Stress..

[Ulvinne]

Jeg har alltid fått vite at riin,det var dominans,litt avhengig av situasjon selvfølgelig,men i 98% av tilfellene gjalt det dominans. Men nå er det visst stress det kommer av?

Og en hund som tygger på f.eks et bord den er understimulert,overstimulert?

Hvis bikkja rir nå så skal man ignorere den?

Hvis den "leke" biter skal man ignorere den?

Hvis den hopper mye er det fordi den er stressa.

Hvis den bjeffer mye er det fordi den er stresset.

Hvis den slikker mye er den stressa.

Hvis den ikke spiser maten sin er den stressa.

Hvis den faktisk spiser maten sin men i et høyt tempo er den også stressa.

Hvis den ikke står stille da den blir stelt f.eks er den stressa.

Sloss den mye med andre hunder er den stressa.

Altså: så godt som ALLE problemer en hund kan ha(det er langt fler en jeg har skrivi over her) skyldes stress?

Det kan ikke tenkes engang at en hund som hopper opp på et fremmed menneske og rir faktisk prøver og hevde seg? Det er bare nødt til og være stress??

Nå er jeg veldig veldig intressert i og høre teoriene her. For jeg har veldig vondt for og tro på dette.

[bardmand]

"Stress" er jo et veldig omfattende begrep, da, som kan forårsakes av mange ting, og derfor gi seg utslag i mange rare atferder - også hos folk. Synes ikke det er noe rart at det ofte dukker opp i diskusjoner om s.k. problematferd. Man er jo ikke kommet så mye lenger i analysen uansett - man må jo finne årsaken til at hunden stresser for å få gjort noe med det.

[TonjeM]

Stress regnes vel mer som et symptom enn en årsak til problemadferd?

Vedr ignorering - NEI IKKE ALL UHELDIG ADFERD SKAL IGNORERES - unnskyld skrikingen men det der med ignorering blir ofte svært misforstått! Står bikkja di' og spiser opp middagen din eller forsøker å drepe naboens barn eller biter i deg - så skal ikke det ignoreres i betydning man bare står der og lar bikkjeskinnet drive på! Eller dette med utidig bjeffing feks - man skal ikke ignorere bjeffing, for det er et selvforsterkende adferd, dvs bikkja har glede av bjeffingen og ved å bare la den holde på, så belønner den jo seg selv for ting vi ikke vil ha at den skal gjøre! Så uheldige ting som utgjør en fare eller som bikkja synes er helt topp, må man absolutt ikke bare passivt stå og se på (høre på..). Med ignorering i slike sammenheng menes at man ikke gir bikkja noen respons - hverken positiv eller negativ - man er nøtral. Derimot så sørger man jo for at den bryter den adferden. Hvordan man gjør det avhenger av situasjon, hunden som biter i deg feks - du går din vei eller viser den bort (uten å kjefte eller noe sånt, men lokker ikke eller koseprater heller - man skal være nøytral). Hunden som står og gafler i seg middagen oppå et bord - der og da løfter du/fører den ned selvfølgelig (forutsatt den ikke har bytteforsvar, med bytteforsvar blir det mer komplisert) - men du sier ikke et ord, tar ikke hardt i den etc.

Når det gjelder stress, så er det egentlig et ganske avgrenset sett av ting som man vil kalle stress. At det virker som alt kan tilordnes stress, kan det jo være flere grunner til. Feks at stress kanskje er et svært vanlig symptom hos mange hunder, eller at man egentlig ikke vet hva problemet er og bare kaller det for stress i mangel på noe bedre.. tja kommer ikke på fler i skrivende stund!

[Gry]

Stress dukker ofte opp som årsak eller symptom. Men stress er pr en definisjon alltid involvert i alle atferder. Andre definerer stress til å være noe som oppstår under dårlig velferd, når dyret har vært under konisk stress over lang tid.

Jeg skrev en oppgave om stress i 1998, da jeg studerte på HiNT. Den omhanlder ikke hund, men storfe og svin. Men selve stressbiologien er den samme. Se artikkelen her

[Edith Piaf]

Stress regnes vel mer som et symptom enn en årsak til problemadferd?

Vedr ignorering - NEI IKKE ALL UHELDIG ADFERD SKAL IGNORERES - unnskyld skrikingen men det der med ignorering blir ofte svært misforstått! Står bikkja di' og spiser opp middagen din eller forsøker å drepe naboens barn eller biter i deg - så skal ikke det ignoreres i betydning man bare står der og lar bikkjeskinnet drive på! Eller dette med utidig bjeffing feks - man skal ikke ignorere bjeffing, for det er et selvforsterkende adferd, dvs bikkja har glede av bjeffingen og ved å bare la den holde på, så belønner den jo seg selv for ting vi ikke vil ha at den skal gjøre! Så uheldige ting som utgjør en fare eller som bikkja synes er helt topp, må man absolutt ikke bare passivt stå og se på (høre på..).

