Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som halter på bakben...


Recommended Posts

Hva kan det feile en hund som halter på begge bakbena? Noen ganger ene , og noen ganger andre. Er ikke halt hele tiden, men spesielt etter å ha vært i bevegelse en stund, og deretter hvilt.

HD røntgen gir ingen funn, og videre utredning skal selvsagt igang.

Noen som har erfaring med liknende? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min startet med å halte på frembein, for å så vekselsvis halte på begge bakbeina. Var særlig ille etter mye aktivitet og deretter hvile. Problemene kom når han skulle reise seg opp og var stokkhalt de første stegene, løsnet etterhvert som han gikk litt. Vi tok røntgen av hele hunden og viste seg å være problemer med nervesystem pga en lite bruskbit i øverste nakkevirvel. Den har nok vært der hele livet, men flyttet på seg og derfor skapt problemer. Han er helt fin nå (dette skjedde i Februar i år) og er uten smertestillende? Ikke sikkert det trenger vær det, vi sjekket nøye rygg og resten av kroppen hans hos fysio først. Men hun henviste oss videre til veterinær pga den ustabile haltingen på bakbeina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Miloficent skrev:

Min startet med å halte på frembein, for å så vekselsvis halte på begge bakbeina. Var særlig ille etter mye aktivitet og deretter hvile. Problemene kom når han skulle reise seg opp og var stokkhalt de første stegene, løsnet etterhvert som han gikk litt. Vi tok røntgen av hele hunden og viste seg å være problemer med nervesystem pga en lite bruskbit i øverste nakkevirvel. Den har nok vært der hele livet, men flyttet på seg og derfor skapt problemer. Han er helt fin nå (dette skjedde i Februar i år) og er uten smertestillende? Ikke sikkert det trenger vær det, vi sjekket nøye rygg og resten av kroppen hans hos fysio først. Men hun henviste oss videre til veterinær pga den ustabile haltingen på bakbeina

Interessant å lese. Min har haltet på ene frembenet tidligere,  men det er veldig mulig at det overhodet ikke er relatert til dette.

Nå halter hun mest på ene bak, men som sagt innimellom på andre bakben. Ellers er symptomene mye like som det du beskriver. Begrenser seg ikke synlig i lek, men vil ikke gå særlig turer, og blir litt halt etter å ha gått litt. Aller mesti øyefallende er akkurat det at hun ikke setter benet nedi når hun reiser seg etter hvile. Avog til ser det ut til at hun vegrer seg for å sette begge bakben ned etter hvile. Men, så går det seg til, etter noen skritt,  som du sier. 

Har stort sett alle kliniske symptomer på HD( iflg.veterinær, og hva jeg har lest meg til)men er ung (1 år) og har som sagt blitt rønget, og der er ingen funn.

Hva skjedde videre med din hund? Han er fin nå, sier du. Hva slags behandling?

Endret av Blåbær
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/3/2020 at 3:48 PM, Blåbær skrev:

Interessant å lese. Min har haltet på ene frembenet tidligere,  men det er veldig mulig at det overhodet ikke er relatert til dette.

Nå halter hun mest på ene bak, men som sagt innimellom på andre bakben. Ellers er symptomene mye like som det du beskriver. Begrenser seg ikke synlig i lek, men vil ikke gå særlig turer, og blir litt halt etter å ha gått litt. Aller mesti øyefallende er akkurat det at hun ikke setter benet nedi når hun reiser seg etter hvile. Avog til ser det ut til at hun vegrer seg for å sette begge bakben ned etter hvile. Men, så går det seg til, etter noen skritt,  som du sier. 

Har stort sett alle kliniske symptomer på HD( iflg.veterinær, og hva jeg har lest meg til)men er ung (1 år) og har som sagt blitt rønget, og der er ingen funn.

Hva skjedde videre med din hund? Han er fin nå, sier du. Hva slags behandling?

Ah okei! Min er HD fri, men symptomene hennes kan jo absolutt minne om HD ja. Min hadde ingen begrensninger på tur mens han var «syk», men det var de første skrittene eller feks hvis han skulle ut å tisse - da var han skikkelig halt. 

Etter røntgen og samtale med kirurg i Bergen ble vi enig om smertestillende (Neurontin og Metacam) og ro i fire uker. Deretter 5 minutter med opptrapping av tur hver uke. Har hatt to tilbakefall (skikkelig halt ol.) men da har vi gått tilbake på medisiner noen dager. Så har det roet seg. Nå er han med på stevner, fjellturer og trekker sykkel & meg i sele. Han blir aldri «friskmeldt» da vi ikke har fjernet det i nakken hans, men veterinær & kirurg er utelukkende positiv til at han har gått fra å være så halt til haltfri/symptomfri nå. Om det skulle blitt skikkelig galt igjen, så operer vi. Vil helst unngå det, da det er en ganske kritisk plass mtp nerver og den slags.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...