Gå til innhold
Hundesonen.no

Biteglad kvalp som ‘utspekulert’ går inn for godbit... tips? :)


9nemor
 Share

Recommended Posts

Linus er 12 veker, og han er rimeleg lettlært når det kjem til kommandoar og ‘triks’. Me har ikkje trent mykje, men han har veldig raskt lært seg dei grunnleggande (sitt, gi labb, ligg...). Han får godbitar når me trenar på dette - og det gjer me jo støtt og stadig, i små korte økter. 

Så er han også av og til ivrig på å bite/rive i buksebein/jakke/genser. Då hender det at me brukar ein kommando for å avlede - og så føl me gjerne opp med nokre fleire kommandoar, for å halde oppmerksomheten på ‘noko fornuftig’. Han får då godbitar for desse. MEN me mistenker VELDIG at han rett og slett hoppar/riv i kleda fordi han veit at det då kan vanke godbitar... ?

Me skjønar jo her at me må passe oss veldig med ein sånn hund, så me ikkje belønnar uønskt åtferd! Men kva er lurt, her? 

- droppe å avlede med ‘treningskommandoar’? (Synd om me må det, for det fungerer ofte veldig godt)

- droppe å gi godbit kort tid etter ‘pøbling’? (Går nok veldig ut over motivasjonen, i alle fall der og då... kanskje også på sikt, sidan han er såpass ‘smart’ - at han skjønar at kommando slike gonger ikkje gir ‘uttelling’...?)

- ...noko anna lurt? ??

Eg ser jo godt at me ideelt sett ‘kjem han i forkjøpet’ og heller gir han ei lita treningsøkt FØR han ‘girar seg opp’ og tøysar, men det er ikkje veldig forutsigbart når det vil skje, altså... 

Lurer også på om de har tankar rundt det å vere SÅ godbit-motivert - korleis kan me best mulig benytte oss av det, og kva må me passe på? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*følger med* på gode råd, er også redd for å belønne på feil tidspunkt og dermed belønne feil atferd.

Kan klikker være et alternativ? Da kan dere klikke straks valpen tar en liten bitepause og etterhvert kreve en litt lengre pause før belønning? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så utrolig lett å belønne feil adferd ? Da min yngste var valp så bjeffet han mye på folk. Jeg la fort merke til at han var mye verre med bjeffingen når jeg gikk tur med en venninne, for da bjeffet han som gal, satt seg ned og så pent (og stille) på min venninne, som da belønnet han. Hun mente at hun belønnet at han var stille, men det han fikk belønning for var å bjeffe som gal og så være stille. 
Det med bjeffingen ble mye bedre da jeg nektet henne å belønne han. 
I programmet «fra bølle til bestevenn» tok også Maren opp dette med at de ikke måtte belønne feiling. Som da den ene hunden skulle lære seg å ligge i sofaen (?), og så begynte den å hoppe ned av seg selv sånn at den fikk belønning da den gikk opp igjen. Selv om det var riktig å gå opp igjen, så feilet den da den valgte å gå ned. Ikke belønn feiling.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg null peiling, men hva med å lage «valpepipelyd» sånn «auauau» bare uten bokstaver? Som om dere får vondt og så gi en leke og fortsette «leken» med den?  

Dette blir jo avledning og så bare fortsettelse på leken. Men om det bare fortsetter, fordi han bruker det når han kjeder seg og vil leke, så kan jo dette også gå over til å funke som en «belønning».

Kanskje øve masse kontakt og kun bruke godbit da? Så han skjønner at kontakt betyr «blikkontakt»? Passe på å leke med ham når han faktisk tar kontakt, og avvise ved biting? 
 

Snakker egentlig mest høyt med meg selv og prøver å ressonere over alt det jeg har lest de siste ukene?

 

Tyggepinner for tannkløe, og herjing i Hagen for utagering:) Avvisning ved biting, eller overraske med «smertepip» og bytte ut ben/arm med leke?

 

Endret av Ivrig
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gjøre akkurat som dere gjør nå, altså avlede med en kommando, men i stedet for å belønne med godbit, belønne med leke? Prøv kanskje også å trekke ut kommandoene litt, altså sitt-1001-1002-1003, lek! Tenker at dere da får litt større avstand mellom bitinga og belønninga.

Det kan også være en fin måte å begynne å lære inn ro i øvelsene og "bli" på, i tillegg til at dere får utvikla belønningslek, som jeg syns er supernyttig å ha på plass med min hund.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper har behov for å leke, de trenger å kampe, bite og løpe. De fleste hunder bor alene og da er folk de eneste lekekameratene de har. Å trene triks og kommandoer er vel og bra det, men det er ikke lek. Jeg har troa på å leke mye med valpene mine, kjører mange økter om dagen alt etter hva valpen har behov for. Når valpen går bort til lekene passer jeg på å belønne dette med å leke med den.

På så små valper som 12 uker, avleder jeg med en leke når den biter og så leker vi med den en stund. Dersom valpen ignorerer leken og biter i meg avsluttes all lek og jeg ignorerer den (eller fjerner meg fra valpen om den fortsetter å bite) til den slutter. Straks den viser initiativ mot leken igjen så leker vi videre. Det som er viktig er å gjøre det hele til en svært kjedelig affære når valpen biter i meg, for å kampe med et bein er gøy for de fleste valper og jo større sak man gjør av det, jo morsommere synes valpene det er. De fleste lærer fort at det er morsommere å bite i leken og holde moroa gående, enn å bite i meg og bli avvist. Mine valper begynte etter hvert å hente leker når de ville leke i stede for å bite tak i buksebeinet mitt. 

  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...