Veldig enig med deg her Tonje!

Ignorering funker bare hvis vi har noe hunden vil ha.

Det er også noe mange tror at vi som driver klikkertrening gjør - ignorere alt mulig.

Som du beskriver ang bikkja på bordet - jeg som klikkertrener står ikke å ser på/ignorerer hvis hunden min står på bordet - og så klikker når den går ned... Nei, her er mye misforståelser ute og går ja.

mvh Edith Piaf

[TonjeM]

Ignorering funker bare hvis vi har noe hunden vil ha.

Det er også noe mange tror at vi som driver klikkertrening gjør - ignorere alt mulig.

Som du beskriver ang bikkja på bordet - jeg som klikkertrener står ikke å ser på/ignorerer hvis hunden min står på bordet - og så klikker når den går ned... Nei, her er mye misforståelser ute og går ja.

mvh Edith Piaf

Ja ikke sant Edith? Himmel så mange ganger man må forklare forskjellen.. og selv da skjønner ikke folk helt - man er fortsatt snillist og dott og lar bikkja sitte i førersetet.. Godt at man er en tålmodig sjel med elefanthud.. (!)

[Mud]

Stress dukker ofte opp som årsak eller symptom. Men stress er pr en definisjon alltid involvert i alle atferder. Andre definerer stress til å være noe som oppstår under dårlig velferd, når dyret har vært under konisk stress over lang tid.

Jeg skrev en oppgave om stress i 1998, da jeg studerte på HiNT. Den omhanlder ikke hund, men storfe og svin. Men selve stressbiologien er den samme. Se artikkelen her

Som mangeårig rotte eier så må jeg innrømme at jeg ble dypt stresset før jeg kom halveis i artikkelen din...

Synd, for svin er et av favorittdyrene mine og jeg hadde en gang et svin som led av stress og overdreven vokting.

[Ulvinne]

Nei,men jeg rpøver nå virkelig og forstå. Jeg synes jo det høres kjeme flott ut dette med ignorering og kun positivt. Det må jo være fantatisk herlig og ha et slikt frhold til hunden sin!

Jeg har klikkert trening for din hund boka her,men den omfatter ikke ALLE aspekter føler jeg. Derfor vil jeg gjerne vite hva som egentlig skjer. Og selv om jeg ja,føler det høres veldig ekstremt ut og la bikkja ri på deg,så ser jeg ingen grunn til at slike ting ikke fungerer på langsikt. Jeg forsøker bare og lære så mye som mulig. Jeg dømmer ikke før jeg KAN en sak:)

[TonjeM]

Nei,men jeg rpøver nå virkelig og forstå. Jeg synes jo det høres kjeme flott ut dette med ignorering og kun positivt. Det må jo være fantatisk herlig og ha et slikt frhold til hunden sin!

Jeg har klikkert trening for din hund boka her,men den omfatter ikke ALLE aspekter føler jeg. Derfor vil jeg gjerne vite hva som egentlig skjer. Og selv om jeg ja,føler det høres veldig ekstremt ut og la bikkja ri på deg,så ser jeg ingen grunn til at slike ting ikke fungerer på langsikt. Jeg forsøker bare og lære så mye som mulig. Jeg dømmer ikke før jeg KAN en sak:)

Skjønner veldig godt hva du mener Ulvinne - og det med klikker kan forvirre en - man skjønner jo oppsettet men så gjør bikkja noe gærnt og så har man ikke kommet langt nok i klikkertreningen til at den kan stoppes vha en kommando! Og hva gjør man da? Faller tilbake på gamle vaner og ødelegger treningen?

For å begynne med kommandoen "nei" feks - svært viktig å kunne stoppe bikkja ikke sant? Har du lært hvordan man innlærer en positiv nei? Jeg vet ikke om noen bruker klikekr til denne kommandoen, men det er altså ikke nødvendig. Det er litt ulike fremgangsmåter, feks kast en godbit gulvet rett ved foten din. Når hunden prøver å ta den dekker du den kjapt til og sier "nei" (på vennlig og bestemt måte, ikke noe mykt og kosete eller noe slikt, bare et greit tydelig nei som hunden vil kunne kjenne igjen i alle situasjoner). Vent til hunden gir opp å ta godbiten, så kan du enten gi den en godbit - eller la den få godbiten under foten din (her går noen ganger diskusjonene høyt - om man skal la hunden få godbiten under foten eller ei.. jeg bruker begge varianter jeg - er et poeng at hunden ikke skal vite hvor godbiten kommer fra slik at den ikke låser seg i forventning). Etterhvert vil ikke hunden prøve å ta godbiten en gang når du sier nei - og da skal det selvfølgelig belønnes godt! Så gjør du det vanskeligere etterhvert, gjenta en del ganger og det tar ikke mer enn en dag eller 2 å lære hunden en "positiv nei".

