Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekstremt energisk valp på tur, normalt?


Setter1
 Share

Recommended Posts

Vår engelsk setter på 6 mnd er ekstremt energisk og stresset på tur. Hun får skylapper og bare løper og trekker avgårde i alle retninger. Får nesten ikke kontakt med henne, selv ikke med super-godbiter. I kjente omgivelser og hjemme, er hun bedre på kontakt. Men på turer går hun nesten aldri å bare snuser og traver rundt. Hun løper til langlina tar slutt og får dermed ofte litt rykk i selen, som ikke er optimalt. Vi trener på å gå fint i bånd, og hun gjør det til en viss grad, men naturlig nok gitt alderen så klarer hun ikke å gå fint i kort bånd en hel tur. Vi skiller litt mellom «gå fint» og «fri». Tanken er at hun kan få litt mer frihet til å løpe med langline, men helst uten disse rykkene og at hun skal holde seg litt i nærheten. Det blir fort veldig stressende og masete turer både for henne og for oss. Er dette normalt? Vil det roe seg litt med alderen og når hun får opplevd mer av verden, slik at ikke alt er så fryktelig nytt og spennende? Er klar over at engelsk setter er en veldig energisk rase, men hadde vært fint å kunne gå noen turer som ikke bare består av utras og vill løping.

Har dere noen råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye tur får hun per dag?

I stedet for langline ville jeg vurdert strikkbånd, så hun kan få trekke litt og få ut energi på den måten. Mindre slitsomt for alle parter. Gå/småjogge et stykke på starten av turen så hun får ut det verste, og så jobbe med å gå pent litt i korte økter. Klips gjerne mellom sele og halsbånd når dere trener på å gå pent, så skiller hun lettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, Simira ?

Strikkbånd har vi faktisk tenkt på. Og magebelte. Så det skal vi prøve på!

Har ikke brukt vanlig halsbånd på henne på tur for utenom korte tisseturer i nabolaget pga denne trekkingen/rykkingen, vil ikke at hun skal få noen nakkeproblemer. Pleier å be henne sitte og så bytte til et kortere bånd når hun skal gå fint og si kommandoen «gå fint» når vi beveger oss framover og hun går med slakt bånd ved siden av. Vet ikke om hun skjønner det, men..

Hun får flere korte tisseturer på ca 10-15 minutter og en hovedtur på ca 45-60 minutter per dag. I tillegg til litt lydighetstrening, søk, lek eller miljøtrening. Virker som hun er utømmelig for energi ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...