kommet utfor soppinfeksjon og ørebetennelse, og dette må såklart renses opp i. Hun har aldri vært veldig fan av å rense ører, men nå som det har blitt veldig mye rens, opptil to ganger per dag, samt fullbørerens i narkose/bedøvelse hos vet., har hun helt panikk når jeg kommer nært ørene. Jeg skjønner at det er kjempeubehagelig å få væske helt i ørene flere ganger for dag, men jeg er redd for at om jeg ikke får renset skikkelig så ender det hele med kronisk sykdom. Hun bare vrir seg unna i alle tenkelige stillinger og prøver å stikke av med èn gang hun ser flasken. Noen som har god erfaring med å gjøre en helt forferdelig assosiasjon om til noe som kan gå greit med nød og neppe? Hun er knapt bikket året, såhun har et langt liv med jevnlig og forebyggende ørestell, så det hadde vært fint å få ordnet opp i inntrykket hennes av å få ørene renset... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært gjennom den regla der med min hengeørehund. Løsninga for vår del var til slutt av veterinæren la inn en slags gel dypt inne i øret mens hunden var i narkose. Dette ble riktignok først gjort etter mange runder med dråpebehandling som ikke ga resultater, så det kan hende det er noe de fleste veterinærer venter med å gjøre til de absolutt må. Gelen var langtidsvirkende og drepte soppen og bakteriene innenifra, og jeg måtte bare tørke over ørene hans annenhver dag (oftere ved behov). Da ble det litt mindre belastende for hunden, siden han slapp de ekle dråpene og pirkinga inni ørene, og jeg klarte å gjøre det positivt ved å gi masse godbiter og gjøre det til en kosestund. Jeg regner med at din hund klør i øret/ørene - det var nøkkelen for min hunds del, for han klarte rett og slett ikke å takke nei til å bli gnidd litt rundt ørene, og så tørka jeg bare litt her og der mens jeg gnei, ga godbiter og masse ros. 

Per i dag, to år senere, kan jeg fint kikke inni ørene hans, klippe med saks og nappe litt her og der uten protester. På veterinærkontoret er saken en annen, der er han ikke like medgjørlig, men det kan jeg nesten ikke klandre han for, så mye ubehagelig han har opplevd der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Torvald tåke skrev:

Jeg har vært gjennom den regla der med min hengeørehund. Løsninga for vår del var til slutt av veterinæren la inn en slags gel dypt inne i øret mens hunden var i narkose. Dette ble riktignok først gjort etter mange runder med dråpebehandling som ikke ga resultater, så det kan hende det er noe de fleste veterinærer venter med å gjøre til de absolutt må. Gelen var langtidsvirkende og drepte soppen og bakteriene innenifra, og jeg måtte bare tørke over ørene hans annenhver dag (oftere ved behov). Da ble det litt mindre belastende for hunden, siden han slapp de ekle dråpene og pirkinga inni ørene, og jeg klarte å gjøre det positivt ved å gi masse godbiter og gjøre det til en kosestund. Jeg regner med at din hund klør i øret/ørene - det var nøkkelen for min hunds del, for han klarte rett og slett ikke å takke nei til å bli gnidd litt rundt ørene, og så tørka jeg bare litt her og der mens jeg gnei, ga godbiter og masse ros. 

Per i dag, to år senere, kan jeg fint kikke inni ørene hans, klippe med saks og nappe litt her og der uten protester. På veterinærkontoret er saken en annen, der er han ikke like medgjørlig, men det kan jeg nesten ikke klandre han for, så mye ubehagelig han har opplevd der. 

Sånn sett er det kun selve væsken som skal inn i ørene hun har panikk for. Jeg kan klippe med maskin, gnikke og gnu, tørke med bomulspad og studere henne nøye i ørene uten protester. Men det er blitt en forferdelig greie for både oss og hunden hver gang vi faktisk må helle noe nedi der. Vi er to stk som holder henne, men det er sjanseløst. Til og med pølser hjelper ikke! Har kontrolltime neste tirsdag, og hvis det da ikke er gått over får vi kanskje sånne dråper som du har fått. Dette er tredje runde med rens, inkl rensing i narkose hos veterinær. Nå har vi attpåtil TO rensemidler vi skal bruke. En som renner ren væske nedi, og en spray. Helt grusomt. Jeg aner faktisk ikke hvordan vi skal komme oss helskinnet gjennom uka med det gode forholdet vi har med henne i behold... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, trill skrev:

Vi fikk nylig samme type gel som @Torvald tåke til vår hund etter flere runder med dråper som ikke tok knekken på soppen. Vi jobber med å få «vanlig» ørevask/tørk trivelig igjen, men har et godt stykke å gå fortsatt... 