Når det gjelder riing, så er heller ikke dette en adferd som skal ignoreres. Selvfølgelig stopper man hunden fra det - men igjen - i den "positive verden" straffer man ikke med å kjefte eller ta hardt i, man fjerner hunden uten å gi den noe som helst antydning om at man er blid eller sint - nøytral er clouet! Helst søker man mest mulig å unngå situasjonene hvor hunden gjør noe galt, feks man lar ikke middagen sin stå på bordet ubevoktet slik at hunden kan få tak i det.. ikke før man vil begynne å trene hunden på å ikke ta ubevoktet mat. Og da foregår det kontrollert slik at hunden ikke får sneket seg til maten og belønnet seg selv. Hvis hunden rir i bestemte situasjoner, så sørger man for at enten oppstår ikke de situasjonene eller at hunden er forhindret fra å ri (feks ha den i bånd).

Tar litt tid å få taket på dette, men etterhvert så oppdager man at tankegangen sklir inn og man blir forutseende og forebyggende og til slutt så går det veldig greit!

[Mud]

Nei,men jeg rpøver nå virkelig og forstå. Jeg synes jo det høres kjeme flott ut dette med ignorering og kun positivt. Det må jo være fantatisk herlig og ha et slikt frhold til hunden sin!

Jeg har klikkert trening for din hund boka her,men den omfatter ikke ALLE aspekter føler jeg. Derfor vil jeg gjerne vite hva som egentlig skjer. Og selv om jeg ja,føler det høres veldig ekstremt ut og la bikkja ri på deg,så ser jeg ingen grunn til at slike ting ikke fungerer på langsikt. Jeg forsøker bare og lære så mye som mulig. Jeg dømmer ikke før jeg KAN en sak:)

Jeg fikk Loke 14 mnd gammel.Da hadde han bodd 4 forskjellige steder og lært seg masse ugang.Vet ikke om du kjenner til rasen, men altså -en belger trenger stimuli.Og Loke trenger mye stimuli.Ingen hadde lært han "sitt" engang,de hadde heller syklet,svømt, jogget med han i et slags tappert forsøk på å få han sliten nok til å bli levelig å ha i hus.(det gikk jo selvfølgelig ikke..) Han dreiv meg nesten til vannvidd den første tiden med "valpebiting" og å henge seg fast i klærne mine som en annen forvokst trassen valp.

I tillegg hadde han den uvanen at han knurret og snappet eller kløyp hvis han ikke fikk viljen sin.(og tusen andre uvaner selvfølgelig, man er da kreativ)

Nå 6 måneder etterpå har jeg en relativt veloppdragen (relativt -han er jo unghund..) ung herremann med et passe høyt stressnivå og som er behagelig å ha i hus.Og det har jeg ikke oppnådd med bare ignorering selv om jeg klikkertrener.

Det gjelder å hele tiden være i forkant av hunden og å planlegge litt hva som kan skje.Å vite hva som er forsterkende for akkurat din hund og å kunne kontrollere hundens tilgang på det.

Eks:hver gang jeg skulle ta på Loke sele for å gå tur stresset han seg opp og beit villt rundt seg i både meg og selen.Da gikk jeg bare rolig ut av gangen og lot han bli der alene et par sekunder før jeg prøvde igjenn.Han fikk/får aldri gå igjennom en dør før han sitter pent i ro.

Når han plutselig begynnte å gneldre meg i ansiktet når han ikke fikk komme opp i sofaen så måtte han på gangen en kort stund.

Når han beit seg fast i klærne mine på tur dro jeg han bort til nærmeste tre e.l og bandt han fast der og "gikk i fra han" et par sekunder.

Knurring og glefsing ignorerte jeg totalt,dvs jeg fortsatte ufortrødent med å nekte han tilgang til fòrsekken eller å børste han.

Han prøvde en gang å ri på meg når han lå i sengen min -det var sannsynligvis stress,han var nemlig akkurat omplassert for andre gang på like mange uker,men uansett ikke lov- da reiste jeg meg opp og geleidet han ned fra sengen.Ingen kjefting eller straff, men heller ingen aksept.

Det er nemlig fullt mulig å være vennlig OG bestemt...