Gå til innhold
Hundesonen.no

Biteglad kvalp som ‘utspekulert’ går inn for godbit... tips? :)


9nemor
 Share

Recommended Posts

Linus er 12 veker, og han er rimeleg lettlært når det kjem til kommandoar og ‘triks’. Me har ikkje trent mykje, men han har veldig raskt lært seg dei grunnleggande (sitt, gi labb, ligg...). Han får godbitar når me trenar på dette - og det gjer me jo støtt og stadig, i små korte økter. 

Så er han også av og til ivrig på å bite/rive i buksebein/jakke/genser. Då hender det at me brukar ein kommando for å avlede - og så føl me gjerne opp med nokre fleire kommandoar, for å halde oppmerksomheten på ‘noko fornuftig’. Han får då godbitar for desse. MEN me mistenker VELDIG at han rett og slett hoppar/riv i kleda fordi han veit at det då kan vanke godbitar... ?

Me skjønar jo her at me må passe oss veldig med ein sånn hund, så me ikkje belønnar uønskt åtferd! Men kva er lurt, her? 

- droppe å avlede med ‘treningskommandoar’? (Synd om me må det, for det fungerer ofte veldig godt)

- droppe å gi godbit kort tid etter ‘pøbling’? (Går nok veldig ut over motivasjonen, i alle fall der og då... kanskje også på sikt, sidan han er såpass ‘smart’ - at han skjønar at kommando slike gonger ikkje gir ‘uttelling’...?)

- ...noko anna lurt? ??

Eg ser jo godt at me ideelt sett ‘kjem han i forkjøpet’ og heller gir han ei lita treningsøkt FØR han ‘girar seg opp’ og tøysar, men det er ikkje veldig forutsigbart når det vil skje, altså... 

Lurer også på om de har tankar rundt det å vere SÅ godbit-motivert - korleis kan me best mulig benytte oss av det, og kva må me passe på? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*følger med* på gode råd, er også redd for å belønne på feil tidspunkt og dermed belønne feil atferd.

Kan klikker være et alternativ? Da kan dere klikke straks valpen tar en liten bitepause og etterhvert kreve en litt lengre pause før belønning? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så utrolig lett å belønne feil adferd ? Da min yngste var valp så bjeffet han mye på folk. Jeg la fort merke til at han var mye verre med bjeffingen når jeg gikk tur med en venninne, for da bjeffet han som gal, satt seg ned og så pent (og stille) på min venninne, som da belønnet han. Hun mente at hun belønnet at han var stille, men det han fikk belønning for var å bjeffe som gal og så være stille. 
Det med bjeffingen ble mye bedre da jeg nektet henne å belønne han. 
I programmet «fra bølle til bestevenn» tok også Maren opp dette med at de ikke måtte belønne feiling. Som da den ene hunden skulle lære seg å ligge i sofaen (?), og så begynte den å hoppe ned av seg selv sånn at den fikk belønning da den gikk opp igjen. Selv om det var riktig å gå opp igjen, så feilet den da den valgte å gå ned. Ikke belønn feiling.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg null peiling, men hva med å lage «valpepipelyd» sånn «auauau» bare uten bokstaver? Som om dere får vondt og så gi en leke og fortsette «leken» med den?  

Dette blir jo avledning og så bare fortsettelse på leken. Men om det bare fortsetter, fordi han bruker det når han kjeder seg og vil leke, så kan jo dette også gå over til å funke som en «belønning».

Kanskje øve masse kontakt og kun bruke godbit da? Så han skjønner at kontakt betyr «blikkontakt»? Passe på å leke med ham når han faktisk tar kontakt, og avvise ved biting? 
 

Snakker egentlig mest høyt med meg selv og prøver å ressonere over alt det jeg har lest de siste ukene?

 

Tyggepinner for tannkløe, og herjing i Hagen for utagering:) Avvisning ved biting, eller overraske med «smertepip» og bytte ut ben/arm med leke?

 

Endret av Ivrig
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gjøre akkurat som dere gjør nå, altså avlede med en kommando, men i stedet for å belønne med godbit, belønne med leke? Prøv kanskje også å trekke ut kommandoene litt, altså sitt-1001-1002-1003, lek! Tenker at dere da får litt større avstand mellom bitinga og belønninga.

Det kan også være en fin måte å begynne å lære inn ro i øvelsene og "bli" på, i tillegg til at dere får utvikla belønningslek, som jeg syns er supernyttig å ha på plass med min hund.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper har behov for å leke, de trenger å kampe, bite og løpe. De fleste hunder bor alene og da er folk de eneste lekekameratene de har. Å trene triks og kommandoer er vel og bra det, men det er ikke lek. Jeg har troa på å leke mye med valpene mine, kjører mange økter om dagen alt etter hva valpen har behov for. Når valpen går bort til lekene passer jeg på å belønne dette med å leke med den.

På så små valper som 12 uker, avleder jeg med en leke når den biter og så leker vi med den en stund. Dersom valpen ignorerer leken og biter i meg avsluttes all lek og jeg ignorerer den (eller fjerner meg fra valpen om den fortsetter å bite) til den slutter. Straks den viser initiativ mot leken igjen så leker vi videre. Det som er viktig er å gjøre det hele til en svært kjedelig affære når valpen biter i meg, for å kampe med et bein er gøy for de fleste valper og jo større sak man gjør av det, jo morsommere synes valpene det er. De fleste lærer fort at det er morsommere å bite i leken og holde moroa gående, enn å bite i meg og bli avvist. Mine valper begynte etter hvert å hente leker når de ville leke i stede for å bite tak i buksebeinet mitt. 

  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...