Uff, jeg gruer meg allerede til å gjeninnføre vanlig stell... Håper vi også får gel siden det nå begynner å trekke ut i det lengste med hjemmerensingen 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Huff det er ikke lett dette med øreproblematikk...Jeg har ei gordon setter tispe selv på 3 år som har slitt med de siden ung alder. Hun liker virkelig ikke øredråper eller,gjemmer seg osv men,er ingen problem gi de da. Blitt lagt i narkose 2 ganger ( 1 gang i året så langt for andre ting og renset ut samtidig da. Det er særlig ene øret som produserere mye ørevoks. Nå for tiden bruker vi to typer middel fra dyrlegen en type som skal løse opp ørevoksen og en forebyggende. Men,virker egentlig ikke særlig bra må rense de hver 2-3 dag ellers blir det kløe. Kan bli det uansett også da.Ofte kan det være en kobling mellom øreproblem og allergi dessverre. Jeg har foret på diverse tørrfor før og de siste 2 årene vom & hundemat merker ingen forskjell. Ikke  noe lett om hun er så vanskelig få i dråpene eller. Vil bare ønske dere lykke til!
 

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Gåsa skrev:

Hei! Huff det er ikke lett dette med øreproblematikk...Jeg har ei gordon setter tispe selv på 3 år som har slitt med de siden ung alder. Hun liker virkelig ikke øredråper eller,gjemmer seg osv men,er ingen problem gi de da. Blitt lagt i narkose 2 ganger ( 1 gang i året så langt for andre ting og renset ut samtidig da. Det er særlig ene øret som produserere mye ørevoks. Nå for tiden bruker vi to typer middel fra dyrlegen en type som skal løse opp ørevoksen og en forebyggende. Men,virker egentlig ikke særlig bra må rense de hver 2-3 dag ellers blir det kløe. Kan bli det uansett også da.Ofte kan det være en kobling mellom øreproblem og allergi dessverre. Jeg har foret på diverse tørrfor før og de siste 2 årene vom & hundemat merker ingen forskjell. Ikke  noe lett om hun er så vanskelig få i dråpene eller. Vil bare ønske dere lykke til!
 

 

 

 

 

 

 

Jeg har vurdert ideen om at det kan være allergi da hun har visst tegn til kløe andre steder, men uten noe forandring i huden. Veterinær mente det kunne være kjedsomhet, men jeg tror nok heller jeg skal ta henne til konsultasjon på annet veterinærsenter. Takk for lykkeønskninger, lykke til selv! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Juliehei skrev:

Jeg har vurdert ideen om at det kan være allergi da hun har visst tegn til kløe andre steder, men uten noe forandring i huden. Veterinær mente det kunne være kjedsomhet, men jeg tror nok heller jeg skal ta henne til konsultasjon på annet veterinærsenter. Takk for lykkeønskninger, lykke til selv! 

Torvald har allergi. Jeg begynte å mistenke det da han fikk sin fjerde ørebetennelse på ett år, og også klødde mye, særlig i potene. Veterinæren anbefalte allergifor for å eliminere, men jeg er ikke veldig glad i sånne kunstige, karbohydratrike for, så jeg begynte å råfore med en proteinkilde av gangen. Fant ganske raskt ut at kylling var synderen. Siden har han ikke, bank i bordet, hatt en eneste ørebetennelse, og det er nå over to år siden. Finn en ny veterinær, gjerne en med kompetanse på allergi, og ta den opp. Det kan være det bare er anatomien i øret, men allergi er i hvert fall verdt å sjekke! 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/23/2020 at 9:00 PM, Torvald tåke skrev:

Torvald har allergi. Jeg begynte å mistenke det da han fikk sin fjerde ørebetennelse på ett år, og også klødde mye, særlig i potene. Veterinæren anbefalte allergifor for å eliminere, men jeg er ikke veldig glad i sånne kunstige, karbohydratrike for, så jeg begynte å råfore med en proteinkilde av gangen. Fant ganske raskt ut at kylling var synderen. Siden har han ikke, bank i bordet, hatt en eneste ørebetennelse, og det er nå over to år siden. Finn en ny veterinær, gjerne en med kompetanse på allergi, og ta den opp. Det kan være det bare er anatomien i øret, men allergi er i hvert fall verdt å sjekke! 

Takk for innspill! Skal absolutt få sjekket dette med allergi 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...